Kjemiske og biologiske våpen
Ødeleggelsesevnen
til kjemiske og biologiske våpen bygger på ulike stoffers og mikroorganismers
virkninger på mennesker, dyr og planter.
-
Kjemiske våpen
ble først gang brukt i større utstrekning under første verdenskrig. Senere ble
slike stridsmidler brukt av italienerne i Etiopia og japanerne i Kina.
Tyskerne brukte gass til massehenrettelser i utryddelsesleirene sine under den
annen verdenskrig. Senere er kjemiske våpen - men ikke giftgass - blitt brukt
i stor utstrekning av amerikanerne i Vietnam. Det er hevdet at vietnameserne
har brukt kjemiske våpen i Laos og Kampuchea, og russerne har brukt slike
våpen i Afghanistan, men bevismaterialet er svært mangelfullt i begge
tilfeller.
-
Kjemiske
stridsmidler kan brukes mot planter eller mot mennesker og dyr. Den første
bruksmåten kan dreie seg om å fjerne løvverk og plantevekster for å gi fiender
færre muligheter for å skjule seg i terrenget, eller siktemålet er å redusere
avlinger for å ramme fiendens forsyninger og kampmoral for øvrig.
-
En velkjent
gasstype, som har vært brukt både i krig og ved sivile uroligheter, er
tåregassen. Andre gasstyper som ikke er dødelige, kan forårsake smerter,
fremkalle nysing og hoste, brekninger eller forårsake svie og kløe i huden.
Felles for disse virkningene er at de reduserer stridsdyktigheten til
motstanderne. Stoffer som framkaller hallusinasjoner, eller andre mentale
forstyrrelser er også vurdert som våpen, men ser ikke ut til å ha funnet
anvendelse i krig.
-
Mange kjemiske
stridsmidler forårsaker død eller alvorlige skader. Noen angriper lungene slik
at oksygeninntaket stoppes og ofrene kveles. De såkalte ”blodgassene”
forstyrrer blodlegemenes evne til å frakte oksygen inn i kroppen og
karbondioksyd ut, noe som fører til skade eller død på grunn av oksygenmangel.
Andre irriterer levende
vev slik at forbrenningsliknende skader oppstår, gjerne med blemmer eller åpne
sår. Disse stoffene kan også ødelegge oksygeninntaket om de kommer inn i
lungene. Nervegassene som nevnes oftest i militær sammenheng, forstyrrer
nerveimpulsene mellom de forskjellige deler av kroppen. Dermed stoppes slike
livsviktige prosesser som åndedrettet, og musklene kommer ut av kontroll.
-
Mange kjente
mikroorganismer er blitt undersøkt med tanke på militær anvendelse. De er
blitt kartlagt med sikte på å frambringe eller finne spesielt ”sinte”
varianter med kort tid til sykdomsframbrudd og høy dødelighet. Noen organismer
som er undersøkt er chlamydiene som skaper papegøyesyke, ulike influensavirus,
hjernehinnebetennelsevirus, gulfebervirus, rickettsiene som skaper flekktyfus
og flekkfeber. Pestbakterier som ligner de som skapte Svartedauen og andre
epidemier er undersøkt. Videre kan miltbrannbakterier, og spesielt miltbrannsporer,
ha militære muligheter, likedan en sykdom kalt snive og de mer velkjente: kolera,
tyfoidfeber, dysenteri, tularemi og brucellose.
-
Kjemiske og biologiske
stridsmidler kan spres ved
- eksplosjoner, f.eks. i
granater der sprengstoff sprer stridsmidlet etter nedslag,
- ved å forbrenne stoffer med tilsatte stridsmidler,
- ved spredning av væsker i aerosolform, dvs. i form av ørsmå dråper, f.eks. ved trykkluftblåsing gjennom trang ventil,
- ved at pulver spres i støvskyer, gjerne skapt ved trykkluft,
- ved direkte tilsetning til mat og drik kevannsreservoarer,
- ved besmitting av ff eks. mygg og gnagere som kan overføre sykdommer til mennesker.
-
Under spredningen
må det tas hensyn til meteorologiske forhold, spesielt temperatur og
vindretninger. Det er heller ikke alle stridsmidler som tåler den røffe
behandlingen de første fire måtene medfører - de kan ødelegges av voldsomme
mekaniske- eller varmepåkjenninger. Spesielt er biologiske midler ømfintlige.
Ellers har mange stoffer og mikrober kort levetid etter at de er frigjort - de
brytes ned og forsvinner i, løpet av fra få minutter til noen dager. Dette gjør
at det er ganske få kjemiske stoffer og mikrober som tilfredsstiller militære
krav. For mikrober som overføres via infiserte insekter og gnagere kommer et ytterligere
problem ved at overføringsmidlet ikke er lett å kontrollere.
-
Stoffene er
ytterst giftige. Nervegassen VX, som er den amerikanerne hovedsaklig har i sine
arsenaler, er dødelig etter ett minutt for personer som ånder i luft med 36
milligram VX pr. kubikkmeter. Det betyr at en artillerigranat med 20 kg VX kan
forurense en halv million kubikkmeter luft med dødelige doser. Dette tilsvarer
luften i ca. 1000 vanlige eneboliger. Ved høyere konsentrasjoner av VX kan
dødelige doser komme inn gjennom huden - det som skal til er I gram VX pr.
kubikkmeter luft i minst ett minutt. En annen gift, botulinal toxin A, er det
giftigste stoff man kjenner. Bare 0,1 milligram pr. kubikkmeter i ett minutt,
gir dødelige doser ved innånding. Dødsprosessen tar imidlertid her 12-24 timer,
mens den for VX og andre nervegasser er fra ett til femten minutter. Derfor er
nervegassene de mest aktuelle stridsgassene, med forskjellige irriterende
gasser som nummer to.
-
Mottiltak mot kjemiske
stridsmidler er varsling av angrep tidligst mulig, beskyttelse ved hjelp av
gassmasker og spesielle drakter, eventuelt i tilfluktsrom med god
luftfiltrering, og rensing av klær, hus, kjøretøyer og landområder etter
angrepene. Alt dette er teknisk krevende. Varsling forutsetter redskap til å
overvåke luftmassene, og til å klassifisere eventuelle forurensninger over
store områder, pluss samband til å spre varsler. Beskyttelse innebærer dels
bruk av gassmasker og beskyttelsesdrakter som vanligvis er tunge og tette slik
at de ikke slipper ut kroppsvarme og fuktighet, og dels at egnede tilfluktsrom
er tilgjengelige. Både gassmasker og tilfluktsrom må ha luftfiltre som stopper
hele spektret av stridsmidler, noe som er ytterst vanskelig å få til.
Beskyttelse mot biologiske våpen består i overvåking av mikrobeflora, å unngå
forurenset mat og vann samt smittebærere av ulike slag, og alminnelige
hygieniske tiltak. I tillegg kan vaksinasjon brukes til å forebygge angrep av
bestemte slag mikrober, og angrepne personer kan isoleres og behandles.
-
Geneve-protokollen
av 1925 forbyr bruk av kjemiske og biologiske våpen og den såkalte
B-våpen-konvensjonen av 1972 forbyr biologiske våpen og visse kjemiske våpen
(toksiner). (Se artikkel Våpenkontroll.) Den nyeste av disse konvensjonene
omfatter ikke de kjemiske våpen som stormaktene kan tenkes å ha militær nytte
av. Og Geneve-konvensjonens betydning begrenses av at stormaktene bare godtar
et forbud mot førstebruk av kjemiske våpen. Både øst og vest hevder at
utvikling og produksjon av kjemiske våpen er nødvendig ,i tilfelle motstanderen
tar dem i bruk først. Disse konvensjonene har derfor ikke satt noen effektiv
stopper for kappløpet innenfor kjemiske våpen. Tvertimot foregår dette nå mer
intensivt enn noen gang før. Mange vanlige våpenbærere som også kan ta
atomladninger eller konvensjonelle stridshoder - slik som felthaubitsere - kan
også medføre kjemiske stridshoder.
-
Den norske
regjeringen annonserte i 1980 at kjemiske våpen ikke ville bli stasjonert i
Norge i fredstid, slik praksis også er for atomvåpen.
Litteratur:
SIPRI: The Problem of Chemical and
Biological Warfare, bind 1 - 6, spesielt bind 2.
SIPRI Yearbook,
1981
s. 317 ff.
Konflikter i dag
Det er til enhver
tid mulig å beskrive flere hundre aktuelle konflikter mellom land og mellom
større folkegrupper verden over. Bare en brøkdel av disse konfliktene fører
imidlertid til krig, det vil si anvendelse av vold i større omfang.
-
Det er viktig å
skille mellom antall konflikter og antall kriger. En og samme konflikt kan gi
opphav til flere kriger. En krig kan avsluttes uten at konfliktårsaken er
fjernet, og nye deltakere kan trekkes inn i en løpende konflikt. Omvendt kan
en krig omfatte mange konflikter - spesielt gjaldt dette de to verdenskrigene.
-
I det følgende
vises det til 14 konflikter der det ennå pågår kamper, eller kampene nettopp er
avsluttet.
Mellom-Amerika
Konfliktene i
Mellom-Amerika har bakgrunn i ekstreme sosiale ulikheter, og den svært alvorlige
økonomiske krisen hele området gjennomgår. I 1978-79 var det borgerkrig i Nicaragua, hvor det 40 år gamle
Somoza-styret ble avløst av den venstreorienterte Sandinist-bevegelsen. Fra
1979 har det vært borgerkrig i El Salvador, og i Guatemala har det vært
omfattende massakre av indianere og geriljakrigføring siden 1978. USA
beskylder Nicaragua og Cuba for å forsyne geriljaen med våpen, mens det støtter
militærregjeringene økonomisk og militært. Det har vært trefninger langs grensa
mellom Honduras og Nicaragua, der faren for krig øker. Dette har ført til store
flyktningeproblemer i Mexico, Honduras, El Salvador og Costa Rica.
Falklandsøyene/Las Malvinas
Fra 1966
forhandlet Storbritannia og Argentina om Falklandsøyenes framtid, etter
initiativ fra FN. Fra Argentinas side er suverenitet over øyene et nasjonalt
krav, mens øyboerne ønsker tilknytning til Storbritannia. Argentina okkuperte
Falklandsøyene i april 1982. USA og FN forsøkte forgjeves å hindre en væpnet
konflikt. Britiske tropper ble satt i land og omringet de argentinske
troppene, som så kapitulerte.
-
Kampene ble ført med avanserte konvensjonelle
våpen, som målsøkende raketter. Latin-Amerika
(unntatt Chile og Honduras) støttet tet Argentina i konflikten om øyene, som
ble betraktet som en levning fra kolonitiden. USAs støtte til Storbritannia har
ført til forslag om en ny organisasjon av latin-amerikanske stater, uten
deltakelse av USA, til erstatning for OAS (Organisasjonen av amerikanske
stater).
Vest-Sahara
I stedet for å
fullføre avkoloniseringen av VestSahara ved å anerkjenne området som egen
stat, inngikk Spania i 1975 en avtale med Marokko og Mauritania om å dele det
fosfatrike området mellom de to landene. I 1979 inngikk Mauritania en
fredsavtale med den algirsk-støttede frigjøringsbevegelsen Polisario og trakk
seg ut av Vest-Sahara. Gerilja-angrep og kamper fortsetter mot Marokko, som
har okkupert den nordlige delen av landet, der fosfatleiene og de største
byene ligger. The Saharan Arab Democratic Republic ble i 1981 opptatt i OAU,
Organisasjonen for afrikansk enhet, men spørsmålet har ført til sterk
splittelse i OAU.
Tsjad
Fra 1966 var det borgerkrig mellom regjeringsstyrker og de muslimske opprørsstyrker i nord (FROLINAT), som
kontrollerer denne delen av landet. Franske styrker har intervenert flere
ganger. Etter initiativ fra OAU ble våpenhvile inngått i 1979, og en
samlingsregjering innsatt. Nye voldsomme kamper. brøt ut i 1980 mellom styrker
kontrollert av henholdsvis statsministeren og forsvarsministeren, begge fra
nord. Det er funnet uran og olje i landet, og Libya okkuperte en tid et
uran-rikt område.
Uganda
Idi Amin, som var hjulpet av israelske militære rådgivere, styrtet president Milton Obote ved et militærkupp i 1971. I 1972 ble alle asiater med
britisk pass utvist, noe som førte til konflikt
med Storbritannia. Amin orienterte seg mot
Sovjet, Libya og Saudi-Arabia. I løpet av
Amins første regjeringsår er det antatt at
200 000 mistet livet i utrenskninger, massakrer
og straffeaksjoner. Næringsliv og administra
sjon gikk i oppløsning. I 1978 foretok Amin
angrep mot Tanzania. Tanzania innvaderte så
Uganda i 1979 og gjenopprettet et sivilt styre.
Amin flyktet til Libya. Obote ble president i
1980, men har ikke klart å få kontroll med de indre motsetningene i landet.
Flere geriljagrupper opererer relativt uhindret, og flyktninger fra Uganda har
strømmet inn i Sør-Sudan.
Angola
Ressursrikdommene gjør Angola til ett av Afrikas rikeste land etter Zaire og Nigeria. Etter
uavhengigheten i 1975, kjempet tre frigjøringsbevegelser om makten: det marxistiske MPLA
støttet av Sovjet (og Cuba), det stamme-baserte
FNLA støttet av USA, og UNITA støttet av Kina. MPLA fikk kontroll over landet og ble anerkjent som regjering i 1976, men andre grupper
har hele tiden drevet gerilja-krig. Angolas støtte
til frigjøringsbevegelsen i Namibia har ført til at
sør-afrikanske tropper flere ganger har invadert Sør-Angola, og også finansiert UNITA.
Namibia
Namibia
Folkeforbundet gjorde den tyske koloni Sørvest-Afrika til sør-afrikansk protektorat i 1919.
Den internasjonale domstolen i Haag fastslo i
1949 at Sør-Afrika administrerte Sørvest-Afrika
med FN-mandat. Sør-Afrika har ikke villet respektere FN-vedtak om
administrasjonen av Sørvest-Afrika, som ledet fram til et vedtak om Namibias
uavhengighet fra 1967. FN har anerkjent South-West African People's Organization
(SWAPO) som representant for befolkningen. SWAPO driver gerilja-aksjoner og
benytter i stor utstrekning baser i Angola.
