Slik brukes PaxLeksikon Oppslagsord som består av flere ord, er ordnet som om det var ett ord. Eks.: Andresens Bank står etter Andre Internasjonale og foran Andre verdenskrig. Ord med aa er alfabetisert på a dersom uttalen er a. Eks.: Aalto står etter AA, foran Å bort. Bokstaven ä er alfabetisert sammen med æ, ö sammen med ø og ü sammen med u. Tall i oppslagsord blir alfabetisert som om de var skrevet med bokstaver. De fleste navn med artikkel står på egennavnet, men amerikanske navn står oftest på artikkelen. Eks.: Beauvoir, Simone de, men Du Pont de Nemours; De Leon, Daniel. Valg av stikkord Der hvor flere stikkord er mulig, settes artikkelen på det mest brukte. Eks.: Forente Nasjoner. Se FN. Men NNN. Se Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Norsk. Ord som har bestemt eller ubestemt artikkel, er plassert på første hovedord. Eks.: Andre verdenskrig; Lægeforeningen, Den norske. Alle fagforbund er plassert på yrkesbetegnelsen. Eks.: Urmakersvenneforbund, Norsk. Norske Institusjoner eller organisasjoner sammensatt med "Norsk" eller "Norges" er satt på den mest brukte betegnelsen. Eks.: Norges Industriforbund, men Lægeforeningen, Den norske. Organisasjoner er oppført på forkortelsen der hvor det er mest brukt. Eks.: Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF. Se AIK. Henvisninger - viser fra ord som ikke har egen artikkel til en artikkel som behandler emnet. Eks.: Colbjørnsen, Ole. Se "Hele folket i arbeid". - viser fra bokmålsord til et nynorskord når artikkelen står på nynorsk og kommer på en annen plass i alfabetet enn bokmålsordet ville gjort. Eks.: Enevelde. Se Einvelde. - viser til mest brukte ord fra alternative former. Eks.: Arbeiderkomitéen mot EEC og dyrtid. Se AKMED. - brukes ved sammensatte betegnelser, der leseren kan tenkes å slå opp på et annet ord. Eks.: Folkeaksjonen Fram tiden i våre hender. Se Framtiden i våre hender. Kryssreferanser Etter artiklene vil en svært ofte finne henvisning til andre artikler som utdyper emnet, på denne måten: Se også: Bevisstgjøring, Flat organisering, Feminisme. Alfabetisk register Et alfabetisk register i bind 6 (i nettutgaven som eget oppslag) omfatter en mengde navn, begreper og betegnelser som forekommer i artiklene, men ikke er egne oppslagsord. Her står også synonymer for oppslagsordene og gamle betegnelser (f.eks. på land: Formosa, se Taiwan). Emneoversikt I tillegg inneholder bind 6 (i nettutgaven som eget oppslag) en alfabetisk oversikt over de emne- og fagområder som leksikonet dekker, med henvisning til artiklene i leksikonet. FORKLARINGER TIL DATA FOR LAND Hovedkilde for de data som er gjengitt i oversikten for hvert av alle verdens land har vært statistikk fra FN. I denne statistikken er det til dels betydelige rom for feil, bl.a. pga. mangelfull registrering og innrapportering av informasjoner fra de enkelte land. Videre må en regne med visse feilkilder ved at noen av de forholdene det gis opplysninger om blir definert ulikt i statistikken fra land til land. Ettersom tall og prosenter kan ha feil, må det framlagte datamateriale ikke leses for bokstavelig. De tallene som blir presentert er heller ikke ment å være noe annet enn en slags grov angivning av visse trekk ved landene i verden. Stort sett er tallene for de utviklede industristatene mer pålitelige enn tilsvarende data fra utviklingsland. Et siktemål med oppstillingen har vært å gjøre den så enkel og oversiktlig som mulig. Bruk av fotnoter og henvisninger er derfor skåret ned til et minimum. ønsker noen å trenge dypere ned i statistikken, anbefales det å bruke kildematerialet. Definisjon av land Den definisjon av "land" som er benyttet i oversikten over alle verdens land er dessverre temmelig innviklet. Den lyder: "Med et land vil vi forstå enhver sjølstendig nasjon og ethvert uavhengig administrert territorium med fastboende befolkning som enten defineres som sjølstendig av moderlandet eller ikke ligger rett inntil moderlandet." Kravet om fastboende (eller heimehørende, innfødt) befolkning utelukker Svalbard og Antarktis, mens for