- XU. Den største hemmelige etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge, med
kontakt til den norske utefronten i Stockholm
(Mi II) og London (FO II) via kurer, post eller
radio. XU gjorde en stor innsats når det gjaldt
å kartlegge Festung Norwegen. Opprinnelsen
til navnet vites ikke sikkert, men det står trolig for "X for Ukjent".
- Det første initiativ til XU ble tatt allerede
våren 1940, da ingeniør Arvid Storsveen
foreslo for Den norske legasjonen i Stockholm at man skulle opprette en hemmelig
etterretningsorganisasjon bak tyskernes linjer. Først i juli fikk han i stand en avtale og
begynte å rekruttere folk, først og fremst
blant realiststudentene ved Universitetet i
Oslo.
- Omtrent samtidig begynte yrkesoffiserer å
planlegge en liknende organisasjon i forbindelse med det tidlige milorg. Kaptein Eivind
Otto Hjelle var sentral i denne gruppen, som
fikk kontakt med studentgruppen ved årsskiftet 1940—41 og innledet et samarbeid. Lokale
kontakter ble opprettet rundt om i landet og
innenfor NSB, veivesenet og politiet. Kart,
fotografier og rapporter om tyskerne og deres
befestninger ble sendt til Stockholm, først
med flyktninger, siden med egne kurerer. Sjef
for kurértjenesten var Ivan Rosenquist.
- Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen benyttet anledningen til å skille XU fra
Milorg for å øke sikkerheten i arbeidet. Nå
var Storsveen ubestridt sjef for XU i Norge,
og ved Stockholm-legasjonens militærkontor
var Ørnulf Dahl den faste kontakten. XU var
nå en fast organisasjon med arbeidsfordeling:
Brynjulf Ottar var nettsjef for de innenlandske rutene, Otto Øgrim var «sjeffotograf».
Andre sentrale personer i Oslo-ledelsen var
Eilif Dahl og Øistein Strømnæs.
- Våren 1942 kom Gestapo på sporet av XU,
som nå arbeidet effektivt over hele Sør-
Norge. To kurerer og kurersjefen Rosenquist
ble arrestert. I juli 1942 flyktet Storsveen,
Ottar og en del andre XU-folk til Sverige. Av
sikkerhetsgrunner ville Storsveen nå lede XU
fra utefronten, fordi han mente at en sentral
landsledelse i Oslo var for risikabel. Han fikk
støtte for sin plan både i Stockholm og London, men i april 1943 ble han overrasket av
Gestapo i en dekkleilighet under et illegalt
besøk i Oslo. Der ble han skutt i kamp, uten at
tyskerne fant ut hvem han var.
- Da Storsveen flyktet, ble Strømnæs XU-
sjef i Norge. Han og hans folk fortsatte arbeidet, men det utviklet seg snart til en strid mellom Oslo-ledelsen og utefronten om hvordan
XU skulle styres. Strømnæs holdt på en sentralisert ledelse, mens utefronten ville desentralisere etter Storsveens modell. Striden var
bitter, førte i en periode til streik i hjemmeorganisasjonen og ble brakt helt opp til forsvarssjef Hansteen, men endte med at Oslo-
ledelsen fortsatte som før, mens det indre
Østlandet, Trøndelag og senere Nord-Norge
ble ledet fra Stockholm.
- Om det illegale arbeidet og striden mellom
hjemmefront og utefront har en av Strømnæs
folk, professor i rettssosiologi Vilhelm
Aubert, skrevet en interessant analyse i boken
Det skjulte samfunn (1969).
Se også: Hjelle, E.O.; Storsveen, A.;
Strømnæs, Ø.
BN
Zassenhaus, Hiltgunt (1916—), født i
Hamburg, tolk for de norske sjømannsprestene i Hamburg, også kalt «Tukthusfangenes
engel». Hun hadde hovedfag i filologi med
dansk og norsk. Høsten 1940 ble hun ansatt
som tolk i brevsensuren, men fant jobben lite
tilfredsstillende. Våren 1942 startet hun ved
det medisinske fakultet i Hamburg. Der fikk
hun innkalling fra statsadvokaten i Hamburg
og ble bedt om å overta brevsensuren for de
norske fangene som satt i tukthus og fengsel.
- Zassenhaus og sjømannsprestene i Hamburg ble en betydningsfull allianse. De reiste
titusener av kilometer på kryss og tvers i
Tyskland, de var på utallige fangebesøk sammen. Med de mange fangeforflytningene i
krigens siste år, førte de et liv på overfylte
tog, i endeløs venting på overfylte jernbanestasjoner. Zassenhaus forsøkte og lyktes
mange ganger å frigi og skaffe hjelp til syke
fanger.
- Ved krigens avslutning, da Det svenske
Røde Kors og de hvite bussene skulle redde
Tysklands-fangene, gled hun ubemerket ut
og var bare tysk student i et tapende Tyskland. Hun fikk blandet mottakelse av egne
landsmenn, emigrerte til USA og etablerte
seg som lege der.
Se også: sjømannsprestene i Hamburg;
hvite busser.
Litt.: Brundvand, 0.: Smil og tårer i tukthus, 1968, Ottosen, K.: Bak lås og slå, 1993, Zassenhaus, H.: Stå vakt i
mørke, 1947.
GHj
Zeidler, Alfred (1902—?), SS-Hauptsturmführer og leirkommandant på Grini
1942—45. Han var arbeidsløs da han i 1933
gikk inn i SS. I 1937 ble han SD-mann. Zeidler ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig
fengsel.
BN
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
