Seveso
Et alvorlig giftgassutslipp rammet industrikommunen Seveso 20 km nord for Milano 10 juli 1976. 2,5 kg dioxin ble spredt over et større område etter en lekkasje i en høytrykkskjele i bedriften ICMESA, et datterselskap av det sveitsisk-amerikanske multinasjonale selskapet Hoffman La Roche. En av selskapets eiere og ledere, Lukas-Hans Hoffman, var da visepresident i naturvernorganisasjonen World Life Foundation.
Ulykken fikk alvorlig omfang fordi verken arbeiderne eller befolkningen var informert om hvilke stoffer som ble brukt i produksjonen, eller om uhellet, før 8 dager etter, da bedriften ble stengt etter en rettslig kjennelse. Først 27 juli ble området rundt fabrikken evakuert.
Dioxin er et syntetisk giftstoff. Virkningen påmenneskeorganismen når sitt høydepunkt etter 1-2 år, med hudlidelser, svulster, håravfall, hodesmerter og kreft. Det bryter ned kroppens alminnelige forsvarsmekanismer mot infeksjoner, og lar seg vanskelig skille ut igjen. Men mest foruroligende er den mulige virkningen på arvestoffet.
Ett år etter ulykken var 450 barn angrepet av en alvorlig variant av hudsykdommen klorakne, med små sjanser for helbredelse. Tre personer var døde av leverkreft. Det ble født 122 deformerte spedbarn inkludert en del mongoloide. I 1978 økte tallet til 157. Året før ulykken var det bare ni unormale fødsler i samme område.
Ulykken i Seveso rettet søkelyset mot amerikanernes bruk av dioxin som løvfellingsmiddel i Vietnam. En regner med at om lag 550 kg ble spredt fra fly, med en dosering på 9 gram per hektar. Doseringen i Seveso var 40 gram per hektar. For å gjøre områdene beboelige igjen har en måttet fjerne 20 cm av jordsmonnet og erstatte det med ny jord.
K. F. S.


Sexisme
Med sexisme mener en undertrykking på grunnlag av kjønn, der det ene (kvinnekjønnet) av fødsel er annerledes og laverestående enn det andre. Dette er en parallell til begrepet rasisme - at enkelte etniske grupper fra naturens side er høyerestående enn andre og født til overlegenhet. I begge begrepene ligger det at forbindelsen mellom rase/kjønn og kulturelle, sosiale og personlige trekk er klar.
Begrepet sexisme oppsto i den amerikanske kvinnebevegelsens tidlige fase. Mange kvinner hadde vært aktive i kampen for negrenes borgerrettigheter. Etter hvert tok en del til å se en parallell i negrenes og sin egen situasjon som undertrykte. Dette var også utgangspunktet for den tidlige amerikanske kvinnebevegelsen.
Sexisme brukes nå som en betegnelse eller et skjellsord på ulike former for kvinneundertrykking, særlig på det personlige planet.
S. N.

Se også: Kjønnsfascisme, Mannssjåvinist, Nye kvinnebevegelsen.