eksempel Grønland er med. Kravet om uavhengig administrasjon gjelder situasjoner hvor to kolonler ligger like ved siden av hverandre og administreres av samme kolonimakt, men som atskilte områder. Et eksempel er de britiske koloniene i Det karibiske havet, som derfor alle er med. Erfaringen fra avkoloniseringen de siste 15-20 åra tyder på at de oftest blir egne stater når de oppstår sjølstendig, og at de fleste forsøk på sammenslåing i første omgang vil slå feil. Derfor er det rimelig å la dem opptre hver for seg, sjøl om antallet "land" i verden dermed blir høyere enn vi er vant til. For det tredje kreves det at en avhengig stat ikke skal ligge inntil moderlandet. Denne begrensningen utelukker de baltiske land og Skottland og Wales fra listen. Den var nødvendig fordi antallet tvilstilfelle ellers ville bli overveldende, Imidlertid er noen slike grensestater med (Sikkim, Bhutan, Puerto Rico) i tilfelle hvor de av "moderlandet" defineres som sjølstendig stat. To vanlige kjennetegn er her ikke blitt anvendt for å avgrense antall land: 1. Det er ikke noen nedre grenser for befolkning. Minste "land" som er med er Johnston-øya (ca. 160 innbyggere). 2. Det er ikke avgjørende om avhengige land administreres som en del av moderlandet, såfremt de ikke ligger rett inntil det. Guam er en del av USA, mens Pacific Islands (Mikronesia) er et mandatområde; Macao er en portugisisk provins, akkurat som Algerie i sin tid var et departement i Frankrike. Alle er med i vår oppstllling. Hvis derimot et område tilhører et annet land og bdde inngår som en administrativ del av det andre landet og ligger i umiddelbar geografisk nærhet og ikke defineres som en separat enhet, da er det ikke tatt med som særskilt land. Dette utelukker Alaska og Hawaii fra listen over "land", men ikke Puerto Rico. Sjølsagt er det ennå tvilstilfelle. Men det antall land vi har kommet fram til, overensstemmer godt med det FN legger til grunn for sine statistiske publikasjoner. Etter dette er det 214 land i verden, når både nasjoner (uavhengige land) og territorier (kolonier, mandatområder, oversjøiske provinser, etc.) er regnet med. Sjølstendighet I oppstillingen skiller vi mellom 1. sjølstendige land, 2. avhengige områder og 3. land med tvetydig status. For den første gruppen har vi tatt med årstallet for når den politiske sjølstendigheten ble oppnådd eller statsdannelsen i dens nåværende form ble grunnlagt. I de tilfelle hvor dette ikke kan fastsettes entydlg eller sikkert, og landet i alle fall har vært sjølstendig siden før Wienerkongressen i 1815, har vi stedet for årstall satt "lang sjølstendighet". I noen andre tilfelle har vi satt to årstall, der politisk sjølstyre ble innført i etapper. I den andre gruppen har vi her for hvert enkelt område anmerket avhengighetsforholdet. I parentes er angitt hvem "kolonimakten" er. For land med tvetydig status har vi i artikkelen om landet eller ved hjelp av fotnoter beskrevet hva tvetydlgheten består i. Politisk system Følgende betegnelser er benyttet: - Folkedemokrati - Parlamentarisk demokrati - Ettpartisystem (enten bare ett tillatt parti (Angola) eller det ene partiet er nedfelt i forfatningen (Burma)) - Topartisystem (enten bare to eksisterende partier eller to partier som dominerende tendens) - Militærdiktatur - Fascistisk militærdiktatur - Presidentstyre (ingen partier) - Kongedømme (ingen partier) - Sjeikdømme (ingen partier) - Sultandømme (ingen partier) Største språkgruppe Dette kjennetegnet gir andelen av befolkningen som tilhører det språklige flertallet. Språket er et av de viktigste kulturelle trekk ved et folk. Disse tallene sier i seg sjøl ikke noe om samfunnets institusjoner, om de f.eks. gir muligheter for mindretallet så vel som for flertallet til å utfolde seg. Oppgavene bygger på folketellinger, slik at det må tas sterke forbehold for noyaktlgheten. Tallene er også ganske gamle, men endrer seg noe mindre over tid enn en del andre data om befolkningsforhold. Folkemengde i 1973 Data over befolkningsforhold har betydelige feilkilder ved seg, og en må derfor