Eritrea
Den tidligere italienske kolonien Eritrea ble av
FN omgjort fra mandat-område til en etiopisk
delstat i 1950. Ti år senere ble området helt innlemmet i keiserdømmet. Flertallet av innbyggerne har vært motstandere av denne utviklingen. ELF (Eritrean Liberation Front) ble stiftet
i 1956. Senere er denne frigjøringsbevegelsen
splittet i to: EPLF og ELF. Fra 1967 har disse
ført en omfattende krig mot etiopiske styrker.
Etter at Somalia brøt med Sovjetunionen i 1977, har Etiopia fått militær støtte fra Sovjet
og Cuba. Sudan har gitt asyl til eritreiske flyktninger.
Somalia - Etiopia
Konflikten om grensen
mellom Somalia og Etiopia har bakgrunn i en grenseavtale mellom Italia og
Etiopia i 1908. I 1950 foreslo FN at alle somali-områdene, som da var fordelt
mellom fire kolonier og Etiopia, skulle bringes sammen under ett mandat og bli
uavhengig stat fra 1960. Somali-områder i Kenya og Etiopia (Ogaden) ble ikke
avgitt, og fransk Somaliland (Djibouti) ble etter folkeavstemning egen stat.
Somalia krever disse områdene, men krig mot Etiopia i 1964 og 1977-78 har ikke
ført fram. Det er store flyktningeproblemer i området.
Kurderne
Kurderne er en etnisk gruppe på ca. 10 mill. som
bor i det østlige Tyrkia, det nordvestlige Iran og
det nordøstlige Irak. Det er også mindre grupper av kurdere i Syria
og Den armenske sovjetrepublikken. Kurderne har aldri dannet egen stat, men
flere herskerslekter i Midt-Østen har vært av kurdisk avstamning. Siden 1961
har de ført krig mot regjeringen i Irak for å oppnå uavhengighet. De fikk
støtte av Sjahen av Iran inntil 1975, da et forlik mellom Iran og Irak førte
til at opprøret midlertidig ble slått ned. Men det arbeides fortsatt med å
skaffe de irakske kurderne selvstyre. Fra 1979 har kurderne i Iran vært
gjenstand for en kraftig offensiv fra Khomeinis regime, med sikte på
integrasjon i den iranske stat. Tyrkiske kurdere kjemper også for selvstyre.
Iran - Irak
Krig brøt ut i 1980 da Irak ensidig opphevet
1975-forliket om den omstridte vannveien Shatt-al-Arab i grenseområdet mellom
Iran og Irak. Irak erobret iranske områder, men ble i 1981 drevet tilbake av en
iransk offensiv. En ny iransk offensiv i 1982 drev de irakske troppene ut av
Iran, og truet med å okkupere deler av Irak. Det er stor bekymring i de
arabiske landene over Khomeinis militære framgang p.g.a. regimets religiøse
og politiske syn, og Irak får betydelig økonomisk støtte fra disse landene.
Midt-Østen konflikten
Konflikten har sitt utgangspunkt i etableringen av
den israelske staten, etter at FN i 1947 vedtok at Palestina skulle deles i en
jødisk og en arabisk stat. Det har vært fem større kriger i området; den
israelsk-arabiske krigen i 1948-49; Suezkrigen i 1956-57 (israelsk, britisk og
fransk angrep på Egypt etter nasjonaliseringen av Suezkanalen);
Seksdagers-krigen i 1967, da Israel okkuperte Sinai, Gaza, Vestbredden og Golanhøydene;
Yom Kippur-krigen i 1973, da Egypt gjenerobret deler av Sinai; og
Libanon-krigen i 1982, da Israel invaderte Libanon. Det store antallet
palestinske flyktninger som krigene har forårsaket, har gjort konflikten svært
komplisert. Flyktningenes situasjon i Jordan førte til borgerkrig i 1970-71,
og flyktningene har vært en viktig faktor i borgerkrigen som har herjet Libanon
fra 1975. FN ga den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO observatørstatus
i 1974. Israel har nektet å forhandle med PLO, fordi det ville
innebære å godta palestinerne som part i konflikten og ikke bare som et flyktningespørsmål.
Afghanistan
Konflikten har
som bakgrunn ortodokse muslimers motstand mot reformpolitikken til det
Sovjet-støttede regjeringspartiet. Dyp splittelse i regjeringspartiet og
uenighet om politikk overfor muslimsk gerilja (mujaheddin) var bakgrunnen for
Sovjets innmarsj i 1979, og for fortsatt sovjetisk nærvær. Internasjonale reaksjoner
har vært meget sterke. Amerikanske initiativer som reaksjon på Sovjetunionens
politikk i Afghanistan har bl.a. vært å ikke ratifisere SALT II-avtalen,
boikott av olympiaden i Moskva, og selektiv handelsboikott. Geriljagruppene
kontrollerte i april 1982 ca. 80% av afghansk territorium, men vesentlig tynt
befolkede strøk. Sovjet har vel 100 000 soldater i landet. 115 av befolkningen
(3 mill.) har flyktet, i hovedsak til Pakistan.
Kampuchea
Den
høyreorienterte Lon Nol styrtet prins Sihanouk i 1970. USA gjennomførte
aksjoner inne i Kampuchea i 1970, og sør-vietnamesiske tropper sto i landet
til 1972. USA gjennomførte bombeangrep mot landet fram til august 1973.
Samtidig hadde Røde Khmer-geriljaen stor framgang. Denne geriljaen var en
venstreorientert gruppe som ble dannet mens prins Sihanouk styrte. Phnom Penh
ble oversvømt av flyktninger, befolkningstallet i byen økte fra 600 000 til
2-3 mill. Regjeringen kapitulerte i 1975 for Røde Khmer, som straks ga ordre om
at hovedstaden og alle større byer skulle rømmes. Røde Khmer gjennomførte
enorme massakrer mot befolkningen. Vietnam gikk til massiv offensiv mot regimet
i 1979 og innsatte et Vietnamvennlig styre. Det har vært sterk internasjonal
motstand mot å anerkjenne det nye regimet. De indre forholdene er relativt
normaliserte til tross for at det fortsatt pågår gerilja-aktivitet i
grenseområdene mot Thailand. Landet har store flyktningeproblemer.
Burma
Etniske minoritetsgrupper i Nord-Burma har
drevet partisankrig mot den burmesiske sentralregjeringen
siden 1949. Minoritetsgruppene har opprettet den såkalte Shan-staten, som finansierer
krigføringen gjennom smugling, spesielt av opium. I Nord-Thailand produseres
også opium av etniske minoriteter, men disse er lojale mot den
anti-kommunistiske Thaihæren. Resten av den kinesiske Kuomintang-hæren, som
forlot Kina i 1949, driver også opiumshandel i grenseområdene.
Peru-Ecuador
I januar 1981
brøt det ut åpne kamper mellom Ecuador og Peru om ”Amasonas-trekanten”, et
jungelområde på 200 000 km' som nå ligger i Peru, men som Ecuador gjør krav på.
