Grunnlovsendringer.
Hvordan endres Grunnloven?
I paragraf 112 finner vi prosessen beskrevet :
Den tar sikte på at endringer i Grunnloven skal være nøye overveiet. Forslag til grunnlovsendringer skal være satt frem på 1ste, 2dre, eller 3dje Storting (dvs de første tre årene et Storting er valg for). Så skal forslagene "hvile", dvs det er ikke tillatt å sette frem nye forslag i siste stortingsår før valget og alle fremsatte forslag skal offentliggjøres fordi det har vært vanlig praksis at Stortinget enten vedtar eller forkaster grunnlovsforslag - og ikke foretar endringer i forslagsteksten - blir ofte det samme forslag fremsatt og praktisert i flere varianter.
Etter valget er det opp til det nye storting å vedta eller forkaste grunnlovs-forslagene med 2/3 flertall i samlet Storting. Betydningen av dette er at folket i valg skal ha mulighet til å si sin mening og for eksempel velge stortingsrepresentanter som står for det ene eller annet syn i disse spørsmålene. Det er like vel sjelden at forslagene til grunnlovsendringer står sentralt i valkampen.
Det nye storting står likevel ikke fritt i å vedta hvilket som helst forslag til endring. Alle endringer må være i tråd med Grunnlovens prinsipper og 'ånd' heter det i § 112. Ingen annen statsmakt kan likevel hindre Stortinget med 2/3 flertall å vedta endringer i Grunnloven. Ønsker for eksempel 2/3 av Stortinget å innføre republikk i Norge i stedet for kongedømme, kan den gjøre det i et enkelt vedtak. (Se forslaget nedenfor)
Dette er forsiden på de grunnlovsforslag som 'hvilte' over Stortingsvalget i 2001, samt innholdsfortegnelsen over alle forslagene. Vi har nå gleden av å presentere alle forslagene i fulltekst: