Ungarere bosatt i utlandet får ID-kortUngarere bosatt i nabolandene
Tallene er oppgitt av de respektive land. Ungarn opererer med høyere anslag. Etniske ungarere får ID-kort Statsminister Viktor Orban ønsker å knytte sterkere bånd til ungarerne i nabolandene Romania, Jugoslavia (Vojvodina), Slovenia, Kroatia, Ukraina og Slovakia. De skal få økonomisk støtte til å bevare sitt morsmål og sin kultur, selv om de hele livet har bodd i et av nabolandene. De skal også gis adgang til på lovlig måte å arbeide tre måneder i året i Ungarn, og det skal legges til rette for at ungdom kan komme til Ungarn for å studere. Ikke minst skal det utstedes spesielle identitetskort til etniske ungarere. Det skal bekrefte deres herkomst, selv om kortet på ingen måte vil erstatte et pass. Tiltaket vil koste den ungarske stat 200 millioner kroner i året. Ordningen trer i kraft fra årsskiftet. Nasjonal forpliktelse "Lov om ungarere bosatt i nabolandene" ble vedtatt i juni i år med stort flertall. Formålet er å "oppfylle Ungarns forpliktelser overfor ungarere som lever i utlandet og å fremme bevarelsen av og utviklingen av deres mangfoldige forbindelser med Ungarn", heter det i forordet til loven. På offisielt ungarsk hold avvises det at loven vil ha en nasjonalistisk side-effekt, selv om nasjonalistiske krefter nok vil bruke loven for hva den er verd. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium ved fredsslutningen i Versailles i 1920, og rundt tre millioner mennesker ble boende utenfor landets grenser. Det er etterkommerne av alle disse den ungarske stat nå ønsker å hjelpe. De vil få økonomisk støtte der de bor, og oppmuntres ikke til å flytte, men får se at Ungarn bryr seg om dem og ikke stenger døren for dem når Ungarn blir EU-medlem. Anstrengt naboskap Utenfor står de etniske ungarerne i Burgenland i Østerrike. EU godtar ikke ungarsk innblanding i et medlemslands indre anliggende. Men loven møter sterk motstand også i Romania. Det kom tydelig frem da statsminister Viktor Orban møtte sin rumenske kollega Adrian Nastase i juli i år. De to ble ikke enige, for Romania godtar ikke at den ungarske stat tar seg rett til å utstede spesielle ID-kort til 1,6 millioner ungarere i Romania. Fattige Romania godtar heller ikke at etniske ungarere skal komme foran rumenerne på det ungarske arbeidsmarkedet, og særlig ikke siden rumenerne høyst sannsynlig ikke vil trenge visa innenfor Schengen-området fra nyttår. Saken havner trolig i det rumenske parlamentet, om ikke partene blir enige innen nyttår. Et rumensk mottiltak kan bli at alle rumenere får nye ID-kort, men at ungarerne i landet må nøye seg med de gamle. Stort apparat I Ungarn skal det opprettes et eget kontor som registrerer alle etniske ungarere i nabolandene, med navn, adresse og tilhørighet. Blant andre forhold Romania protesterer mot, er selve registreringsordningen som skal baseres på ungareres egne opplysninger. Romania frykter at ungarske ID-kort vil bli solgt på svartebørsen. EU-faktoren En av pilarene i Ungarns politikk har siden 1990 vært å hjelpe ungarere i andre land, samtidig som landet vil opprettholde et godt naboskap i sin euro-atlantiske integrasjonsprosess. Nå står Ungarn i neste pulje for å bli tatt opp som EU-medlem. Da vil landet danne den østlige yttergrensen for Schengen, mens etniske ungarere bosatt i nabolandene blir stående utenfor. Dette skal ha hatt stor betydning for hvordan den nye loven skulle utformes, og EU-kommisjonen ble rådspurt jevnlig. For stater med et anstrengt forhold til naboene gjør dårlig inntrykk i EU. Dersom Ungarn blir den østlig yttergrensen i Schengen, med ansvar for grensekontrollen inn til EU-landene, vil deler av loven måtte endres. Kilde: www.aftenposten.no |