Forord Å utgi et stort oppslagsverk lå naturlig i forlengelsen av Pax forlags historie. Med unntak av Arbeidernes leksikon har kunnskapsverk og leksika hittil nesten utelukkende vært et borgerlig foretagende. Med PaxLeksikon har vi ønsket å bryte dette herredømmet over kunnskapsformidling og informasjon. Spørsmålet om herredømme og makt over utviklingen avgjøres også av hvem som får definere hva som er god eller dårlig kunnskap, av hvem som gir informasjoner og av hvem som former våre forestillinger om virkeligheten. PaxLeksikon er nytt i hele sitt opplegg. Alle artikler er skrevet for dette leksikonet. Det er et politisk leksikon, ikke et leksikon for konversasjon. Størsteparten av artiklene er lengre og utdypende behandling av emner. Den alfabetiske inndelingen er brukt til å skape oversikt og anvendelighet. Men istedenfor den leksikalske oppstykking av kunnskap har vi satset på analyse og sammenheng, istedenfor såkalt "objektivltet" på stiliingtaken, perspektiv og kritisk forståelse. Redaksjonen har arbeidet ut fra et syn som er sosialistisk, feministisk og internasjonalt orientert. Vi har ønsket å framstille vesentlige sider av maktforholdene i samfunnet, motsetninger mellom samfunnsklasser, sosiale og økonomiske forhold, urett og undertrykking, og belyse samfunnsutviklingen i internasjonal sammenheng. Siktemålet har vært praktisk og politisk: et ønske om forandring. Dette perspektivet har selvsagt også satt sitt preg på oppfatningen av hva som er aktuell og relevant kunnskap. Slik har vi ofte funnet det riktig å gå på tvers av de etablerte fagområdene og trekke inn tema som ellers oppfattes som upolitiske og private: dagliglivsfenomener, barn, fritid, seksualitet, osv. Det kanskje overraskende og uvante valget av oppslagsord er preget av den nye kvinnekampens problemstillinger. Men det er også frukt av den generelle målsettingen for arbeidet med leksikonet: å finne innfallsvinkler til historien og samfunnet slik den ser ut nedenfra, fra de undertrykte gruppenes perspektiv. Produksjonen av et seks binds leksikon stiller store krav til økonomiske ressurser og teknisk apparat. PaxLeksikon ville ikke latt seg realisere uten innsatsen fra et stort antall medarbeidere, som alle har arbeidet vederlagsfritt. Over fire hundre forfattere borger for solid fagkunnskap. Mange av bidragsyterne er framtredende forskere innenfor sine fagområder, mange andre står sentralt innenfor den organiserte arbeider- og kvinnebevegelsen, eller i det antiimperialistiske og økopolitiske arbeidet på venstresida. En viktig forutsetning for leksikonet utgjør de siste ti til femten års utvikling i forskningsmiljøene og utdanningsinstitusjonene, der en ny forståelse av samfunnet og vitenskapens rolle er vokst fram. Den fruktbare vekselvirkningen mellom erfaringer høstet i det praktisk politiske arbeidet og en kritisk analyse av historien og dagens samfunnsforhold, har gitt spennvidden i tilnærmingsmåter og skrivemåter. Selv om siktemålet har vært klart definert og redaksjonen har hatt et felles utgangspunkt, er det ikke gjort forsøk på å bestille ett enhetlig politisk eller teoretisk syn i alle bidragene. Den enkelte forfatter har stått fritt til å uttrykke sine vurderinger og å gi dem sin form. Redaksjonen har ansvaret for den redaksjonelle planen, valg av stikkord og prioritering av emner. Dessuten har den vurdert artiklenes saklige og faglige kvalitet. Det er tatt sikte på å dekke alle aktuelle fagområder og politiske spørsmål. Leksikonet har artikler om alle norske fagforbund, alle norske fylker og næringer og om de største norske og flernasjonale industriforetak. Det inneholder en oversikt over tilgjengelige nøkkeldata for alle land i verden, med særlig vekt på politisk og sosial historie I etterkrigstida. For biografier er det foretatt et bevisst og snevert utvalg. Bare de biografier er med som enten kan belyse viktige trekk ved en politisk bevegelse, sosialhistorie eller politisk historie. Leksikonet inneholder artikler både på nynorsk og bokmål. Dette var det eneste alternativet til å gi det ut både i en bokmåls- og i en nynorskutgave. Det er heller ikke gjort forsøk på å normallsere forfatternes språkform, men i oppslagsord og register er det tilstrebet en enhetlig form. Hans Fredrik Dahl  Irene Iversen  Tor Inge Romøren  Mariken Vaa  Jon Elster  Siri Nørve  Rune Slagstad