PRESSEMELDING FRA REGJERINGEN

Norske tiltak etter terroristangrepene mot USA
04. okt 2001 21:03

– Dette er en historisk beslutning som understreker den sterke solidariteten i NATO. Det sier statsminister Jens Stoltenberg i en kommentar til at Norge sammen med de andre NATO-landene i dag har besluttet å etterkomme anmodningen om å yte USA bistand i landets forsvar mot terrorangrepene mot landet.

– USA har en soleklar rett til selvforsvar. Dette er forankret i folkeretten, i FN-pakten og gjennom vedtak i FN’s sikkerhetsråd. For første gang treffer NATO vedtak på grunnlag av selve kjernen i alliansen, om at et angrep på ett land, skal anses som et angrep på alle, sier statsministeren.

– Norge støtter den brede mobiliseringen mot internasjonal terrorisme. Dette arbeidet har høyeste prioritet i FN, i NATO og i EU, og i en rekke andre fora. Norske tiltak er nært samordnet med våre allierte i NATO, våre europeiske partnere, i FNs Sikkerhetsråd og i andre sammenhenger, sier Stoltenberg.

– For de aller fleste land er faren for terrorhandlinger økt etter angrepene i USA 11. september. Dette gjelder også Norge, og vi må være forberedt på at denne situasjonen kan vare ved. Vi har ikke særskilt informasjon om at det foreligger en trussel rettet spesielt mot Norge, men vi må likefullt ta de nødvendige forholdsregler nasjonalt og i samarbeid med andre land, sier statsministeren, som understreker:

– Internasjonal terrorisme er en trussel mot alle, uavhengig av nasjonalitet, religion eller etnisk bakgrunn. Dette er ikke en kamp mot islam, men en kamp mot krefter som truer menneskelige og humanistiske kjerneverdier i alle religioner. Vi må greie å føre denne kampen på en måte som ikke oppfattes som truende eller krenkende av noen deler av befolkningen.

På en pressekonferanse klokken 16.30 i dag gjennomgikk statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Thorbjørn Jagland og forsvarsminister Bjørn Tore Godal en rekke norske tiltak for å støtte arbeidet mot internasjonal terrorisme. Samtidig er justisminister Hanne Harlem i Moskva på europeisk justisministermøte. Et tema for møtet er internasjonal terrorisme. Statsministeren la fram følgende oversikt over de viktigste tiltak som er truffet den siste tiden:

Vedtak i FNs Sikkerhetsråd og i NATOs Råd FNs Sikkerhetsråd har etter anslagene mot New York og Washington DC 11. september fattet enstemmige resolusjoner som fordømmer angrepene, og som bekrefter USAs rett til individuelt og kollektivt selvforsvar i henhold til FN-charteret.

Sikkerhetsrådet fattet 28. september en bredt anlagt resolusjon (SR 1373) om bekjempelse av terrorisme og finansiering av terrorisme. Disse vedtakene er bindende for alle land, og utgjør det folkerettslige grunnlaget for tiltak mot internasjonal terrorisme. Men allerede i desember 2000 fattet Sikkerhetsrådet et bindende vedtak om utlevering av Osama bin Laden.

NATOs Råd fastslo 12. september at anslagene mot USA, hvis det ble bekreftet at de var ledet fra utlandet, var å betrakte som et angrep på alle allierte. USA fremla 2. oktober materiale som viser at bin Laden og det nettverk han leder, står bak anslagene. NATOs Råd stadfestet derfor 2. oktober at angrepet er dekket av Atlanterhavsalliansens artikkel 5, og er å betrakte som et angrep på alle de allierte. Dette er grunnlaget for beslutningen i NATOs Råd i dag om å stille militære ressurser til rådighet.

Anmodning fra USA om bistand fra NATO og de allierte medlemsland. USA anmodet 3. oktober om bistand fra NATO og fra medlemslandene. Det er framkommet bred støtte til dette, og NATOs Råd har i dag besluttet å imøtekomme anmodningen. Regjeringen har truffet sitt vedtak etter samtaler med lederne for de politiske partiene på Stortinget.

Det dreier seg om støttetiltak, som generell overflyvingstillatelse for amerikanske og allierte fly, tillatelse til bruk av havneanlegg og flyplasser, bruk av NATOs luftbårne overvåkning (AWACS), og eventuell flytting av NATOs stående marinestyrker til det østlige Middelhav. For Norges vedkommende betyr dette at norsk personell kan bli involvert i en operasjon gjennom vår deltakelse i NATO’s enheter og hovedkvarter. Norge bidrar nå i to av NATO’s stående marineenheter: med fregatten KNM Narvik i Standing Naval Force Atlantic, og med minerydderen KNM Hinnøy i Mine Counter Measures Force North. Dersom NATO beslutter å benytte disse enhetene i en operasjon, vil de norske fartøyene inngå.