Sexpol
Den østerrikske legen og psykoanalytikeren Wilhelm Reich (1897-1957) forsøkte i sin marxistiske fase å smelte marxismen og Freuds psykoanalyse sammen til én teori som kunne brukes i arbeiderklassens frigjøringskamp. Reich hadde i 1928 sluttet seg til Østerrikes kommunistiske parti og begynte her sammen med psykoanalytikere og jordmødre et seksualopplysningsarbeid i ”Sozialistische Gesellschaft fur Sexualberatung und Sexualforschung”.
I 1930 flyttet han til Berlin og ble medlem i det tyske kommunistpartiet (KPD). Som en underorganisasjon av KPD organiserte han høsten 1931 den seksualpolitiske bevegelsen - Sexpol - som etter kort tid hadde ca. 20 000 medlemmer. Kommunistene var imidlertid ikke villige til å akseptere de radikale konsekvensene Reich utledet av sin teori, og så i sexpol-bevegelsen en avsporing fra klassekampen. Sexpol-legene fikk heller ikke lenger bruke arbeiderbevegelsens distribusjonskanaler.
Da Reich begynte å kritisere utviklingen i Sovjetunionen, hvor en del av den progressive ekteskapslovgivningen ble avskaffet, og da han angrep kommunistpartienes byråkratiske struktur, ble heit ekskludert, og hans arbeidsmuligheter, især blant arbeiderungdommen, ble dermed innskrenket. Under sitt opphold som emigrant i København og seinere i Norge, fortsatte Reich sitt arbeid gjennom bl.a. ”Zeitschrift fur politische Psychologie und Sexualökonomie”.
Sexpol-bevegelsens plattform ble offentliggjort i 1934. Her het det at det var nødvendig å gå ut fra sammenhengen mellom grunnelementene i den seksuelle elendighet blant massene og den herskende kapitalistiske samfunnsorden. Det var nødvendig å stille opp sine fordringer på bakgrunn av denne sammenhengen og mobilisere massene til kamp mot denne. Samtidig måtte en skape en organisatorisk og propagandistisk basis for det praktiske arbeidet på et fullstendig revolusjonært seksualpolitisk grunnlag. Den revolusjonære seksualreformen kunne imidlertid først gjennomføres når det økonomiske grunnlaget for den var skapt, dvs. etter en sosialistisk revolusjon.
Ved siden av de åpne terrormidler brukte kapitalismen og fascismen skolen, kirken og seksualmoralen for å holde arbeiderklassen nede, og Sexpol-bevegelsen la stor vekt på kampen mot denne åndelige påvirkningen og utnyttelsen av seksuell nød. Reichs bøker ”Massenpsychologie des Faschismus” (1933) og ”Was ist Klassenbewusstsein?” (1934) tok opp utviklingen i den økonomiske basis og ideologiene utvikling, fascismens Irrasjonalitet og arbeiderbevegelsens mekanistiske og økonomistiske betraktningsmåte.
Nevneverdig innflytelse på arbeiderbevegelsens fascisme-forståelse fikk Sexpol-bevegelsen og Reich ikke. Deres arbeid og den sterke vekten som ble lagt på seksualitetens betydning i klassekampen, ble snarere betraktet som noe odiøst.
I Danmark arbeidet Sexpol-legen J. H. Leunbach i en periode nært sammen med Arbejderkvindernes Oplysningsudvalg når det gjaldt seksualopplysning, opprettelsen av seksualklinikker osv., men overskridelsen av seksuelle tabuer og politiseringen av seksuallivet møtte motstand både i utvalget og i det danske kommunistpartiet.
E. Lo.

Se også: Reich.

Seychellane
Hovudstad: Victoria
Sjølvstende: 1976 (Storbritannia)
Politisk system: Topartisystem
Største språkgruppe: Engelsk, 93,8 %
Flateinnhald: 376 km²
Folkemengd i 1973: 56 000
Årleg vekst i folkemengda 1970-73: 2,6 %
Nasjonalprodukt (NP) pr. innb. 1973: 370 $
Sysselsette i primærnæring: 26,1 %
Sysselsette i industri: 27,2 %
Sysselsette i handel og tenesteyting: 35,0 %
Yrkesaktivitet: 68,7 %
Kvinnedel av yrkesaktiv folkesetnad: 33,4 %
Største eksportvaregruppe: Oljehaldige frø, 43,2 %
Energibruk pr. innbyggjar: Svært låg, 329 kke
Lese- og skrivekunne: 58 %
Dagsaviser, opplag pr. 1 000 innb., 1972: 55
Døyingsprosent for spedbarn: 3,05
Shell
Data for 1978:
Hovedkvarter: London og Haag
Rangering: 4
Omsetning: 61,9 milliarder $
Overskudd: 2,2 milliarder $
Tilgang til råolje: 236 mill. tonn
Raffineringskapasitet: 212 mill. tonn
Egenkapital: 16,3 milliarder $
Antall ansatte: 158 000

