Den økonomiske krisen i TyrkiaDen økonomiske krisen i Tyrkia begynte i midten av februar, når statsminister Bulent Ecevit havnet i klammeri med president Ahmet Necdet over landets reformpolitikk. Presidenten hevdet at Ecevit ikke raskt nok klarte å få bukt med korrupsjon i banksystemet. Den tyrkiske økonomien har lidd. Verdien av lire har sunket med nesten 50%, prisene --spesielt på importvarer som bensin, biler og teknologisk utstyr-- har steget enormt (rundt 50%), hundretusenvis har mistet sine jobber. En veskt på seks prosent i fjor er forvandlet til en tilbakegang på fire prosent i år, hevder analytikere.Regjeringen har forsøkt å redde situasjonen ved å senke skattene på små bedrifter samt å tillate skatteutsettelse. Men den økonomiske krisen har allikevel eskalert og utenlandske investorer har trukket seg ut av markedet. Liren fall i verdi har kun tiltrekt seg utenlandske spekulanter på utkikk etter raske penger. Om rollen til IMF, kan det sies mangt. Det var en tidligere IMF-plan, med 12 milliarder dollar i lån, som kollapset under krisen. IMF har satt krav om reformer som inkluderer å rense opp i banksystemet. Nå tilbys Tyrkia omlag 6 milliarder i ytterligere lån med tilsvarende reformer som betingelse. Nettopp disse kravene om reformer har utløst massive prostester fra tyrkere som mener IMF i utgangspunktet forårsaket krisen ved å presse landet til å bygge ned offentlig sektor og å slippe private eiere lettere til. Det er en kjensgjerning at et viktig krav IMF stiller når det gis lån er markedsliberalisering av økonomien og frigjøring av offentlig kapital til nedbetaling av gjeld til nettopp IMF. Det finnes nok eksempler fra land som har vært nødt til å legge ned offentlige skoler og sykehus fordi IMF krever at offentlig sektor skal begrenses og at pengene skal disponeres til nedbetaling av gjeld. Dette har utløst stor misnøye spesielt i arbeiderklassen som har lidd under lavere lønninger og vanskeligere kår. Et eksempel på hvor stor motstandsbevegelsen mot IMF og Verdensbanken fikk vi den 14.04. Da møtte hundretusener av arbeidere frem til lovlige og ulovlige møter over hele Tyrkia i protest mot den IMF-styrte politikken. Demonstranter mente at IMF har forårsaket den ene økonomiske krisa etter den andre, senest nettopp krisen den 22 februar og sammenbruddet i pengesystemet. Verdensbanken har ansatt Kemal Dervis til å forvalte økonomien. 14 april holdt han en pressekonferanse hvor han lanserte sine planer. Folk demonstrerte da han kunngjorde at planene omhandlet økt privatisering, nedskjæring av sosiale rettigheter og diverse reformer i bankvirksomheten. Som mottiltak mot Dervis og Verdensbankens planer har et dusin vitenskapsfolk, intellektuelle og faglige ledere lagt frem "arbeidets program", som krever en uavhengig tyrkisk økonomi. På massemøter den 14. april ble det også lagt frem en alternativ erklæring rettet mot det IMF-dikterte programmet til Dervis. Enorme mengder mennesker var ute i gatene og demonstrete til støtte for den alternative erklæringen. I Istanbul møtte rundt 50.000 demonstranter frem og 40.000 tok til gatene i Izmir. Motstanden og opprøret har bare vokst. Forklaringen ligger nok i stor grad i de stadig synkende levestandardene og økende arbeidsledigheten. Fagforeningene har også i stor grad tatt til gatene i protest mot regjeringens planer --diktert av IMF-- om å fryse lønningene til over 400,000 offentlig ansatte for seks måneder. |