regne med en viss usikkerhet i anslagene for folkemengden. FN regner med feilanslag fra 1% i land med folketelling hvert 10. år (f.eks. Norge), til 10-20% i land hvor tallet bygger på gjetning, eller grunnlaget for anslaget for folkemengden er usikkert. Årlig vekst i folkemengden 1970-73 Årlig vekst i nasjonalprodukt pr. innb. 1970-74 Betydningen av vekst i den totale produksjonskapasiteten (som Bruttonasjonalproduktet gir en pekepinn på) og den gjennomsnittlige velstand (Nasjonalprodukt pr. innbygger) er åpenbar. Mer omstridt er befolkningsvekstens betydning, spesielt i forbindelse med økonomisk vekst. Siden en raskt økende befolkning svekker veksten i nasjonalprodukt pr. innbygger, synes befolkningsvekst å være en negativ faktor. På den annen side har land som Japan og Australia like til det siste hatt en kraftig befolkningstilvekst samtidig med økonomisk vekst. Spørsmålet kan i alle fall ikke ses uavhengig av hvilke muligheter et land har til ekspansjon innad. Dette henger bl.a. sammen med befolkningstettheten og mengden av uutnyttede naturreserver i landet sjøl. Jordbruksareal pr. innbygger Dette sier noe om landets muligheter for sjølberging når det gjelder jordbruksvarer. Med jordbruksareal menes: Dyrket land, eng og beitemark, frukt- og grønnsakhager, vinmarker m.m. I denne sammenheng må en sjølsagt være klar over at forskjeller i klima har stor innvirkning på produktiviteten for flere typer jordbruksvarer. Mens vi her i Norge høster korn en gang i året, kan en i flere sydlige land høste dobbelt så mye i løpet av året. Vi må regne med rom for ganske store feil i tallene for jordbruksareal. Nasjonalprodukt (NP) pr. innbygger Nasjonalljroduktet (NP) er det vanligste målet for et lands økonomiske styrke eller produksjonskapasitet. Det uttrykker verdien av den totale produksjon av varer og tjenester i et land, uansett eierforhold. En rekke problemer oppstår ved internasjonale sammenllkninger som gjør bruk av dette målet. Et problem er at alle beløp må overføres til samme måleenhet, f.eks. dollar (amerikanske). En nytter da den offisielle kjøpekursen, som imidlertid sjelden er den samme som den reelle kjøpekraften for de forskjellige valutaer. En del land har også ustabile valutakurser. Den største svakheten er likevel at varer og tjenester som ikke omsettes i markeder, ikke inngår i landenes regnskapsførsel. Dette medfører f.eks. at husmødres (evt. husfedres) arbeid i heimen ikke er med, heller ikke verdien av jordbruk til egen husholdning. Ikke minst problematisk er sammenllkninger mellom industrialiserte og ikke-industrialiserte land, og mellom land med markedsøkonoml og land med sentralt planlagt økonomi (sosialistiske land). Inflasjonsrate i 1975 Inflasjonsraten gir uttrykk for den prosentvise hevingen av det generelle prisnlvået i løpet av et år. En vesentlig ulempe ved inflasjonen er at den virker til å omfordele inntekt, til fordel for dem som har netto gjeld og til ulempe for dem som er nettofordringshavere. Videre vanskeliggjør inflasjonen økonomisk planlegging for bedrifter og offentlige myndigheter. Inflasjonen kan også skape problemer for et lands utenriksøkonomi. Imidlertid synes debatten om inflasjonen i Norge - og for den vestlige verden for øvrig - å ha antatt vel dramatiske former. Inflasjonsproblemet blir langt mer alvorlig når prisstigningen tar fullstendig overhånd, som f.eks. i Tyskland på slutten av 1920-tallet, eller i vår tids Chile, der inflasjonen i 1975 nesten nådde 400 %. Sysselsatte i primærnæring (jordbruk, fiske osv.) Sysselsatte i industri Sysselsatte i handel og tjenesteyting I statistikken over sysselsetting må en regne med betydelige muligheter for feil. Dessuten kan tall fra forskjellige land ikke uten videre sammenliknes direkte. Det anbefales derfor bare å foreta "grovere" sammenlikninger. For mange land blir ikke summen av de tre hovedgruppene 100 %. Dette skyldes at noen land holder enkelte grupper, som f.eks. militært personell, arbeidsledige mm. utenfor denne statistikken. Yrkesaktivitet Kvinneandel av yrkesaktiv befolkning "Yrkesaktivltet" er i de fleste tilfelle definert som den del av befolkningen i aldersgruppen 15-65 år som er sysselsatt i inntektsgivende virksomhet regnet i prosent av den totale befolkning i samme aldersgruppe. Av dette følger at "Kvinneandel av yrkesaktiv befolkning" blir den andelen (i prosent) som kvinner i inntektsgivende virksomhet utgjør av den yrkesaktive befolkning i alderen 15 - 65 år. Sammenlikninger mellom forskjellige land må foretas noe forsiktig, dels fordi definisjonene som brukes i de ulike land varierer, dels fordi en for mange land må regne med at registrering og rapportering har vært mangelfull. Eksportensidighet/Største eksportvaregruppe Dette kjennetegnet sier noe om hvor avhengig et land er av eksport av én bestemt vare (eller gruppe av varer). Det generelle bildet er at utvlklingsland har en mye større ensidighet i sammensetningen av eksporten enn industrialiserte land. U-landenes eksport består ofte av (dårlig betalte) råvarer, mens i-land vesentlig står som eksportører av (godt betalte) bearbeidede varer. Eksporttallene er fra 1972. Tallene representerer den andel av den totale eksportverdien som utgjøres av én enkelt vare (eller varegruppe). Følgende utvelgingsregel er benyttet: Normalt er bare den viktigste eksportvaren valgt ut. Men hvis to varer til sammen utgjør mer enn 50 % av eksportverdien - og ingen av dem utgjør mindre enn 10 % - er begge varene ført opp. Viktigste handelspartner Tallene representerer den prosenten av et lands totale handel (eksport + import) som går med a) ett enkelt annet land, når dette andre landet står for mer enn 35 % av det første landets totale handel, eller b) en gruppe land (i-land, u-land, sosialistiske land) når kravet under a) ikke er oppfylt. Energibruk pr. innbygger Tallene for energibruk omfatter både kull, gass, olje, atomkraft og elektrisk strøm produsert ved vannkraft. Alt er regnet om til én enhet for energi, kilogram kullekvivalent (kke). Land som topper listen er en blanding av land med sterkt utbygd industri og land hvor klimatlske forhold nødvendiggjør en høy energibruk. Følgende oppstilling viser hvordan energibruken er fordelt mellom noen grupper av land i verden: Utviklete land med markedsøkonomi: 6 531 kke Sosialistiske land i Øst-Europa: 1 908 kke Utviklingsland: 388 kke Tallene gjelder 1973 og er gjennomsnittsstørrelser. I vår vestlige verden lå i 1973 USA på topp med en gjennomsnittlig energibruk pr. innbygger på 11 897 kke. I Øst-Europa toppet Tsjekkoslovakia med 6817 kke, mens gjennomsnittet for land i Sør- og Sørøst-Asia lå på 258 kke pr. innbygger. Del av befolkningen bosatt i storbyer Det er vanskelig å finne pålitelige og omfattende opplysnlnger om urbanisering. Dette skyldes vesentlig mangelfulle og foreldete opplysninger om byenes innbyggertall. De dataene vi har benyttet er gamle, men til gjengjeld er de fra samme år, nemlig 1960. Med storby mener vi en by som har 100 000 innbyggere eller mer. Lese- og skrivekyndighet Som utviklingsmål har graden av lese- og skrivekyndighet den fordel at den ikke dekker over "lommer av underutvikling" i de utviklete land. Flere land med høyt nasjonalprodukt pr. innbygger kommer derfor betydelig dårligere ut når vi ser nærmere på graden av lese- og skrivekyndighet i landet. Det vanlige målet på lese- og skrlvekyndighet er prosenten av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive. Tallene gjelder forskjellige år, men ved særskilt gamle data er dette anmerket. Dagsaviser, opplag pr. 1 000 innbyggere, 1972 Som avis regnes enhver nyhetspublikasjon som kommer ut minst fire ganger i uka. For noen få lands vedkommende gjelder tallet for et annet år enn 1972 uten at dette er anmerket; det er her ikke snakk om store variasjoner fra ett år til et annet. Nøyaktigheten av tallmaterialet antas å være ganske godt. Spedbarnsdødelighet Som spedbarnsdødelighet regnes alle dødsfall før ett års fødselsdag. (Barn som er døde ved fødselen holdes utenfor beregningen.) Dataene for de ulike land er ofte fra forskjellige år. Dette spiller ikke så stor rolle, for