Regjeringen vil også imøtekomme anmodningen om styrket utveksling av etterretningsinformasjon, eventuell erstatning av amerikanske styrker som kan bli trukket ut fra Balkan, og bistand til allierte og andre stater som påtar seg økt risiko for terroraksjoner i forbindelse med den hjelp som gis i kampen mot terrorisme.

Norske tiltak mot finansiering av terrorisme Regjeringen vil i morgen treffe konkrete tiltak i kampen mot finansiering av terrorisme. Dette vil skje ved bruk av den provisoriske lovgivningsmyndigheten som Grunnlovens § 17 gir når Stortinget ikke er samlet. Hensikten er raskest mulig å gjennomføre FN-konvensjonen om bekjempelse av finansiering av terrorisme, og Sikkerhetsrådets folkerettslig bindende resolusjon 1373 som pålegger FNs medlemsland en rekke tiltak særlig rettet mot finansiering av terrorisme.

Dette vil omfatte både FN-konvensjonen og resolusjon 1373, og vil gi norsk politi og rettsvesen nye og bedre redskaper i det viktige arbeidet med å bekjempe finansiering av terrorisme. Resolusjonen krever endring av norsk lov fordi norsk lov ikke i tilstrekkelig grad kriminaliserer finansiering av terrorisme.

I tråd med våre internasjonale forpliktelser, vil det senere bli lagt frem for det 146. ordentlige Storting en proposisjon med forslag til gjennomføring ved lov av bestemmelsene i resolusjon 1373 og FN-konvensjonen. Den provisoriske anordningen vil gjelde inntil den blir avløst av andre lovbestemmelser eller blir opphevet av andre grunner. Blir den ikke opphevet, faller den bort når det 146. ordentlige Storting går fra hverandre.

Samordning med EU Det arbeides for at Norge raskt kan slutte seg til aktuelle EU-tiltak etter EU’s ekstraordinære toppmøte og EU’s justisministermøte. Arbeid pågår også for å gjennomføre tiltak som behandles eller iverksettes i henhold til Europol- og Schengen-regelverket.

Humanitær bistand til Afghanistan Den humanitære situasjonen i Afghanistan var alvorlig allerede før 11. september, etter årtier med væpnet konflikt og naturkatastrofer. Situasjonen er nå ytterligere forverret som følge av frykt for krigshandlinger. FN anser at mer enn 5 millioner mennesker er nødhjelpstrengende. Det er mer enn 800.000 internt fordrevne, og nærmere 4 millioner afghanere er flyktninger i nabolandene.

Regjeringen har allerede bidratt med over 100 millioner kroner til nødlidende i Afghanistan. Regjeringen har i dag besluttet å bevilge ytterligere 200 millioner kroner i bistand til landet.

Forsvarets sikrings- og beredskapstiltak Forsvaret har iverksatt forsterket vakthold ved militære installasjoner. Forsvarsministeren er gitt fullmakt til å treffe beslutning om eventuell innkalling av ekstramannskaper fra Heimevernet for dette formål. Forsvaret er også forberedt på raskt å kunne stille nødvendige ressurser til vakthold og sikring av viktige samfunnsobjekter, hvis det skulle bli nødvendig. Det er også besluttet å opprette høyere beredskap for jagerfly i Sør-Norge, ved henholdsvis Sola og Rygge flystasjoner.

Styrket beredskap på helseområdet Regjeringen har besluttet å fremme en stortingsproposisjon med forslag til bevilgning i størrelsesorden 65 millioner kroner i 2001, til helsemessig beredskap mot atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen. Tiltakene omfatter anskaffelse av utstyr, og opplæring. Det gjelder blant annet styrking av laboratorie- og analysekapasitet, utstyr for å beskytte helsepersonell, mobile dekontamineringsenheter og legemidler mot kjemiske eller biologiske midler.

Andre beredskapstiltak Regjeringen har fortsatt å gjennomgå beredskapssituasjonen på en lang rekke områder. De fleste departementer, aktuelle fagmyndigheter og samfunnskritiske virksomheter har gjennomgått beredskapsplaner, rutiner og sikkerhetstiltak. Dette gjelder også politiet. Forsterket vakthold er innført enkelte steder. De iverksatte sikkerhetstiltakene er langt på vei i samsvar med tiltak truffet i Danmark og Sverige.

Norge har nasjonale beredskapsplanverk for henholdsvis sivil og militær side. Regjeringen ønsker nå å ta formelt i bruk planverket på sivil side. Noen tiltak i det sivile beredskapssystem kan iverksettes av fagstatsråd, andre krever kongelig resolusjon. I statsråd fredag vil justisministeren få fullmakt til å iverksette tiltak for å styrke den administrative beredskapen. En del tiltak er allerede gjennomført. Hun vil også iverksette tiltak som korresponderer med forsvarsministerens tiltak for å gjennomgå planverk og etablere kontakt mellom forsvar og politi for å beskytte nøkkelpunkter.

Tilbake til kronologioversikten