Kampene, som varte i fem dager, brøt ut etter at tropper fra Ecuador hadde
okkupert noen posisjoner i det omstridte området. Peru svarte med luftangrep
og omtrent 200 mennesker ble drept. Konflikten bidro til å forsterke
våpenkappløpet mellom de to landene.
Flyktninger
I det 20.
århundre har antakelig mer enn 100 millioner mennesker måttet flykte fra sine
hjemsteder på grunn av krig, forfølgelser og naturkatastrofer. Krig er den
viktigste årsak til flyktningestrømmene, og vi har tatt med en oversikt over
antall flyktninger i verden i dag som nok et eksempel på følgene av krig.
Tallene er samlet inn av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) og bygger på
opplysninger fra regjeringene i de land som har mottatt flyktninger. Tallene
gjelder året 1981 og omfatter bare mennesker som ennå har flyktningestatus i
disse landene. Flyktninger som har etablert seg for godt er altså ikke tatt
med. Tallene må betraktes som anslag og er heller forr lave enn for høye.
Hovedtabellen (Tabell 3) gir bare ufullstendige
opplysninger om hvilke land flyktningene kommer fra. I Tabell 1 har vi derfor
gjengitt noen anslag over en del viktige hjemland. Denne tabellen er imidlertid
svært ufullstendig. Kilde for alle tabellene er 1981 World Refugee Survey,
utgitt av United States Committee for Refugees, New York.
Tabell 1. Flyktninger etter hjemland, 1981
| AFRIKA |
|
| Angola |
18.000 |
| Burundi |
141.000 |
| Ekv. Guinea |
30.000 |
| Etiopia |
1.967.000 |
| Namibia |
50.000 |
| Rwanda |
335.000 |
| Sudan |
11.000 |
| Sør-Afrika |
15.000 |
| Tsjad |
396.000 |
| Uganda |
188.500 |
| Vest-Sahara |
50.000 |
| Zaire |
277.000 |
| Zambia |
1.800 |
| Forskjellige |
109.000 |
| Total |
3.600.000 |
| |
|
| ASIA |
|
| Afghanistan |
1.519.000 |
| Indonesia |
1.000 |
| Kampuchea |
310.000 |
| Laos |
105.000 |
| Tibet |
86.000 |
| Vietnam |
61.000 |
| |
|
| EUROPA |
|
| Sovjetunionen |
15.000 |
| |
|
| LATIN-AMERIKA |
|
| El Salvador |
89.000 |
| |
|
| MIDT-ØSTEN |
|
| Palestina |
1.844.000 |
| Jemen, Sør |
15.000 |
| |
|
| Kilde:UNCHR |
|
Tabell 2. Flyktninger etter kontinent, 1981
| |
Flyktninger |
Hjemløse (a) |
Sum |
| Afrika |
3.600.000 |
2.700.000 |
6.300.000 |
| Asia |
2.000.000 |
170.000 |
2.170.000 |
| Europa |
355.000 |
- |
355.000 |
| Latin-Amerika |
190.000 |
50.000 |
240.000 |
| Midt-Østen |
2.000.000 |
1.600.000 |
3.600.000 |
| |
|
|
|
| Sum verden |
|
|
12.665.000 |
| (a) Med "hjemløse" menes mennesker som er flyktninger innenfor sitt eget land. |
| |
|
|
|
| Kilde: UNHCR. |
Tabell 3. Flyktninger etter mottakerland, 1981
| (Viktige hjemland er satt til høyre og understreket hvis kjent. Med "hjemløse" menes mennesker som er flyktninger innenfor sitt eget land.) |
| |
|
|
| AFRIKA |
|
Kommer særlig fra |
| Algerie |
52.000 |
Vest-Sahara |
| Angola |
73.000 |
Namibia, Sør-Afrika, Zaire |
| Botswana |
3.000 |
|
| Burundi |
234.000 |
Rwanda |
| Sentral-Afrika |
7.000 |
Tsjad |
| Djibouti |
42.000 |
Etiopia |
| Egypt |
5.000 |
|
| Etiopia |
11.000 |
Sudan |
| |
1.800.000 |
Hjemløse |
| Gabon |
30.000 |
Ekv. Guinea |
| Kamerun |
266.000 |
Tsjad |
| Kenya |
3.500 |
Etiopia, Rwanda, Uganda |
| Lesotho |
10.000 |
Sør-Afrika |
| Nigeria |
110.000 |
Tsjad |
| Rwanda |
10.000 |
|
| Senegal |
5.000 |
|
| Somalia |
1.540.000 |
Etiopia |
| Sudan |
490.000 |
Tsjad, Etiopia, Uganda |
| Swaziland |
10.000 |
Sør-Afrika |
| Tanzania |
140.000 |
Burundi, Uganda |
| |
10.000 |
Hjemløse |
| Uganda |
112.000 |
Rwanda, Zaire |
| |
265.000 |
Hjemløse |
| Zaire |
400.000 |
Angola, Uganda, Zambia |
| Zambia |
34.000 |
Angola, Namibia |
| Zimbabwe |
660.000 |
Hjemløse |
| Flyktninger totalt |
3.600.000 |
|
| Hjemløse totalt |
2.700.000 |
|
| Afrika totalt |
6.300.000 |
|
| |
|
|
| LATIN-AMERIKA |
|
|
| Argentina |
26.000 |
|
| Belize |
6.000 |
|
| Boloivia |
500 |
|
| Brasil |
25.000 |
|
| Chile |
2.000 |
|
| Colombia |
2.000 |
|
| Costa Rica |
13.400 |
|
| Cuba |
3.000 |
|
| Dominikanske rep. |
3.300 |
|
| Ecuador |
600 |
|
| El Salvador |
50.000 |
Hjemløse |
| Honduras |
33.000 |
|
| Mexico |
46.000 |
|
| Nicaragua |
7.000 |
|
| Panama |
2.000 |
|
| Paraguay |
1.200 |
|
| Peru |
600 |
|
| Uruguay |
2.000 |
|
| Venezuela |
16.000 |
|
| Latin-Amerika totalt |
239.000 |
|
| |
|
|
| EUROPA |
|
|
| Belgia |
28.000 |
|
| Frankrike |
78.000 |
|
| Hellas |
4.000 |
|
| Italia |
14.000 |
|
| Jugoslavia |
2.000 |
|
| Nederland |
5.000 |
|
| Norge |
3.000 |
|
| Portugal |
7.600 |
|
| Spania |
20.000 |
|
| Storbritannia |
63.000 |
|
| Sveits |
24.000 |
|
| Sverige |
13.000 |
|
| Tyskland (Forb. rep.) |
70.000 |
|
| Østerrike |
23.000 |
|
| Europa totalt |
354.600 |
|
| |
|
|
| MIDT-ØSTEN |
|
Kommer særlig fra: |
| Iran |
100.000 |
Afghanistan |
| |
1.000.000 |
Hjemløse |
| Kypros |
200.000 |
Hjemløse |
| Libanon |
2.900 |
|
| |
400.000 |
Hjemløse |
| |
|
|
| Palestinske flyktninger hjulpet av UNRWA |
| |
716.400 |
Øst-Jordan |
| |
368.000 |
Gaza-stripen |
| |
226.500 |
Libanon |
| |
209.400 |
Syria |
| |
324.000 |
Vestbredden |
| Jemen, Nord |
15.000 |
|
| Flyktninger totalt |
1.962.000 |
|
| Hjemløse totalt |
1.600.000 |
|
| Midt-Østen totalt |
3.562.000 |
|
| |
|
|
| ASIA, OCEANIA |
|
Kommer særlig fra |
| Bhutan |
6.000 |
Tibet |
| Filippinene |
3.400 |
Vietnam |
| Hong Kong |
33.100 |
Vietnam |
| Indonesia |
4.000 |
Vietnam |
| India |
85.000 |
Afghanistan, Tibet |
| Japan |
1.700 |
Vietnam |
| Laos |
10.400 |
Kampuchea |
| |
70.000 |
Hjemløse |
| Macao |
2.600 |
Vietnam |
| Malaysia |
13.400 |
Vietnam, Filippinene |
| Nepal |
15.000 |
Tibet |
| Pakistan |
1.399.200 |
Afghanistan |
| Papua New Guinea |
1.000 |
Indonesia |
| Singapore |
2.700 |
Vietnam |
| Thailand |
382.000 |
Laos, Kampuchea, Vietnam |
| Vietnam |
35.000 |
Kampuchea |
| Flyktninger totalt |
2.000.000 |
|
| Hjemløse totalt |
170.000 |
|
| Asia og Oceania totalt |
2.170.000 |
|
| |
Kilde: UNHCR
|
|
Litteratur: Keesings Contemporary Archives Pax
krigsatlas, Oslo: Pax 1983.
