|
DNA- Det Norske Arbeiderpartiet.
BP- Bondepartiet
NKP- Norges Kommunistiske parti
Krf- Kristelig Folkeparti
Det nye ved dette valget var at Norges Kommunistiske Parti kom tilbake så sterkt, og at Kristelig Folkeparti ble et landsdekkende parti. Som i de fleste Europeiske land, gikk valgoppslutningen til venstre nå, i forhold til før krigen. Arbeiderpartiet fikk rent flertall, men hadde i NKP fått en reell konkurrent til arbeiderstemmene. Det ble foran valget gjort forsøk på å samle de to partiene, uten å lykkes.
Enestående for valget var at alle partiene hadde samlet seg om Fellesprogrammet, om gjenreisning av landet, og valgkampen er blitt kalt den mest saklige i moderne tid. Både Venstre, Høyre og Bondepartiet gikk tilbake i oppslutning ved valget. Av disse slet Bondepartiet mest. Quisling hadde tross alt vert minister i Bondeparti- regjeringen frem til 1933, noe folk husket. Dessuten ble Jens Hundseid, lederen i Bondepartiet 1930 - 1938, dømt for landsvik. Venstre hadde nå fremstredende folk fra Heimefronten med seg i valgkampen, og ble skuffet over tilbakegangen ved valget.
Samlingsregjeringen ble avløst av en ren Arbeiderpartiregjering med Gerhardsen som statsminister.
Arbeiderpartiet hadde en prosentvis tilbakegang på 1,5% sammenlignet med valget i 1936. Partiet tapte velgeroppslutning i byene til fordel for NKP. I Oslo gikk Arbeiderpartiets velgerandel tilbake fra 51,3% til 40,2 %. Partiet hadde en ganske klar fremgang i landdistriktene og langs kysten.
|
