Valgdeltakelsen var 80,2.

DLF- Det Liberale Folkeparti
ALP- Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter og
offentlige inngrep.
SV- Sosialistisk Valforbund, sammensatt av SF, AIK (arbeidernes
informasjonskomite, folk fra Arbeiderpartiet som brøt ut på EEC- saken),
NKP og uavhengige sosialister.


Det ble stilt Borgerlig Fellesliste i 10 fylker med en mandatgevinst på 10 mandater.
Valget gir et sosialistisk flertall på 78 mandater (Arbeiderpartiet 62 pluss Sosialistisk Valgforbund 16) mot 77 ikke-sosialistiske (inklusive fire representanter for Anders Langes Parti)
Det er å bemerke når det gjelder stortingsvalget i 1973 at flere nye partier stilte til valg. Oppslittingen skjedde både på borgerlig og på sosialistisk side. Ialt 16 partier forelå da valgdagen kom. Oppdelingen i så mange nye partier skyldtes først og fremst striden i EF-saken, som dels skapte splittelse, dels dannet grunnlag for nye grupperinger. Dessuten virket trolig også den mer flytende politiske situasjon i Norge inn. Etter mange år med et stabilt regjeringsflertall i Stortinget, kom norsk politikk inn i en periode med skiftende mindretallsregjeringer og oppløsningstendenser.
Den første nye partidannelse fant sted etter det dramatiske landsmøtet i Venstre høsten 1972, hvor EF-striden var hovedårsaken til at Venstres formann, Helge Seip, med følge av bl.a. den tidligere partiføreren Bent Røiseland og mange av dem som tilhørte det såkalte "Røiseland-Venstre", brøt med partiet og dannet sitt eget nye parti, først med navnet "Folkepartiet Nye Venstre", senere med Det Nye Folkepartiet som partinavn.
Et politisk parti av en helt annen karakter og av nokså ukjent type i Norge fremsto nokså uventet da et mangeårig one-man-show i norsk politikk, Anders Lange, dannet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter og offentlige inngrep. Partiet, som fikk en meget original oppbygning, ble oppfattet som en parallell til det danske "Fremskridtspartiet".
På den sosialistiske fløy ble det dannet et nytt kommunistisk parti, Arbeidernes Kommunistparti marxist- leninistene, som gikk til valg under navnet Rød Valgallianse - sammensatt av marxist- leninister og uavhengige sosialister. Videre ble det dannet en allianse på venstresiden - Sosialistisk Valgforbund, på grunnlag av Sosialistisk Folkeparti, Norges Kommunistiske Parti og motstandere av norsk medlemskap i EF, ikke minst fra AIK, Arbeidernes Informasjonskomite.
I tillegg til dette kom en serie småpartier, for enslige, med sikte på å gi kvinnene større politisk innflytelse og andre siktemål. En rik partiflora forelå dermed ved stortingsvalget, noe som ble beklaget av de etablerte partier, naturlig nok.