Entropi
Entropi er et nøkkelbegrep i varmelæren, i statistisk mekanikk og i informasjonsteori. I disse tre vitenskapene har begrepet roe ulike, men beslektede betydninger. I varmelæren er entropien en størrelse som øker når mengden tilgjengelig energi (dvs. den energi som kan omformes til arbeid) synker. I statistisk mekanikk er entropien et mål på sannsynligheten av hastighetsfordelingen av partiklene i et system. Disse to betydningene henger sammen på følgende måte: For at varmeenergi skal kunne omformes til mekanisk arbeid, må den være ulikt fordelt finnen systemet. Når f.eks. varme og kalde luftmasser kommer i berøring med hverandre, blir temperaturforskjellen omformet til bevegelsesenergi i form av vind; men man kan ikke få slik mekanisk energi ut av luftmasser hvor temperaturen er den samme overalt. En slik ulik fordeling av temperatur, med en tilsvarende ulik fordeling av hastigheten til partiklene, er en tite sannsynlig tilstand sammenlignet med den tilstand der energien er jevnt fordelt over hele systemet.
Den annen termodynamiske lov sier at i et isolert system vil entropien øke over tid. I varmelæren betyr dette at temperaturforskjellene blir utvisket. Dette innebærer f.eks. at man ikke spontant kan få skapt temperaturforskjeller. Innenfor statistisk mekanikk betyr loven at systemets tilstand blir mer og mer sannsynlig, noe som også ofte uttrykkes ved å si at systemets uorden er stigende. Et ordnet det vil si differensiert system er usannsynlig, et kaotisk system mer sannsynlig. Et tilsynelatende moteksempel til loven er utviklingen av liv på jorden, der høyt ordnete og tite sannsynlige biologiske systemer har utviklet seg fra et udifferensiert utgangspunkt. Moteksemplet faller bort når man peker på at jorden ikke er et isolert system, og at lavere entropi på jorden forutsetter en enda større økning av entropi andre steder i universet. Det samme gjelder for den skapende og ordnende virksomhet mennesket utfører, og som bare er mulig på bekostning av at entropien øker noen steder i systemet. Tilspisset kunne man si at orden ett sted bare er mulig på bekostning av (mer) søppel et annet sted. I denne sammenheng kan det også nevnes at enøkonomi basert utelukkende på resirkulering av ressurser ville ha en negativ vektsrate, fordi noe tilgjengelig energi går ugjenkallelig tapt i alle prosesser.
I informasjonsteorien er entropi et mål på usikkerheten av vår kunnskap. Hvis f.eks. alle mulige utfall av et eksperiment er like sannsynlige, er vår usikkerhet størst og entropien i denne betydning også. Man må være meget forsiktig med å overføre slutninger om entropibegrepet i informasjonsteorien til de andre vitenskaper som er nevnt. Enda mer varsom må man være med å bruke analogier til entropibegrepet finnen samfunnsvitenskapene. All erfaring viser at det fører til begrepsforvirring og blindgater når samfunnsvitenskapene har forsøkt å låne begreper fra fysikken, slik som gravitasjon eller entropi.

J. E.

Litteratur: H. F. Blum: Times Arrow and Evolution, Princeton 1968. L. L. Gatlin: Information Theory and the Living System, New York 1972. N. Georgescu-Roegen: The Entropy Law and the Economic Process, Cambridge Massachusetts 1971.

Erfaring
Se Røynsle.

