Elverumsfullmakten:

Presidenten: Det er en given ting at når Stortinget har vedtatt disse, viktige avgjørelser, er det umulig for Stortinget å føre en ambulerende tilværelse i denne overordentlig usikre tid. Det vil derfor, forekommer det meg, være naturlig at Stortinget gir Regjeringen en generalfullmakt til, inntil det tidspunkt kommer da presidentskapet i overensstemmelse med Regjeringen innkaller Stortinget til møte igjen, å vareta rikets anliggender, med Stortingets fullmakt til å treffe de nødvendige avgjørelser og beføyelser.

Statsminister Nygaardsvold: De tre menn får De peke ut selv.

Presidenten: Ja, det får man jo da drøfte, det behøver ikke å gjøres nå på stedet.

Lykke: Jeg var av de uheldige som gikk feil, og kom nettopp inn og hørte at mitt navn ble nevnt i forbindelse med forhandlingskomiteen.

Presidenten: Det er vedtatt.

Lykke: Jeg trodde man pleide å bli spurt før man ble foreslått.

Presidenten: Det er ikke helt avgjørende i denne tid. Det viktige er å få valgt de menn som man mener er skikket til å gjøre dette, og som har den fornødne erfaring og de fornødne forutsetninger for det. Presidenten har altså foreslått at Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å vareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og framtid.

Førre: Jeg vil spørre hvilken hjemmel man har i Grunnloven for en sådan beslutning. Jeg går ut fra at den er der, men jeg vil spørre hvilken paragraf det er

Stray: Det gir seg av seg selv, for vi har en bestemmelse om at Regjeringen kan gi provisoriske anordninger i det tilfelle Stortinget ikke er samlet. Det er den samme fullmakt vi gir nå.

Førre: Hvis Regjeringen har den fullmakt, behøver den ikke få en ny.

Getz: Fullmakten ligger i situasjonen, vi kan ikke begynne å granske etter paragrafer.

Presidenten: Det er en helt riktig bemerkning, og Stortinget bekrefter alene ved sin beslutning den generelle adgang til å gi provisoriske anordninger som Regjeringen har i den tid da Stortinget ikke er samlet. Jeg går ut fra at Stortinget da vil spre seg, og at de enkelte representanter vil dra herfra i morgen, eller når de finner det ønskelig, til sine hjemsteder eller dit hvor de ønsker å dra, og at man så ad offisiell kunngjørings vei eventuelt vil bli innkalt til nytt møte, men anser det også naturlig at de enkelte grupper, forinnen de drar herfra, utpeker hver et par særlige tillitsmenn som Regjeringen kan innkalle til drøftelser, uten at det hele storting blir innkalt.
[…]

Statsminister Nygaardsvold: Jeg må få lov til å takke for den tillit som vises Regjeringen ved de beslutninger som er fattet nå, men det er en tung tillit, og jeg hadde ikke trodd at jeg skulle opplevd det. Men man får jo sette ryggen til så langt man orker Jeg lover meg mye - enskjønt det er ikke riktig som jeg tenkte meg det - av de råd og den veiledning som gis av de tre menn fra de forskjellige andre partier som blir pekt ut for å delta i regjeringsarbeidet som statsråder, og jeg lover meg også mye av de menn som her er pekt ut, og som kanskje av forskjellige grunner måtte suppleres fra forskjellige partier, til regjeringsarbeidet. - Jeg ser pessimistisk på hele vår militære stilling, jeg tilstår det. Det var forskjellige grunner, familieforhold ol. som kanskje gjorde at jeg så mer pessimistisk på mitt arbeid. Men jeg må tilstå, at etterat jeg har opplevd at vi skulle få en Kuusinen-regjering her i landet, er jeg stemt for, at selv om d e n   n o r s k e  r e g j e r i n g  m å   g å   o v e r   i  S v e r i g e, så får vi forsøke å holde regjeringsnavnet oppe. Det kan kanskje hende at det ikke blir så mye praktisk arbeid å gjøre, men vi får holde navnet og regjeringsfanen oppe og vente på bedre tider Jeg vil be dere stortingsmenn, når dere nå reiser hjem, å ta med også en hilsen til folket, at det er harde og bistre tider, bistrere enn noen gang før i vår historie kanskje, men jeg har en følelse av at folket står sammen med oss i det vi vil, nemlig et fritt Norge. Og gjør de det, så håper jeg på en lykkelig utgang av det forferdelige som vi nå opplever.
[…]