en kan regne med at endringene innenfor et land fra år til år vil være ubetydellge. I de tilfelle tallene er fra 1967 eller før, er dette avmerket. Feilkilden ved disse opplysningene består vesentlig i underregistrering. Døde i trafikkulykker pr. 100 000 innbyggere Sjølmordsrate (Døde pr. 100 000 innbyggere) Mordrate (Drepte pr. 100 000 innbyggere) De to første kjennetegnene har i noen grad med "overflodssykdommer" å gjøre, og de vestlige land topper listen. En teknisk forklaring kan ligge i at den nasjonale statistikken i disse land er bedre utviklet. Det er store forskjeller fra land til land med hensyn til utstedelse av dødsattester o.l., og dette representerer en mulig fellkilde. Når det gjelder mordraten, gir den for de fleste lands vedkommende et bilde av voldsbruk i konflikter på det individuelle plan. Imidlertid omfatter denne kategorien i FN-statistikken også "dødsfall som resultat av krigshandlinger" og dette gir antakelig betydelig utslag for en del latinamerikanske land. Også her gjelder tallmaterlalet for ulike land forskjellige år. Militærutgifer pr. innbygger 1973 Tallene på militærutglfter er til dels mangelfulle og tvilsomme. Ikke på noe annet område har landene større interesse av å fuske med bokferingen enn nettopp her, og en må regne med at praktisk talt alle land har "skjulte forsvarsutgifter" i form av beredskapstlltak, billig vernepliktig arbeidskraft o.l. Likevel gir nok disse tallene et noenlunde riktig bilde av situasjonen, i alle fall for de største landene. Kjennetegnet sier noe om hvor mye det enkelte land satser på militærvesenet. Tallene kan tas som et tegn på hvor beredt landet er på militær konflikt, men sier ikke direkte noe om aggressiv utenrikspolitikk eller faktisk deltakelse i krig - skjønt en del undersøkelser har vist en sammenheng. Tilslutning til militærallianse Den militære siden av øst/vest-konflikten kommer bl.a. til uttrykk i mønstret av militærallianser, og de aller fleste tosidige (bilaterale) og flersidige (multilaterale) militære avtaler kan uten videre plasseres i øst/vest-sammenheng (unntak: Den Arabiske Liga). Vi har tatt med alle avtaler som binder partene til gjensidig militær støtte ved angrep utenfra, eller til permanent militært samarbeid eller stasjonering av styrker fra det ene landet på territoriet til det andre, med dets samtykke. Bare sjølstendige land er tatt med. Det kan imidlertid være rimelig å regne de avhengige statene som en del av det militærsystem deres moderland tilhører. De flersidige avtalene er: NATO (Atlanterhavspakten), Vestunionen (avtale mellom flere vest-europeiske land), CENTO (avtale mellom noen vest-asiatiske land, Storbritannia og USA). Warszawa-pakten, Det Franske Fellesskap (avtale mellom Frankrike og noen tidligere afrikanske kolonier), ANZUK (Australia, New Zealand og Storbritannia), ANZUS (Australia, New Zealand og USA), Den Arabiske Liga, OAS (Organisasjonen av amerikanske stater), Rio-traktaten (avtale mellom en del amerikanske land). Alle de tosidige avtalene vi har funnet i våre kilder, er allianser mellom en stormakt i øst eller vest og et mindre land. Dette kan imidlertid skyldes manglende informasjon om forholdene mellom de mindre land. De tosidige avtalene kan være base- eller forsvarsavtaler. KILDER UNCTAD. Handbook of International Trade and Development Statistics 1976. European Yearbook 1976/77, Haag. FN: Statistical Yearbook 1974. FN: Demographic Yearbook 1974. FN: Yearbook of International Trade Statistics 1975. ILO: Yearbook of Labour Statistics 1975. The Macmillan Press Ltd.: The Statesman's Yearbook 1976-77, London 1977. U.S. Arms Control and Disarmament Agency: World Military Expenditures and Arms Trade 1963-1973, Washington 1974. Le Nouvel Observateur: Atlaseco. Atlas économique et politique mondial 1976, Paris 1976. N. P. Gleditsch: Norge i verdenssamfunnet. En statistisk håndbok, Oslo 1970. C. L. Taylor og M. Hudson: World Handbook of Political and Social Indicators, 2. utgave, New Haven 1972. Keesings: Treaties and Alliances of the World 1959-60, Bristol, England.