Forrige periode	1600-tallet	Neste periode
Tilbake til kronologioversikten

Verden	Europa	Norge
1607 Nord-Amerika Den fyrste engelske kolonien vert grunnlagt og kalla Virginia. Freden med Spania tre år tidlegare gjorde det økonomisk mogleg og mindre risikabelt å reise over atlanterhavet. 1614 India Storbritannia får sin fyrste indiske handelsstasjon. 1616 Japan Japan byrjar undertrykjinga av dei kristne. Ieyaesu såg med skepsis på kristendommen, men det var fyrst etter hans død at forfølginga starta. 1616 Japan Den isolasjonistiske politikken byrjar. Ieyasu tillot ein avgrensa utanrikshandel, men tillet utlendingane berre å anløpe to havner. 1616 Senegal, Gullkysten Nederlendarar og franskmenn anlegger handelstasjonar. 1619 Amerika Dei fyrste afrikanske slavane kjem til Nord-Amerika. 1623 Japan Britane forlet Japan. 1626 Madagaskar Franskmenn byrjer bygge busetnader. 1642 Gullkysten Portugal overlet Gullkysten til nederlandarane. Den iberiske halvøya si maktstilling i verda var på hell. Til grunn for den komande nordvesteuropeiske dominansen låg nemleg ein heilt annan type økonomi som tok sikte på langsiktig vekst. 1644 kina Den sosiale politiske krisa og forskyvningar i økonomien gjorde at det trehundreår gamle Mingdynastiet enda. Etter nokre år med sporadiske bondeopprør fekk oppstanden fastare form. Etter alliansen mellom to av opprørshærane vart Ch`ingdynastiet grunnlagt av Manchuane. 1658 India Stormogulriket når si største utstrekning under Aurangzeb, men viste då også fyrste teikn til forfall. Ulike indre grupperingar skapte problem for sentralmakta. Men det er uklart kva det var som gjorde at det Stormogulske imperiet fallt. 1674 Nord-Amerika Plantasjene i Quebec blir lagt under den franske kongen. 1685 Kina Kina opnar havnene sine for handel med utlandet. 1688 Australia Australia vert oppdaga. 1689 Nord-Amerika Den lange rekka av krigar mellom Frankrike og Storbritannia byrjar. Motsetningane låg mykje i forholda i Europa, men etterkvar tilspissa konflikten seg om herredømet over Amerika.	1600 England Det engelske Ostindiske kompani vart grunnlagt. 1602 Nederland Det nederlandske Ostindiske kompani grunnlagt. Den nederlandske forretningsånd viste seg å vere heilt annleis enn den iberiske. Skipparane var forretnigsfolk, og ikkje eventyrarar slik dei spansk-portugisiske utferdene ofte var motivert. 1609 Nederland Etter åtti år med opprør mot Spania markerte våpenkvile at Nederland var uavhengig. 1610 Frankrike Henrik 4. fransk konge myrda. 1610 Galileo Galilei sine oppdagingar utfordrar kyrkja. 1614 Frankrike Den siste stenderforsamlinga før den franske revolusjon vert kalla saman. 1618 Praha Tsjekkiske opprørarar nektar å godkjenne den habsburgske keisaren, Ferdinand 2., som konge av Böhmen og veljer den protestanstiske kufyrsten Fredrik 5. av Pfalz. Dette utløyser trettiårskrigen. 1624 England/Spania England erklærer Spania krig. 1642 England Underhuset i parliamentet fattar vedtak som sparkar beina under eineveldet. Den aukande konflikten mellom parlament og kongemakta utløyser borgarkrig. 1643 Frankriket Ludvig 14. vert fransk konge. 1648 Westfallen Etter tretti år med krig på store delar av det nordvestlege europa vart freden satt i Westfallen. Sigerherrane var Sverige, nederland og Frankrike, mens det spanske kongedømet stod for fall. 1648 Frankriket Frankrikets krigsutgifter var enorme medan inntektene minka. Vedtaket om å ikkje betale renter på kjøpte embete utløyser opprør (Fronden) blandt embedsmenn. 