Shell-gruppen omfatter selskap i mer enn 100 land. Moderselskapet som eier disse nasjonale selskapene, deriblant Norske Shell AS, består av to selskaper. Det nederlandske Royal Dutch som kontrollerer 60 % av aksjene og det britiske Shell med 40 %. Moderselskapets offisielle navn er The Royal Dutch/Shell gruppen.
Oljeselskapet Royal Dutch ble stiftet i Indonesia i 1890. I 1906 ble selskapet slått sammen med Shell, som var grunnlagt i 1892. Alt fra begynnelsen av dette århundret har The Royal Dutch Shell vært blant verdens store oljeselskaper. Selskapet regnes i dag som en av de ”sju' søstre”. (Se art. Olje.) Shell fikk i 1920-og 30-åra kontroll over store oljekilder i Midtøsten. Etter andre verdenskrig fikk Shell også betydelig tilgang til oljemengder fra Nigeria og Venezuela. Selskapet drev ved utgangen av 1978 utvinning eller undersøkelsesaktivitet i mer enn 40 land, hvorav omkring halvparten offshore.
På norsk kontinentalsokkel har Shell deltatt i oljevirksomheten fra begynnelsen i 1965. Selskapet har eierinteresser i Albuskjell, Statfjord og Murchison-feltene. Dessuten er Shell operatør på 3 1/2blokken der det høsten 1979 ble funnet et stort gassfelt. I tillegg eier selskapet et raffineri på Sola og kontrollerer ca. 25 % av omsetningen av oljeprodukter i Norge.
Shell har et internasjonalt rykte for å være mer fleksibelt og dyktig i disposisjoner og forhandlinger med politiske myndigheter enn andre store oljeselskap. Dette forhindrer imidlertid ikke at selskapet i visse tilfeller har vært vanskelig å forhandle med for norske myndigheter. Bl.a. var Shell et av de to selskapene som i 1969 under forhandlingene om 2. konsesjonsrunde i Nordsjøen nektet å akseptere prinsippet om statsdeltakelse.
Shell har likevel tilpasset seg det som har skjedd i den internasjonale oljeindustrien på slutten av 1970-tallet. Avkastningen på kapital var i 1978 14,1 % og investeringene 4,8 milliarder $. Selskapet har forhandlet om langsiktige oljeleveranser i land der oljen er nasjonalisert, bl.a. Venezuela, og beholder dessuten eierandeler i andre OPEC-land som Nigeria. Dessuten satser selskapet stort på forskning og utvikling for å bygge opp et teknisk førerskap på områder som dypvannsteknologi.
I likhet med en rekke av de andre oljeselskapene har også Shell styrket den petrokjemiske og kjemiske delen av virksomheten (som i 1978 hadde en omsetning på 4,9 milliarder $). Dessuten eier Shell store kullforekomster i Sør-Afrika, USA og Australia med en samlet produksjon på 4,7 mill. tonn (1977).
P. N.


P.N.
Siemens AG
Data for 1977:
Opprettet: 1847
Hovedkontor: München, Vest-Tyskland
Rangering: 20 (Fortune)
Omsetning: 25,198 milliarder DM
Netto-overskudd: 650 millioner DM
Ansatte: 319 000 hvorav 221 000 i Vest-Tyskland
Noen selskaper med betydelige Siemens-interesser: Kraftwerk Union AG, Vest-Tyskland, Osram GmbH, Vest-Tyskland, Transformatoren Union AG, Vest-Tyskland, Siemens Finanzierungsgesellschaft fur Informationstechnik mbH, VestTyskland, Dr. Ing. Rudolf Hell GmbH, VestTyskland, Computer Gesellschaft Konstanz mbH, Vest-Tyskland, Bosch-Siemens Hausgeräte GmbH, Vest-Tyskland, Bergmann-Elektricitts-Werke AG, Berlin, Polygram GmbH, Vest-Tyskland, Sigri Elektrographit GmbH, Vest-Tyskland, Transformadores União S.A. (TUSA), Brasil, Dickson Electronics Corp., USA, Siemens Ltd., Sør-Afrika, Siemens Components, Malaysia, Siemens Components Private Ltd., Singapore, Siemens S.A.R.L., Portugal, Siemens AS, Norge (produksjons- og handelsselskap)