Ergonomi
Ergonomi er læren om hvorledes man kan ta hensyn til menneskenes fysiske og psykiske egenskaper når man utformer arbeidsplassen. Faget ergonomi skriver seg tilbake til 2. verdenskrig, da man var opptatt av hvordan cockpitene på fly kunne utformes slik at flygerne skulle hå minst mulig risiko for feilbetjening og maksimal komfort under de rådende forhold. Ergonomene har særlig vært opptatt av arbeidsstillinger, av å tilrettelegge materialer og verktøy for å lette arbeidsoperasjoner og å utforme instrumenter og kontrollpaneler for å oppnå maksimal sikkerhet når de betjenes. Til nå har de sosiale og psykologiske sider ved jobben vært lite påaktet av ergonomer. Men stadig flere orienterer seg i denne retning og prøver å se hvorledes de i videste forstand kan bidra til å bedre arbeidsmiljøet. Det er især ingeniører og fysioterapeuter som driver med ergonomi. Andre belastende sider ved arbeidssituasjoner kan være gris, støv, røyk, giftige stoffer osv. Disse spørsmål hører hjemme i faget yrkeshygiene.

J. Gu.

Se også Arbeidsmiljø.

Eritrea
Eritrea er i dag Etiopias nordligste provins, men har i tidligere tider vært styrt av forskjellige stater. Området, som er på ca. 117 000 km², består i sør og nord av en forlengelse av den etiopiske høysletta, i øst og vest av lavlandsområder. Folketallet er på omkring to millioner, og befolkningen består av flere folkegrupper med forskjellige språk. Næringsmessig utgjør Eritrea et av de rikeste områdene i Etiopia, med jordbruk, en viss industri (hovedsakelig i hovedstaden Asmara) og med gode kommunikasjoner (bl.a. jernbanen fra havnebyen Massawa til Addis Abeba).
Eritrea var stort sett under etiopisk styre inntil området ble erobret av tyrkerne i det 16. århundret. Seinere overtok Italia kontrollen med Eritrea (fra 1890), og området var en del av Italiensk ØstAfrika til britene i 1941 beseiret Italia i 2. verdenskrig. Eritrea kom da under britisk militæradministrasjon. I 1950 vedtok FNs Hovedforsamling en resolusjon om opprettelse av en føderasjon mellom Etiopia og Eritrea ”under den etiopiske kronens overhøyhet”, og føderasjonen trådte i kraft 15.9.1952. Føderasjonen ble imidlertid underminere av Etiopia som utover på 50-tallet sørget for å redusere det eritreiske selvstyret. Etter at keiser Haile Selassie i 1962 oppløste føderasjonen og ensidig inkorporerte Eritrea i Etiopia, ble Eritrean Liberation Front (ELF) dannet.
I 1966 innledet ELF den første større militæroffensiven, og etter at bevegelsen hadde hatt en viss framgang, gikk sentralregjeringen i 1970 til barde represalier mot sivilbefolkningen i området. Indre motsetninger i ELF førte i 1970 til opprettelsen av enda en frigjøringsbevegelse Eritrean Popular Liberation Forces (EPLF), som I 1977 skiftet navn til Eritrean People's Liberation Front. Selv om indre motsetninger og hard undertrykkelse under keiserdømmet førte til mange tilbakeslag for geriljabevegelsene, har det hersket krigstilstand mellom sentralregjeringen og Eritreas befolkning siden 1970.
De to frigjøringsbevegelsene har hele tids hatt mange likheter, men EPLF har i programformuleringene framstått som noe mer progressiv. Våren 1978 ble organisasjonene enige om samarbeid med sikte på sammenslutning og utarbeidelse av felles program.
I 1977/78 pågikk det barde kamper med den etiopiske militærregjeringen (som kom til makten i 1974), etter at frigjøringsbevegelsene hadde avvist et forslag om opprettelse av en ny føderasjon. ELF/EPLF kontrollerte da to tredjedeler av landområdet i Eritrea, mens sentralregjeringen holdt de store byene. Om de kubanske styrkene, som hadde støttet Etiopia i gjenerobringen av Ogadenområdet fra Somalia (våren 1978), ville bli satt inn i Eritrea, var ikke klart sommeren 1978.

F. N.

Se også Etiopia.