Kriger
Krig forekommer i de fleste samfunn, men i primitive
kulturer er kriger som oftest kortvarige og lite blodige begivenheter. I en
studie av 652 primitive samfunn fant Quincy Wright at over halvparten nærmest
betraktet krig som et rituale. Hensikten var å vise gruppens kampvilje og
hevde dens ære heller enn å ta livet av motstanderne. Bataljene ble ofte
stoppet så snart et par personer var drept eller såret.
-
Det er imidlertid en klar sammenheng mellom
krigerskhet og samfunnets politiske organisasjon. Samfunn som har et fast
landområde er mer krigerske enn samfunn som ikke har noe område å forsvare -
eller utvide. Samfunn som består av store politiske enheter (stammer, stater),
er mer krigerske enn samfunn bygd opp av små enheter (klaner, landsbyer).
Krig i primitive samfunn
| Politisk organisasjon |
Prosent med alvorlig krig |
| Klaner |
(små enheter, ikke fast område) |
9% |
| Landsbyer |
(små enheter, fast område) |
27% |
| Stammer |
(store enheter, ikke fast område) |
45% |
| Stater |
(store enheter, fast område |
89% |
| Kilde: Tom Broch og Johan Galtung: Belligerence among the primitives, Journal of Peace Research, 1/66, ss. 33-45. |
I verdenshistorien
finnes knapt noen stor stat som har unngått krig. Alle kjente imperier, fra
faraoenes Egypt til dronning. Victorias verdensrike, ble bygd med militær
makt. Mange mindre stater har også en historie preget av krig: de greske
bystater før Pax Romana, de kinesiske fyrstedømmer mellom Han- og Sui-dynastiene
(220-589 e. Kr.), de italienske småstater under renessansen. Og mange fler.
-
I eldre tider ble krigene ført av relativt små
hærer. Aleksander den store erobret det vestlige Asia med 50.000 soldater.
Frankrikes stående hær i Hundreårskrigen med England (13371453) var på 9.000
mann. Lengre tids krigføring forutsetter at samfunnet produserer et overskudd
som kan brukes til soldatenes mat, klær, transport og våpen. Enkle
jordbrukssamfunn har lite overskudd og kan ikke underholde store hærstyrker.
-
Jo mer den tekniske siden av krigskunsten ble utviklet, desto dyrere ble det å utruste krigere.
Etter at religionskrigene mellom katolikker og protestanter var over, på midten
av 1600-tallet, ble krigene i Europa ført av små, profesjonelle arméer. Siden
soldatene var kostbare å utdanne - som jagerflygere er det i våre dager - ble de
ikke kastet bort i ødeleggende slag.
-
Den franske revolusjon (1789) forandret dette.
Frankrike var Europas rikeste land. Den nye franske stat bygde på entusiasmen
hos brede lag av folket og mobiliserte massearméer til å forsvare og utbre
revolusjonen. Napoleon førte denne politikken videre. Frankrikes motstandere
måtte reise tilsvarende styrker. De militære tapene begynte å nå seks-sifrede
tall.
-
Etter Napoleonskrigenes slutt i 1815 har det vært
godt og vel 100 internasjonale krigen, det vil si kriger mellom selvstendige
stater eller mellom en stat og et koloniområde. Kolonikriger rammer først og
fremst sivilbefolkningen.
-
Fire av de største kolonikrigene etter 1918 kan
kalles erobringskriger, der en angriper tok sikte på å få herredømme over nye
landområder: de italienske angrepene på Libya og Etiopia, Kinas annektering
av Tibet og Indonesias okkupasjon av Øst-Timor. De øvrige ble ført for å hindre
en etablert koloni i å bli selvstendig. Noen av kolonikrigene tok flere hundre
tusen liv. Det er vanskelig å finne troverdige beretninger, men det er trolig
at krigene i Indokina, Algerie og Øst-Timor er blant de mest ødeleggende.
-
Kriger som hovedsakelig utkjempes mellom styrker
fra samme land, kalles borgerkriger. Selv om borgerkriger er geografisk begrenset,
blir de ofte bitrere enn internasjonale kriger. Langvarige borgerkriger trekker
store deler av befolkningen inn i kampene og kan bringe konfliktene inn i hver eneste by og landsby.