Siemens er et av verdens største flernasjonale selskaper innen det elektrotekniske området. Hovedproduktene er elektrisk og elektronisk utstyr, komponenter, dataprosessutstyr, kraftverk, installasjonssystemer, medisinsk utstyr og telekommunikasjoner. Av tyske selskaper er det bare VEGA som har større omsetning, men målt i antall sysselsatte er Siemens det langt betydeligste selskapet (319 000 ansatte, av dem 221000 i Tyskland).
Siemens ble etablert allerede i 1847, for så i 1897 å bli et børsnotert selskap. I 1919 ble Osram (lampeprodusent) startet av Siemens. Det siste tiåret har ført til etablering av Kraftwerk Union AG og Transformatoren Union AG (sammen med AEGTELEFUNKEN) i Siemens Finanzierungsgesellschaft für Informationstechnik mbH; Interatom Internationale Atomreaktorbau GmbH; Bosch-Siemens Hausgeräte GmbH (sammen med Robert Bosch); Transformadores União S.A. (TUSA), Brasil; Computer Gesellschaft Konstanz mbH; Dickson Electronics Corp., USA; Applied Radiation Corp., USA; Siemens Components, Malaysia.
Siemens driver sin virksomhet i 127 land med 38 lokale selskaper i 56 land og lokale kontorer og agenter i 71 land. Sine viktigste produksjonsselskaper i utlandet har Siemens i Portugal, Spania, Sveits, Frankrike, Østerrike, Italia, Belgia, Hellas, Tyrkia, Norge, Sverige, Brasil, Argentina, Mexico, USA, Sør-Afrika, India, Pakistan, Australia, Singapore og Malaysia.
Siemens' tyske fabrikkanlegg er lagt til en rekke byer, bl.a. Augsburg, Arrberg, Bad Hersfeld, Bad Neustadt, Berlin, Bocholt, Bensheim, Bremen, Bruchsal, Braunschweig, Enangen, Frankfurt, Friesoythe, Gladbeck, Heidenheim, Kaiserslautern, Karlsruhe, München, Nürnberg, Passau, Regensburg, Wattenscheid, Wesel, Witten, Würtzburg.
I 1978 ble det brukt 6,3 milliarder kroner til forskning og utvikling innen Siemens.
I Norge har Siemens vært etablert helt siden 1899 gjennom AS Proton. I 1945 overtok den norske staten selskapet som krigsskadeerstatning og overdro dette til Bergen Industri-investering AS. I 1962 kom igjen det tidligere datterselskapet på tyske hender og navnet ble forandret til Siemens Norge AS. I 1978 hadde selskapet 2 325 sysselsatte, en aksjekapital på 40 mill. kroner og en omsetning på 897 mill. kroner, hvorav 7 % ble eksportert. Siemens Norge AS er Trondheims største industribedrift (1 150 ansatte). I løpet av 1979 har Siemens Norge gått inn i det nyetablerte Tandberg Data AS (51 %) og overtatt aksjemajoriteten i Norwesco AS (55 %).
I. Sa.


