President George W. Bush' ordre om militærdomstolerDen 14. november 2001 undertegnet USAs president George W. Bush en ordre som åpner for at ikke-amerikanske statsborgere kan stilles for spesielle amerikanske militærdomstoler på andre lands territorium. Denne ordren kommer på bakgrunn av terrorangrepet mot USA den 11. september.Militærdomstolene er lukkede og hemmelige, stiller mindre krav til bevis, og kan idømme dødsstraff. Ifølge Bush' forslag kan de som blir dømt av en militærdomstol bare anke dommen til presidenten eller forsvarsministeren. Amerikanske tjenestemenn har sagt at sikkerhetshensyn har gjort det nødvendig med hemmelige militærdomstoler og at enhver mistenkt som stilles for domstolene vil være sikret en rettferdig rettergang. President Bush vil selv avgjøre hvilket rettssystem en mistenkt skal bli stilt for. Ordre begrenser bruken av militærdomstoler til utenlandske statsborgere som er involvert i et organisert, væpnet angrep på USA og skal ikke brukes i interne saker. Erfaringer med opprettelse av militærdomstoler i land som Brasil, Egypt og Peru, viser at slike domstoler lett får utvidet sitt område til å gjelde vanlig kriminalitet. President Bush forsvarte opprettelsen av militærdomstoler med at uvanlige tider krever uvanlige midler og at "Muligheten for å bruke en militærdomstol i krigstid er meget fornuftig. Nasjonen kjemper mot de ondeste mennesker, og jeg trenger å ha det ekstraordinære midlet for hånden." Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch er svært kritiske til ordren, blant annet fordi den utøvende makten får all myndighet til å bestemme hvem som skal bli tiltalt og at vanlige rettsprinsipper og retningslinjer for bevisførsel blir omgått. Ved sin lukkethet og mindre krav til bevisførsel fører militærdomstolene til at rettssikkerheten blir truet. Amnesty mener også at ordren er diskriminerende ved at andre lands statsborgere får svakere rettssikkerhet enn amerikanske borgere. Så langt er ca 1200 personer fengslet etter angrepet 11. september. Menneskerettighetsgrupper har bedt om mer informasjon om de fengslete. Justisdepartementet har ofte gitt oppdateringer på antall fengslete, men har gitt lite annet av informasjon om de som er fengslet i forbindelse med etterforskingen. Kilder: dagsavisen.no, aftenposten.no, latimes.com, nytimes.com, news.bbc.co.uk |