Erlander, Tage Fritiof
Erlander (1906), svensk sosialdemokratisk politiker. Erlander studerte natur og samfunnsvitenskap ved Lunds Universitet, der han i 1928 tok embetseksamen i filologi. I studietiden var Erlander aktiv i studentpolitikken, bl.a. var han en tid formarm i den kulturradikale studentforeningen D.Y.G. Erlander meldte seg tidlig inn i det sosialdemokratiske partiet og i 1930 ble han valgt inn i bystyret i Lund. Etter at sosialdemokratiet vant valget i 1932, fikk han plass i den svenske riksdagens andrekammer.
I løpet av sin lange og usedvanlig framgangsrike politiske karriere hadde Erlander en rekke tillitsverv i parti og statsforvaltning. I 1930-årene deltok han i flere store stadige utvalg finnen sosial- og arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringsmedlem ble han i 1944, som konsultativ statsråd i Per Albin Hanssons samlingsregjering. Da sosialdemokratiet overtok regjeringsansvaret alene etter krigen, ble Erlander kirke og undervisningsminister. I denne stillingen ledet han et omfattende arbeid med å forbedre og bygge ut det svenske utdanningssystemet på gymnas og universitetsnivå.
Da Per Albin Hansson plutselig døde i 1946, ble Erlander helt overraskende valgt til formarm i det sosialdemokratiske partiet, samtidig som han overtok statsministerposten. Partiet sto ikke samlet bak Erlander og valget skjedde etter en kraftig personstrid med Gustav Møller, som sammen med Per Albin Hansson og Ernst Wigforss i et par tiår hadde utformet partiets ideologiske profil (se art. Wigforss). Erlander hadde størst støtte blant regjeringskollegene og partiets yngre medlemmer. Konfliktene i forbindelse med statsminister og partiledervalget ble imidlertid raskt bilagt, og allerede ved kongressen i 1948 hadde Erlander samlet hele partiet bak seg.
I sin rekordlange statsministerperiode fra 1946 til 1970 førte Erlander en tilbakeholdende og forsiktig politikk, som i høy grad ble preget av den kalde krigens ideologiske spenninger. Det er ingen overdrivelse å si at det svenske sosialdemokratiet i denne perioden enda sterkere markerte en harmoniseringslinje og klassesamarbeidspolitikk. Mot kommunismen inntok Erlander en prinsipielt avvisende holdning, som til tider grenset til hatskhet. Selv om Erlanders politiske gjerning stort sett bar preg av samarbeid og forsiktighet, var det i hans statsministerperiode også politisk og ideologisk strid av stor rekkevidde nemlig i det såkalte pensjonsspørsmålet. Sosialdemokratiets og Erlanders standpunkt var at pensjonsspørsmålet burde løses ved en alminnelig og obligatorisk reform som omfattet alle lønnstakere, mens de borgerlige ønsket at pensjonsreformen skulle gjennomføres som en valgfri forsikring. Motsetningen delte svensk politikk i en klassisk motsetning mellom arbeiderbevegelse og borgerskap, og den svenske arbeiderklassen ble mobilisert bak sosialdemokratiet på en måte som fikk avgjørende betydning for den politiske utviklingen på hele 60-tallet.
Generelt sett var Erlanders politiske innsats preget av hans taktiske parlamentariske begavelse, mens den ideologisk sett var preget av begrensninger og en visl perspektivløshet.

H. A.


Ernæring
Se Kosthold.

Ernæringslære
Ernæringslære omfatter kunnskap om kostens innhold av næringsstoffer og næringsstoffenes fordøyelse, omletning og funksjon i kroppen. Faget omfatter også beskrivelse av forandringene i kroppens funksjoner og de sykelige tilstander som oppstår når næringstilførselen er utilstrekkelig eller gal. Prinsipper for forebyggelse og behandling av enkelte sykdommer ved hjelp av kostforandringer er også en del av faget. I tillegg kommer kunnskap om de økonomiske og samfunnsmessige forhold som styrer folks tilgang på og valg av matvarer, samt de ernæringspolitiske virkemidler som kan tal i bruk for å bedre den generelle ernæringsog helsetilstand.