I.Sa.
Sierra Leone
Hovudstad: Freetown
Sjølvstende: 1961 (Storbritannia)
Politisk system: Eittpartisystem
Største språkgruppe: Mende, 45 %
Flateinnhald: 71 740 km²
Folkemengd i 1973:2 667 000
Årleg vekst i folkemengda 1970-73: 1,5 %
Jordbruksareal pr. innbyggjar: 22,0 da
Nasjonalprodukt (NP) pr. innb. 1973: 162 $
Årleg vekst i NP pr. innb. 1970-74: 1,5 %
Sysselsette i primærnæring: 74,8 %
Sysselsette i industri: 11,4 %
Sysselsette i handel og tenesteyting: 10,5 %
Yrkesaktivitet: 43,0 %
Kvinnedel av yrkesaktiv folkesetnad: 35,6 %
Største eksportvaregrupper: Perler, edelsteinar, 63,4 %
Viktigaste handelspartnar 1974: Storbritannia, 37,7 %
Energibruk pr. innbyggjar: Svært låg, 153 kke
Del av folkesetnaden busett i storbyar: 4,8 %
Lese- og skrivekunne: 10 %
Dagsaviser, opplag pr. 1 000 innb., 1972: 17
Militærutgifter pr. innb., 1972: 1,19 $

Sigøynarane
Til alle tider har folkegrupper vori på vandring. Årsakene kan vera så ymse, men har i stor mon hatt å gjera med næringsgrunnlaget eller politisk forfylgjing. Eller begge delar.
Sigøynarane har som folkegruppe vori kjend i Europa i det minste frå det tolvte hundreåret. Likt med mange andre folkegrupper på vandring, har det utvikla seg ei rad myter kring kva slags folk sigøynarane i røynda er. Er dei frå Bøhmen? På fransk heiter gruppa stundom bohémiens. Eller frå Egypt? På engelsk vert dei kalla gypsies. Det er no semje om at sigøynarane høyrer til den indo-ariske folkegruppa. Språkgranskingar gjev grunn til å gå ut frå at dei vart drivne ut or India ein gong på 1000-talet.
Som folk saknar sigøynarane to serkjenne: Dei har ikkje nokon skriftspråktradisjon, og dei har ikkje noko eige landområde. Men dei er ei etnisk gruppe. Sigøynarane kjenner seg som eit folk og har bygd opp sin eigen kultur og sitt eige regelverk med serskilde organ til å løysa konfliktar i gruppa.
Det finst sigøynarar i alle land i Europa. I Noreg har det vori kjent at sigøynarar har vori på stadig vandring sidan midten av 1800-talet, fram til 1934. Det året freista eit fylgje å koma seg over grensa mellom Tyskland og Danmark, på veg til Noreg. Gruppa vart stogga, etter det som vert sagt etter samråd mellom norske og danske styresmakter.
Sigøynarane har til alle tider vori forfylgde. Rett nok har sigøynarfolket utvikla ein kultur som på mange måtar utfylte den europeiske kulturen, gjennom utøving av visse typar handverk, utvikling av musikken og forteljartradisjonane og handelsverksemd. Men det har ofte vorti til at dei fastbuande sitt samfunn har gjevi sigøynarane skulda når ulukker har komi på. Slike skuldingar og forfylgjingar har sigøynarane etter evne søkt å møta ved ikkje å vera nett der ulukka hende. Stundom har dei vorti drivne av stad, men stundom har gruppa sjølv flydd frå hendingane.
Det kunne ikkje sigøynarane gjera då det tredje tyske riket etter 1933 skulle setja raseteoriane sine ut i livet. Sigøynarane vart i store mengder sette i læger, og det er rekna med at 800 000 sigøynarar miste livet i konsentrasjonslæger mellom 1933 og 1945. Denne lagnaden leid og mange av del sigøynarane som ikkje kom inn i Danmark i 1934.
På grunn av livskrafta i eigen kultur, eige språk og eigen måte å leva på, vert sigøynarane framleis utsette for sterkt press frå dei fastbuande sitt samfunn. Dei rundt 250 sigøynarane som no lever i Noreg, vert stendig utsette for rasisme og trakasseringar, ikkje berre frå folk i omgjevnadene deira, men òg frå styresmaktene.
G. d. C.


Sikkerhetstjeneste
Se Hemmelige tjenester.