1649 England Kong Karl 1. vert henretta av det såkalla Rump-parlamentet og England vert erklært som fri republikk. 1652 Nederland/England Den fyrste krigen mellom England og Nederland bryt ut. Nedgangen byrjar for Nederland. 1653 England Republikkens eine styrande organ; hæren, avsett det andre; parlamentet, med Oliver Cromwell i spissen. Men den nye forfatninga gjorde ikkje at det vart enklare å samarbeide med parlamentet. 1660 England I eit politisk anarki maktar Karl 1. sin son Karl 2 å bli konge. 9. mars 1661 Frankriket Ludvig 14. vert eineveldig etter fyrsteminister Mazarins død. Gjennom ei rekke strategiske og maktpolitiske grep sikra Ludvig seg makt over riket. 1666 Nederland/England Det bryt ut krig på ny mellom Nederland og England. 1666 Frankrike/England England og Frankriket kjempar om Nederland. 1672 Nederland/England Den tredje Engelsk-Nederlandske krig. Nederland forsvarte seg godt til sjøs, men viste etter tre krigar at det var sårbart til lands. Dei enorme utgiftene til krigføring gjorde i tillegg at Nederland ikkje makta å halde si stilling som verdsmakt. 1685 England Jakob 2. engelsk konge. 1689 Russland Peter den store blir russisk tsar ti år gamal. Peter reiste mykje i Europa for å få nye impulsar, og iverksette derette ei mengde politiske reformar, vedtak og rasjonaliseringar.	1601 Kristian 4. startar bergverksoffensiv i Norge. Kongen henta som sin farfar kompetansen frå Sachsen. 1604 I Christian 4.s norske lov vert det slått fast at den som av dansk riksråd, adel og stender veljer til dansk konge, skal også vere norsk konge. 1611 Kalmarkrigen Danmark-Norge erklærer Karl 9. krig. Christian 4. hadde lenge vore i konflikt med den svenske kongen over landområde på nordkalotten og brukte Sveriges aggressive politikk i nord til å overtale riksrådet. 1623 Sandvær Sølv vert funne i Sandvær. Kongen var personleg pådrivar for anleggsarbeidet og kalla byen som vaks fram for Kongsberg. 1643 Sverige angriper Jylland og Christian 4. gjev stattholdaren Hannibal Sehested fullmakt til å ruste opp hæren. 1645 Hannibalfeiden vert avslutta med freden i Brømsebro. Norge må avstå Jemtland og Herjedalen, medan Danmark miste Ösel og Gotland. 1648 Christian 4. døyr og Fredrik 3. vert ny konge. Statsmakta vart styrka under Christian, men spenningane mellom kongen og riksrådsadelen i Danmark gjorde at monarkiet vart svekka. 1657 Krig mellom Danmark-Norge og Sverige. 1660 Etter lange tider med krig var Danmark i dårlig økonomisk forfatning. Adelen hadde utspelt si økonomiske og millitære rolle. Den aukande handelen hadde gjort at borgarar var tatt med i statsadministrasjonen. Kongen og borgarskapets gjensidige interesser pressa adelen til å godta eineveldet og arveretten, noko som svekka adelens nakt. 1665 Eineveldet vert fastslått i kongeloven. 1670 Christian 5. vert konge etter Fredrik 3. 1688 Den største eksportartikkelen på 1600-talet, trelasten, hadde involvert alle som eigde skog. Men den nye merkantilistisk økonomiske politikken favoriserte by-borgarane. Sagbruksprivilegia reduserte kraftig avtallet sager som fekk lov til å produsere og bondesagene vart lagt ned. 1699 Fredrik 4. blir konge etter Fredrik 3.

Forrige periode	1600-tallet	Neste periode
Tilbake til kronologioversikten