G. H. O. / G. N.

Se også: Amming, Bottlebaby, Kosthold, Mat, Matforsynings og ernæringspolitikk, Spedbarnsernæring.

Erosjon
Erosjon er nedsliting eller avgnaging av jordoverflata forårsaket av rennende vatn vind, bølger og isbreer. I tropiske og subtropiske områder er erosjon i dag et alvorlig samfunnsproblem og en hemsko for å øks jordbruksproduksjonen og verdens matvareforsyning.
I tidligere tider ble jordsmonnet beskyttet i langt større grad av skog og annen frodig vegetasjon. I de siste hundre år er en svært stor del av dette vegetasjonsdekket ødelagt gjennom påtente skogbranner, beiting av husdyr, nyrydding og tømmeravvirkning. Ved ødeleggelse av naturlig vegetasjon og intensive jordbruksmetoder, uten tilførsel av ny næring, mister jorda humusstoffer og dermed mye av sin evne til å absorbere og holde på vatn. Ved styrtregn blir det derved lett oversvømmelser. Foruten vatnet får også vinden tak i de fineste partiklene i jorda. Jorda fraktes lett bort og blir til sanddyner og sanddyner. Det er beregnet at bare langs sørkanten av Sahara er jordbruksarealer gått tapt i vårt århundre som er to ganger større enn hele Norges landareal. Problemet er akutt i store deler av verden.
På prærien i USA oppsto det i 1930-åra store erosjonsproblemer med de såkalte "Dustbowls”. Spekulative jordbruksinvestorer såvel som gjeldbundne småbønder pinte ut hveteavlinger år for år. Jorda ble stadig mindre produktiv og i økende grad utsatt for erosjon ved at finere jordpartikler ble virvlet bort og på et tidspunkt var hele 100 millioner hektar truet av å overgå til uproduktiv ørken. Hele østkysten av USA var da dekket av støvskyer. Engod beskrivelse av forholdene er gitt i John Steinbecks berømte roman ”Vredens Druer”. I begynnelsen av 1960-åra var også Sovjetunionen rammet av store jorderosjonsproblemer. Den forserie økningen i jordbruksproduksjonen under Khrustsj6vble antatt å være skyld i dette, nos som også bidro til hans avsettelse.
Den økende jorderosjonen i tropene har utvilsomt sammenheng med den raske befolkningstilveksten i underutviklete land i det siste århundre. Med større befolkningstetthet har vegetasjonen og jordsmonnet mindre sjanse til å ”ta seg igjen”. I3osettingenpresses mange steder fra slettelandet opp i trange daler og skråninger, hvor revnende vatn lett kan gjøre stor skade. Fjelllandet Nepal er f eks. sterkt utsatt. I den tettest befolkete regionen er mellom en tredjedel og halvdelen av jordbruksarealene tatt ut av produksjon.
Fra Afrika kjenner ental mange tilfelle av jordpå grunn av at det kommersielle jordbruket har beslaglagt den beste jorda. Det tradisjonelle husdyrbruket henvises til mindre og lite fruktbare områder. Som eksempel kan nevnes Awashdalen i Etiopa, hvor utenlandske selskap utvidet produk    sjonen av bomull og sukker under Haile Selassies regjeringstid. Erfaringens fra Kina viser at erosjon i større grad bestemmes av produksjonsforholdene enn av befolkningstilveksten. I 1949 var vesten hele Kina snauhogd. Landet var utsatt for jorderosjon, gjensilting (fylt med stem) av vanningskanaler, velmangel og hungersnød med jevne mellomrom. Problemene synes nå stort sett å være løst gjennom omfattende program for bruk av naturlig gjødsling, terrassebygging, nyplanting av skog og andre tiltak.
I vår del av verden har isbreer og revnende vatn hatt stor betydning for utforming av landskapet. Under siste istid, for ca. 10 000 år siden, lå et flere tusen m tjukt islag over landet. I løse bergarter og oppsprukket fjell har isen kunnet grave seg ned og skapt daler og fjorder med den karakteristiske Uprofilen som er mest vanlig i Norge.
Rennende vatn forårsaker, spesielt ved styrtregn og flom, at jord, slam og tilmed fast fjell slites løs og føres vekk med strømmen. Gjennom tusener av år har elvene gravd seg ned i terrenget og elvedalen har fått en fasong som minner om en V. Elveerosjon skjer både ved at vatnet og det som vatnet fører med seg av småstein og andre partikler sliter mot botnen og sidene, men også ved at vatnet graver seg inn under bredden slik at jord og steinmasser raser ut og føres bort med strømmen. De avsettes lenger nede i rolige partier av elva eller i havet. Bølgene i hav og innsjøer eroderer ned landskapet rundt strendene. I en tidlig fase består strendene gjerne av berg og fjell som gradvis slites ned til landstrender.