De største kolonikrigene etter 1918
| Krig |
Varighet |
Kolonimakt |
| Riff-krigen (Kabylia) |
1921-26 |
Frankrike og Spania |
| Libya |
1920-32 |
Italia |
| Etiopia |
1935-36 |
Italia |
| Den første Indokina-krig |
1946-54 |
Frankrike |
| Indonesia |
1945-49 |
Nederland |
| Mau-mau-opprøret |
1952-56 |
Storbritannia |
| Algerie-krigen |
1954-62 |
Frankrike |
| Tibet |
1956-59 |
Kina |
| Angola |
1961-74 |
Portugal |
| Mozambique |
1964-74 |
Portugal |
| Øst-Timor |
1975- |
Indonesia |
De største internasjonale kriger siden 1815
| Krig |
Varighet |
Militære tap |
Deltakere |
| Den russisk-tyrkiske krig |
1828-29 |
130.000 |
|
| Krimkrigen |
1853-56 |
264.000 |
Russland, England, Frankrike, Italia, Tyrkia |
| La Plata-krigen |
1864-70 |
110.000 |
Brasil, Argentina |
| Den fransk-tyske krig |
1870-71 |
187.500 |
|
| Den russisk-tyrkiske krig |
1877-78 |
285.000 |
|
| Den russisk-japanske krig |
1904-05 |
130.000 |
|
| Første verdenskrig |
1914-1918 |
9.000.000 |
|
| Chaco-krigen |
1932-35 |
130.000 |
Paraguay, Bolivia |
| Den kinesisk-japanske krig |
1937-1941 |
1.000.000 |
|
| Annen verdenskrig |
1939-1945 |
15.000.000 |
|
| Koreakrigen |
1950-1953 |
2.000.000 |
Nord-Korea, Kina, Sør-Korea, USA (FN) |
| Den annen Indokina-krig |
1955-75 |
? |
Nord-Vietnam, Sør-Vietnam, Laos, Kampuchea, USA |
| Alle kriger med minst 100.000 militære drepte er tatt med. I mange av disse krigene var de sivile tap større enn de militære. |
De største borgerkrigene etter 1918
| Sovjet |
1918-20 Krig mellom "røde" og "hvite" om politisk makt. Intervensjon fra 16 land. |
| Tyrkia |
1920-21 Massakre og utdrivelse av armensk og gresk minoritet under den gresk-tyrkiske krig 1919-22. |
| Kina |
1927-49 Krig mellom kommunistisk bevegelse (Mao) og konservative nasjonalister (Tsjang-Kai-Sjek) om den politiske makt. |
| Spania |
1936-39 Krig mellom radikal republikansk regjering og konservative nasjonalister (Franco) om den politiske makt. Tysk og italiensk intervensjon. |
| India |
1947-49 Kamper mellom muslimer og hinduer om deling av Britisk India. |
|
| Colombia |
1948-58 Langvarig indre uro mellom tilhengerne av det liberale og det konservative parti om den politiske makt (La violencia). |
| Sudan |
1955-73 Krig mellom det kristne Sør-Sudan og den muslimske regjering i Nord-Sudan om indre selvstyre for Sør-Sudan. |
| Kongo |
1960-67 Krig mellom sentralregjeringen og separatistbevegelser i flere delstater etter uavhengigheten. FN-intervensjon 1960-64. |
| Irak |
1961- Krig mellom sentralregjeringen og kurdiske separatister. Iransk intervensjon. |
| Etiopia |
1962 Krig mellom sentralregjeringen og separatistbevegelser i Eritrea og i Ogaden. Cubansk og sovjetisk intervensjon på regjeringssiden, somalisk på Ogadens side. |
| Rwanda |
1962-64 Massakre og utdrivelse av Tutsi-stammen som tidligere hersket over folkeflertallet Hutu-stammen. |
| Indonesia |
1965 Massakre av kinesisk minoritet etter feilslått, Kina-støttet statskupp. |
| Nigeri |
1967-70 Krig mellom sentralregjeringen og landets østregion, som ibo-stammen erklærte uavhengig under navnet Biafra. |
| Kampuchea |
1970- Krig mellom konservativ regjering og Røde Khmer (1970-75) førte til et brutalt Røde Khmer-styre med store befolkningstap (1975-78), som styrtes etter intervensjon fra Vietnam. |
| Pakistan |
1971 Krig mellom Øst-Pakistan og sentralregjeringen i Vest-Pakistan om den politiske makt i Pakistan. Indisk intervensjon fører til opprettelse av Bangladesh. |
| Burundi |
1972 Massakre på ledere av Tutsi-stammen, den herskende minoritet. |
| Nicaragua |
1977-79 Krig mellom konservativ regjering og radikale sandinister om den politiske makt. |
| Afghanistan |
1979- Krig mellom sovjetstøttet regjering og nasjonalistgrupper om den politiske makt. Sovjetisk intervensjon. |
Borgerkrigene her har alle tatt mer enn femti tusen liv. Den sovjetiske og den kinesiske borgerkrig kostet flere millioner liv, mens den tyrkiske, den spanske, den indiske, den colombianske, den indonesiske, den nigerianske, den kampucheanske og den pakistanske tok flere hundre tusen. |
Tabell A. Kriger mellom stater 1816-1980, med deltakere, varighet og omfang
| Antall falne omfatter bare de væpnede styrker. Sivile tapstall er mye mer usikre, men i enkelte kriger - f.eks. Annen verdenskrig - er de større enn de militære tap. |
| |
|
|
|
|
|
| Krigens navn |
Tidsrom |
Varighet |
Omfang |
Befolkning før krigen |
Forholdstall |
| Deltakere |
(Stater som bare deltok en del
av tiden, er angitt for seg) |
(måneder) |
(falne) |
(millioner) |
(falne/10000) |
| |
|
|
|
|
|
| Fransk-spanske |
7/4/1923-13/11/1823 |
7,3 |
1000 |
42,6 |
0,2 |
| Frankrike |
|
|
400 |
30,9 |
0,1 |
| Spania |
|
|
600 |
11,7 |
0,5 |
| |
|
|
|
|
|
| Russisk-tyrkiske |
26/4/1828-14/9/1829 |
16,7 |
130000 |
80,5 |
16,1 |
| Russland |
|
|
50000 |
56,6 |
8,8 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
|
|
80000 |
23,9 |
33,5 |
| |
|
|
|
|
|
