Uran og Leukemi
Grunnstoffet uran er et hart metall med nr 92 i det periodiske system. Stofffet er hvit av farge og eksploderer og brenner når det blir splittet.
Et kilo Uran tilsvarer energien man får av tre millioner kilo kull og nettopp det faktum at stoffet er ekstremt konsentrert gjør at det egner seg meget godt i all form for krigføring og særlig i tanks og andre militære fremkomstmidler.
Uran har blitt brukt som ammunisjon både i gulf-krigen, i bosnia og sist i NATOs angrep på Serbia.
World Health Organisation (WHO) uttaler at det er usannsynlig at soldater som deltok i Kosovo i større grad står i fare for å få leukemi enn andre fordi:
- Betydelige mengder radioaktiv stråling er nødvendig for at uran skal kunne forårsake leukemi. For eksempel, hevder WHO, har verdenshistoriens største atom-katastrofe i Tsjernobyl i 1986 ikke resultert i endringer i leukemi-tilfeller blant den eksponerte befolkningen.
- Det tar vanligvis mellom to og fem år fra man blir eksponert til det er mulig å oppdage leukemi.
- Selv under ekstreme forhold, og kort tid etter bombing, innhalerer man ikke mer enn 10 milli-sieverts (mSv). Dette er mindre enn en arbeider som er eksponert for radioaktiv stråling får i seg i løpet at et halvt år.
- All vitenskaplig dokumentasjon tyder på at leukemi ikke kan komme av uran. Derimot har ikke WHO noen informasjon om forholdene i Kosovo og kan derfor ikke trekke endelige konklusjoner.
- Å innhalere små partikler kan kun lede til en teoretisk fare for kreft.
Kilde: World Health Organisation
|