J. Hå.

Se også: Irrigasjon, Jord, Ørken.

Erotikk
Begrepet erotikk dekker to forskjellige fenomener. Det brukes både om former for seksuelt atferd og om en framstilling som har et seksuelt innhold (erotisk kunst, offentlig erotikk).
Som atferd er erotikken ett av seksualitetens mange uttrykk. En kan katte seksualiteten for erotikk når den ytrer seg som kroppslig glede og nytelse i samleiet med en armen person (eventuelt flere). Erotikken skapes gjennom at en sanser en medspiller som en seksuelt person sanser den andres seksualitet samtidig som en eksponerer seg selv som en som kan sanses på samme måle.
Erotikken har blitt kalt kunsten å elske. Det dreier seg altså ikke først og fremst om tilfredsstillelsen av eget seksuelt behov i huen fait ikke raskest mulig. Erotikken er på mange måler et spil! med seksualitet pirringen, den sanselige nytelsen og rusen er sentral.
Erotikken innebærer en fascinasjon og en visl dyrking av det seksuelle av seksualiteten som kilde til lyst og kjærlighet. Seksualiteten oppfattes som noe godt, som et gode i seg selv, og ikke som et middel verken til urakt eller selvhevdelse. Slik bruk av seksualiteten som middel kan nok flette seg inn i erotikken, men får den dominans, vil erotikken forvandles til noe annet til plikt, vold, kynisme, e.l. Den seksuelle glede slår ikke lenger i fokus.
All seksuell utfoldelse er altså ikke erotikk. Fjernest slår voldtekten. Dersom den voldtatte overhodet sees som en seksuelt person, er det som en som skal knekkes og beherskes. Prostitusjon må også holdes utenfor begrepet erotikk. Menes lovsanger gjennom kulturhistorien til den prostituerte sier at disse kan kunsten å elske. Men de tar nok det for virkelighet som bare er spill og teater. Mene kjøper tilfredsstillelse av sitt seksuelle behov, og tror de får kvinnens seksualitet med på kjøpet. Det får de sjelden. Erotikken samspillet mellom to seksuelle personer er et skien.
Erotikken som atferd som levd seksualitet henter ikke bare næring spontant i en situasjon. Den lever av at den stimuleres ved at vi gjenkaller tidligere opplevelser, ved at den er i våre tanker, ved at vi snakker om den, utveksler erfaringer, ved at vi lærer seksuelle symboler, osv.
Den offentlige erotikk erotikken som framstilling og kunst er en slik stimulans. Den er det på flere måler. Den formidler det erotiske liv, gir ols språk og bilder til å forstå det med. Den viser oss hva som er erotisk, hva som elskes, og åpner dermed øynene våre slik at vi kan se det erotiske i verden. I tillegg kommer at den vekker vår (slumrende) seksualitet, pirrer våre seksuelle følelser mer eller mindre direkte.
Men er alt som stimulerer det seksuelle liv på denne måten erotikk? Som atferd ble erotikken karakterisert som et seksuelt samleiet der den seksuelle nytelse og glede slår i fokus, og der forholdet mellom personene er preget av gjensidighet, av anerkjennelse av hverandres seksualitet. Det er mulig å bestemme den offentlige erotikk som en framstilling som nettopp stimulerer erotikken som atferd. Vi lærer å se seksualiteten som et gode, lærer noe om mangfoldet i erotikken og lærer å se individualiteten hos den som elskes (det erotiske objekt).
En slik bestemmelse av den offentlige erotikken er problematisk når vi ser på det som faktisk er blitt kalt erotisk kunst gjennom tidene. Her finner vi en utstilling av passive kvinner, uten fnugg av individualitet på rekke og rad. Og menn har elsket disse bildene og blir stimulen av dem og det har igjen vært med på å prege menes forhold til kvinner. Kvinner har i titen grad halt noe bilde av mannen som erotisk objekt.
Dersom alt som tradisjonelt har vært kalt erotikk fortsatt skal kattes det, er begrepet så ubestemt at det kan erstattes med ”seksualitet” i de fleste sammenhenger. Det gir ingen bestemmelse av seksualiteten, sier ingenting om dens innhold eller form.
Det er allikevel mulig å reservere begrepet erotikk til å bety ”den gode seksualitet”, slik jeg har prøvd. Det betyr å knytte erotikken til kampen for seksuelt frigjøring.