| Mexikansk-amerikanske |
12/5/1846-2/2/1848 |
20,7 |
17000 |
28,0 |
6,1 |
| USA |
|
|
11000 |
20,5 |
5,4 |
| Mexico |
|
|
6000 |
7,5 |
8,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Østerriksk-sardinske |
24/3/1848-9/8/1848 |
|
|
|
|
| |
20/3/1849-23/3/1849 |
4,7 |
9200 |
43,3 |
2,1 |
| Østerrike-Ungarn |
|
|
5600 |
36,3 |
1,5 |
| Toskana |
29/3/1848-9/8/1848 |
|
100 |
1,5 |
0,7 |
| Italia/Sardinia |
|
|
3400 |
4,9 |
6,9 |
| Modena |
9/4/1848-9/8/1848 |
|
100 |
0,6 |
1,7 |
| |
|
|
|
|
|
| Første slesvig-holstenske |
10/4/1848-26/8/1848 |
|
|
|
|
| |
25/3/1848-10/7/1849 |
8,1 |
6000 |
18,5 |
3,2 |
| Preussen |
|
|
2500 |
16,2 |
1,5 |
| Danmark |
|
|
3500 |
2,3 |
15,2 |
| |
|
|
|
|
|
| Romerske republikk |
8/5/1849-1/7/1849 |
1,8 |
1900 |
83,3 |
0,2 |
| De to Sicilier |
|
|
100 |
8,8 |
0,1 |
| Frankrike |
3/6/1849-1/7/1849 |
|
300 |
35,6 |
0,1 |
| Østerrike-Ungarn |
|
|
100 |
36,4 |
0,0 |
| Pave-statene |
|
|
1400 |
3,0 |
4,7 |
| |
|
|
|
|
|
| La Plata |
19/7/1851-3/2/1852 |
6,6 |
1300 |
8,4 |
1,5 |
| Brasil |
|
|
500 |
7,4 |
0,7 |
| Argentina |
|
|
800 |
1,0 |
8,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Krim- |
23/10/1853-1/3/1856 |
28,3 |
264200 |
167,3 |
15,8 |
| Storbritannia |
31/3/1854-1/3/1856 |
|
22000 |
27,7 |
7,9 |
| Italia/Sardinia |
10/1/1855-1/3/1856 |
|
2200 |
5,0 |
4,4 |
| Frankrike |
31/3/1854-1/3/1856 |
|
95000 |
36,2 |
26,2 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
|
|
45000 |
29,0 |
15,5 |
| Russland |
|
|
100000 |
69,4 |
14,4 |
| |
|
|
|
|
|
| Engelsk-persiske |
25/10/1856-14/3/1857 |
4,6 |
2000 |
29,0 |
0,7 |
| Storbritannia |
|
|
500 |
28,0 |
0,2 |
| Iran (Persia) |
|
|
1500 |
1,0 |
15,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Italienske samlings- |
29/4/1859-12/7/1859 |
2,5 |
22500 |
79,2 |
2,8 |
| Italia/Sardinia |
|
|
2500 |
5,1 |
4,9 |
| Frankrike |
3/5/1859-12/7/1859 |
|
7500 |
36,5 |
2,1 |
| Østerrike-Ungarn |
|
|
12500 |
37,6 |
3,3 |
| |
|
|
|
|
|
| Spansk-marokkanske |
22/10/1859-25/3/1860 |
5,2 |
10000 |
22,5 |
4,4 |
| Spania |
|
|
4000 |
15,3 |
2,6 |
| Marokko |
|
|
6000 |
7,2 |
8,3 |
| |
|
|
|
|
|
| Italiensk-romerske |
11/9/1860-19/1/1861 |
6,0 |
1000 |
24,1 |
0,4 |
| Italia/Sardinia |
|
|
300 |
20,9 |
0,1 |
| Pave-statene |
|
|
700 |
3,2 |
2,2 |
| |
|
|
|
|
|
| Italiensk-sicialianske |
15/10/1860-19/1/1861 |
3,2 |
1000 |
30,3 |
0,3 |
| Italia/Sardinia |
|
|
600 |
20,9 |
0,3 |
| De to Sicilier |
|
|
400 |
9,4 |
0,4 |
| |
|
|
|
|
|
| Fransk-meksikanske |
16/4/1862-5/2/1867 |
57,7 |
20000 |
46,5 |
4,5 |
| Mexico |
|
|
12000 |
8,8 |
13,6 |
| Frankrike |
|
|
8000 |
37,7 |
2,1 |
| |
|
|
|
|
|
| Equadoriansk-colombianske |
22/11/1863-6/12/1863 |
0,6 |
1000 |
3,6 |
2,8 |
| Colombia |
|
|
300 |
2,6 |
1,2 |
| Ekuador |
|
|
700 |
1,0 |
7,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Annen slesvlig-holstenske |
1/2/1864-25/4/1864 |
|
|
|
|
| |
25/6/1864-20/7/1864 |
3,6 |
4500 |
55,4 |
0,8 |
| Preussen |
|
|
1000 |
19,0 |
0,5 |
| Østerrike-Ungarn |
|
|
500 |
33,7 |
0,1 |
| Danmark |
|
|
3000 |
2,7 |
11,1 |
| |
|
|
|
|
|
| Lopez- |
12/11/1864-1/3/1870 |
63,6 |
310000 |
11,4 |
271,9 |
| Argentina |
5/3/1865-1/3/1870 |
|
10000 |
1,7 |
58,8 |
| Brasil |
|
|
100000 |
9,2 |
108,7 |
| Paraguay |
|
|
200000 |
0,5 |
4000,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Spansk-chilenske |
25/10/1865-9/5/1866 |
6,5 |
1000 |
20,1 |
0,5 |
| Chile |
|
|
100 |
1,8 |
0,6 |
| Peru |
14/1/1866-9/5/1866 |
|
600 |
2,3 |
2,6 |
| Spania |
|
|
300 |
16,0 |
0,2 |
| |
|
|
|
|
|
| Syv-ukers |
15/6/1866-26/7/1866 |
1,4 |
36100 |
94,6 |
3,8 |
| Italia/Sardinia |
20/6/1866-26/7/1866 |
|
4000 |
23,7 |
1,7 |
| Preussen |
|
|
10000 |
22,1 |
4,5 |
| Mecklenburg Schwering |
|
|
100 |
0,6 |
1,7 |
| Sachsen |
|
|
600 |
2,4 |
2,5 |
| Østerrike-Ungarn |
|
|
20000 |
34,4 |
5,8 |
| Hessen (valgstaten) |
|
|
100 |
0,7 |
1,4 |
| Bayern |
|
|
500 |
4,8 |
1,0 |
| Würtemburg |
|
|
100 |
1,8 |
0,6 |
| Storhertugdømmet Hessen |
|
|
100 |
0,8 |
1,3 |
| Hannover |
15/6/1866-29/6/1866 |
|
500 |
1,9 |
2,6 |
| Baden |
|
|
100 |
1,4 |
0,7 |
| |
|
|
|
|
|
| Fransk-preussiske |
19/7/1870-26/2/1871 |
7,3 |
187500 |
81,1 |
23,1 |
| Würtemburg |
19/7/1870-25/11/1870 |
|
1000 |
1,8 |
5,6 |
| Preussen |
|
|
40000 |
34,6 |
11,6 |
| Bayern |
19/7/1870-15/11/1870 |
|
5500 |
4,8 |
11,5 |
| Baden |
19/7/1870-22/11/1870 |
|
1000 |
1,4 |
7,1 |
| Frankrike |
|
|
140000 |
38,5 |
36,4 |
| |
|
|
|
|
|
| Russisk-tyrkiske |
12/4/1877-3/1/1878 |
8,8 |
285000 |
123,3 |
23,1 |
| Russland |
|
|
120000 |
95,1 |
12,6 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
|
|
165000 |
28,8 |
58,5 |
| |
|
|
|
|
|
| Stillehavs- |
14/2/1879-11/12/1883 |
57,7 |
14000 |
65,0 |
215,4 |
| Chile |
|
|
3000 |
22,0 |
136,4 |
| Bolivia |
|
|
1000 |
15,0 |
66,7 |
| Peru |
5/4/1879-20/10/1883 |
|
10000 |
28,0 |
357,1 |
| |
|
|
|
|
|
| Kinesisk-franske |
23/8/1884-9/6/1885 |
9,5 |
12100 |
5017,0 |
2,4 |
| Frankrike |
|
|
2100 |
380,0 |
5,5 |
| Kina |