B. B.


Erstatningsproduksjon
Erstatning, eller substituering, av en råvare eller energikilde med en armen, har vært et gjennomgående trekk ved den sosiale utvikling fra steinalderen. Bronse avløste flint og jern i sin tur bronse fordi det ga mer effektiv jakt og jordbruk. Erstatning har ofte kommet som følge av tekniske nydannelser og krav om høyere effektivitet og produktivitet, i mindre grad fordi en råvare ikke lenger kunne oppdrives. Erstatningsproduksjon har derfor som regel oppstått ikke som et brått skifte, men som en gradvis overgang fra en vare til en annen. Det er heller ikke tale om en rettlinjet overgang en vei: Kull har erstattet vedbrensel og olje i sin tur kull; i dag arbeides det med å gjenoppta vedproduksjon i form av såkalte energiskoger, og kull er flere steder i ferd med delvis å erstatte forbruk av olje.
Teknisk utvikling gjør erstatning mulig, men er i seg selv ikke erstatning. Erstatningsproduksjon oppstår i stor grad av andre, ikketekniske grunner. Tekniske nydannelser er på sin side et uttrykk for politiske, økonomiske og sosiale faktorer, så som forholdet mellom kapital og arbeid, endrede forbruksvaner, priser og kostnader og adgang til en vare.
Brudd i forsyninger, eller frykt for dette, har vært en viktig grunn til erstatningsproduksjon. Spesielt kjent er eksemplene fra Tyskland før og under siste verdenskrig. Erstatningsproduksjon førte til en lang rekke syntetiske produkter, bl.a. syntetisk kaffe, ofte med dårligere kvalitet enn den erstattede vare i første omgang. En annen tendens er forsøk med kombinasjoner av råvarer, særlig i militærproduksjonen. Kombinering av f.eks. metaller har seinere vært et vesentlig trekk i den militærteknologiske utviklingen, med det dobbelte formål å redusere mengden av en bestemt råvare og å øke kvaliteten (motstandskraften, hardheten, etc.) på sluttproduktet. Det dreier seg således om både en absolutt og en relativ erstatning.
Stor importavhengighet av en vare har også gitt støtet til andre former for erstatningsproduksjon. Det gjelder bl.a. for land som har søkt å gjennomføre såkalt importsubstitusjon innen forbruksvareindustri og jordbruk. De søker selv å produsere varer som ellers importeres, for å spare valuta og redusere landets sårbarhet. En rekke u-land som har prøvd denne type industrialiseringsstrategi, har ikke oppnådd hensikten. Den nye produksjonen har vært avhengig av import av produksjonsutstyr, ekspertise osv. og dessuten vært innrettet på snevre overklassebetonte forbrukergrupper som har gitterspurt andre importvarer enn dem som erstattes ved innenlands produksjon.
Erstatningsproduksjon gjelder ikke bare bytte mellom to råvarer. Det kan også gjelde mellom en råvare og energi, som når man varmeisolerer et hus (ved bruk av flere materialer) for å minske energibehovet. Men endring kan også skje ved at hele tekniske prosesser og systemer erstattes, som når forbrenningsmotoren byttes ut med elektrisk drift av biler. Dette får konsekvenser på råvare og energisiden. Endrede vurderinger med nye krav til produkter kan også føre til erstatning, uansett om disse endringene skyldes manipulasjon ved rent kommersiell reklame eller ikke.