|
|
10000 |
4637,0 |
2,2 |
| |
|
|
|
|
|
| Mellom-amerikanske |
28/3/1885-15/4/1885 |
0,5 |
1000 |
20,0 |
50,0 |
| El Salvador |
|
|
200 |
7,0 |
28,6 |
| Guatemala |
|
|
800 |
13,0 |
61,5 |
| |
|
|
|
|
|
| Kinesisk-japanske |
1/8/1894-30/3/1895 |
8,0 |
15000 |
5163,0 |
2,9 |
| Japan |
|
|
5000 |
411,0 |
12,2 |
| Kina |
|
|
10000 |
4752,0 |
2,1 |
| |
|
|
|
|
|
| Gresk-tyrkiske |
15/2/1897-19/5/1897 |
3,0 |
2000 |
263,0 |
7,6 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
|
|
1400 |
238,0 |
5,9 |
| Hellas |
|
|
600 |
25,0 |
24,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Spansk-amerikanske |
21/4/1898-12/8/1898 |
3,7 |
10000 |
91,5 |
1,1 |
| USA |
|
|
5000 |
73,5 |
0,7 |
| Spania |
|
|
5000 |
18,4 |
2,7 |
| |
|
|
|
|
|
| Bokseropprøret |
17/6/1900-14/8/1900 |
1,9 |
3003 |
817,8 |
0,0 |
| Japan |
|
|
622 |
43,8 |
0,1 |
| Storbritannia |
|
|
34 |
41,2 |
0,0 |
| Russland |
|
|
302 |
135,7 |
0,0 |
| Frankrike |
|
|
24 |
38,9 |
0,0 |
| USA |
|
|
21 |
76,0 |
0,0 |
| Kina |
|
|
2000 |
482,2 |
0,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Russisk-japanske |
8/2/1904-15/9/1905 |
19,3 |
130000 |
191,4 |
6,8 |
| Japan |
|
|
85000 |
46,6 |
18,2 |
| Russland |
|
|
45000 |
144,8 |
3,1 |
| |
|
|
|
|
|
| Mellom-amerikanske |
27/5/1906-20/7/1906 |
1,8 |
1000 |
3,1 |
3,2 |
| Guatemala |
|
|
400 |
1,6 |
2,5 |
| Honduras |
|
|
300 |
0,5 |
6,0 |
| El Salvador |
|
|
300 |
1,0 |
3,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Mellom-amerikanske |
19/2/1907-23/4/1907 |
2,1 |
1000 |
2,3 |
4,3 |
| Nicaragua |
|
|
400 |
0,8 |
5,0 |
| El Salvador |
|
|
300 |
1,0 |
3,0 |
| Honduras |
|
|
300 |
0,5 |
6,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Spansk-marokkanske |
7/7/1909-23/3/1910 |
8,5 |
10000 |
24,2 |
4,1 |
| Spania |
|
|
2000 |
19,7 |
1,0 |
| Marokko |
|
|
8000 |
4,5 |
17,8 |
| |
|
|
|
|
|
| Italiensk-tyrkiske krig |
29/9/1911-18/10/1912 |
12,7 |
20000 |
59,5 |
3,4 |
| Italia |
|
|
6000 |
34,7 |
1,7 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
|
|
14000 |
24,8 |
5,6 |
| |
|
|
|
|
|
| Første Balkan- |
17/10/1912-19/4/1913 |
6,1 |
82000 |
32,1 |
25,5 |
| Hellas |
17/10/1912-19/4/1913 |
|
5000 |
2,7 |
18,5 |
| Serbia |
17/10/1912-3/12/1912 |
|
|
|
|
| |
3/2/1913-19/4/1913 |
|
15000 |
3,0 |
50,0 |
| Bulgaria |
17/10/1912-3/12/1912 |
|
|
|
|
| |
3/2/1913-19/4/1913 |
|
32000 |
4,4 |
72,7 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
17/10/1912-19/4/1913 |
|
30000 |
22,0 |
13,6 |
| |
|
|
|
|
|
| Annen Balkan- |
30/6/1913-30/7/1913 |
1,0 |
60500 |
38,9 |
15,6 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
15/7/1913-30/7/1913 |
|
20000 |
21,3 |
9,4 |
| Hellas |
|
|
2500 |
2,7 |
9,3 |
| Serbia |
|
|
18500 |
3,0 |
61,7 |
| Romania |
11/7/1913-30/7/1913 |
|
1500 |
7,4 |
2,0 |
| Bulgaria |
|
|
18000 |
4,5 |
40,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Første verdenskrig |
29/7/1914-11/11/1918 |
51,6 |
9000000 |
604,6 |
141,5 |
| Japan |
23/8/1914-11/11/1918 |
|
300 |
53,4 |
0,1 |
| Belgia |
4/8/1914-11/11/1914 |
|
87500 |
7,6 |
115,1 |
| USA |
17/4/1917-11/11/1918 |
|
126000 |
96,0 |
13,1 |
| Jugoslavia/Serbia |
|
|
48000 |
4,5 |
106,7 |
| Storbritannia |
5/8/1914-11/11-1918 |
|
908000 |
46,2 |
196,5 |
| Portugal |
1/3/1916-11/11/1918 |
|
7000 |
6,0 |
11,7 |
| Romania |
27/8/1916-9/12/1917 |
|
335000 |
7,1 |
471,8 |
| Frankrike |
3/8/1914-11/11/1918 |
|
1350000 |
41,0 |
329,3 |
| Hellas |
29/6/1917-11/11/1918 |
|
5000 |
2,7 |
18,5 |
| Italia |
23/5/1915-11/11/1918 |
|
650000 |
35,2 |
184,7 |
| Russland |
1/8/1914-5/12/1917 |
|
1700000 |
162,0 |
104,9 |
| Tyrkia/Ottomanske rike |
28/10/1914-11/11/1918 |
|
325000 |
18,5 |
175,7 |
| Østerrike-Ungarn |
29/7/1914-3/11/1918 |
|
1200000 |
52,6 |
228,1 |
| Tyskland |
1/8/1914-11/11/1918 |
|
1800000 |
67,0 |
268,7 |
| Bulgaria |
12/10/1915-29/9/1918 |
|
14000 |
4,8 |
29,2 |
| |
|
|
|
|
|
| Russisk-polske |
14/2/1919-18/10/1920 |
20,1 |
100000 |
149,8 |
6,7 |
| Polen |
|
|
40000 |
25,8 |
15,5 |
| USSR |
|
|
60000 |
124,0 |
4,8 |
| |
|
|
|
|
|
| Ungarsk-allierte |
16/4/1919-4/8/1919 |
3,6 |
11000 |
30,7 |
3,6 |
| Romania |
|
|
3000 |
9,7 |
3,1 |
| Tsjekkoslovakia |
|
|
2000 |
13,1 |
1,5 |
| Ungarn |
|
|
6000 |
7,9 |
7,6 |
| |
|
|
|
|
|
| Gresk-tyrkiske |
5/5/1919-11/10/1922 |
41,3 |
50000 |
15,7 |
31,8 |
| Tyrkia |
|
|
20000 |
11,0 |
18,2 |
| Hellas |
|
|
30000 |
4,7 |
63,8 |
| |
|
|
|
|
|
| Kinesisk-sovjetiske |
17/8/1929-3/12/1929 |
3,6 |
3200 |
614,1 |
0,1 |
| USSR |
|
|
200 |
135,7 |
0,1 |
| Kina |
|
|
3000 |
478,4 |
0,1 |
| |
|
|
|
|
|
| Mandsjurianske |
19/12/1931-6/5/1933 |
16,6 |
60000 |
551,1 |
1,1 |
| Japan |
|
|
10000 |
65,4 |
1,5 |
| Kina |
|
|
50000 |
485,7 |
1,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Chaco- |
15/6/1932-12/6/1935 |
35,9 |
130000 |
3,4 |
382,4 |
| Paraguay |
|
|
50000 |
0,9 |
555,6 |
| Bolivia |
|
|
80000 |
2,5 |
320,0 |
| |
|
|
|
|
|
| Italiensk-etiopiske |
3/10/1935-9/5/1936 |
7,2 |
20000 |
55,0< | |
|