Mulighetene for erstatning kan være sterkt avhengig av tidsfaktoren. Mange eksempler viser at erstatningsprosessen har foregått over årtier; bare erstatninger som har vært drevet fram av krig eller andre kriser, har i regelen gått raskt. Erstatning av en råvare med en annen i moderne industriproduksjon medfører kompliserte og tidkrevende omlegginger av produksjonsprosesser og utstyr. Både tid og kostnader vil her virke mot erstatning. Endelig kan erstatning motvirkes av sterke økonomiske interesser: Betydelige investeringer kan være foretatt i eksisterende produksjon, og skal forrentes. Sosiale og politiske faktorer vil også virke sterkt inn på erstatningsproduksjon. Produksjon av energi via kjernekraft, har f.eks. møtt motstand i de fleste industriland. Motsatt kan økologiske og miljøpolltiske krav fremme erstatningsproduksjonen; bly og fosfor er eksempler på råvarer som kreves utelatt i en rekke forbruksvarer.
Særlig innen visse økonomiskteoretiske retninger er troen på erstatningsmulighetene meget stor; i prinsippet ubegrenset, sies det. Men både økonomer og naturvitenskapsmenn har reist tvil om erstatningsmulighetene; det som kan tenkes å bli teknisk mulig, vil kunne falle bort av økologiske (”Vekstens grenser”), sosiale og økonomiske grunner. Naturvitenskaplig sett er alle råstoffer i utgangspunktet utstyrt med en enestående egenskap. Men de fleste kan delvis eller helt erstattes fordi en kan finne tilnærmet samme egenskaper i andre stoffer eller kombinasjoner, av slike. Det avgjørende her er de spesifikke krav til egenskaper og kvalitet anvendelsesformålet stiller. Ut fra dette kan en si om en råvare har så enestående egenskaper at den kan karakteriseres som vesentlig og uerstattelig.
Eksempler på slike råvarer er fosfor i kunstgjødsel, sølv for mange fotografiske formål, platina som katalysator ved framstilling av salpetersyre. Beregninger fra 1976 viser følgende grad av uerstattelighet for en del viktige metallers vedkommende:
U-landenes eksportinteresser (se art. Råvarer) er sterkt knyttet til tradisjonelle råvarer som mineraler og naturlige landbruksprodukter. Omfattende erstatningsproduksjon i ilandene, som er de viktigste markedene for disse varene, vil helt kunne slå beina under mange ulands økonomier. Denne erstatningstrusselen er ofte overdrevet antakelig av politisktaktiske grunner, men er i mange tilfelle reell. Også i ilandene er sterke interesser knyttet til den eksisterende produksjonen. Både fra kapitalen og arbeiderklassen kan en derfor vente motstand mot erstatninger som truer denne produksjonen.

H. Hv.

Se også: Ressurser.