- Scheidt, Hans-Wilhelm (1907-81),
Reichsamtsleiter, en av Quislings beste tyske
støtter både før og etter invasjonen 9.4.1940.
Scheidt, født i Moskva, oppvokst i Tyskland,
ble medlem av NSDAP i 1929 og ansatt ved
Rosenbergs utenrikspolitiske kontor i 1935.
Fra januar 1939 hadde han ansvaret for Norden-avdelingen, og i den egenskap reiste han
straks til Norge, hvor han også oppsøkte
Quisling. Scheidts mange rapporter om
Norge viser manglende forståelse for realitetene i norsk politikk.
- Sommeren 1939 ordnet Scheidt et møte
mellom Rosenberg og Quisling, men det var
først i desember at Quisling fikk treffe Hitler,
som lovet Quisling hjelp. Scheidt ble med til
Oslo i slutten av desember 1939. Han trodde
han skulle bistå Quisling ved et kupp, mens
Hitler ganske snart oppga dette til fordel for
en militær plan uten plass for Quisling.
- Da senkingen av Blücher forsinket besettelsen av Oslo om morgenen 9.4., forsikret Scheidt og den tyske marineattacheen Richard Schreiber på eget initiativ Quisling om
at han hadde tysk støtte til å ta makten.
Schreiber og Scheidt fikk også Quisling til å
møte frem i Forsvarsdep. som «regjeringssjef» for å få slutt på den norske motstanden.
Ved en bløff klarte Scheidt å gi Quisling
anledning til å holde en radiotale om kvelden
9.4. for å proklamere sin nasjonale regjering.
Scheidts triumf var komplett, men kortvarig,
da Hitler så aksepterte Quisling som statsminister. Da Terboven overtok som tysk sivil
sjef i Norge, ga han snart Scheidt reisepass.
20.5.1940 var Scheidt tilbake i Berlin, hvor
han fortsatte å arbeide for Quislings sak. Etter
Tysklands sammenbrudd i 1945 gikk Scheidt
i dekning og vitnet derfor ikke i Quisling-
saken.
Se også: Kern, E.G.; Quisling, V; Rosenberg, A.; Schreiber, R.; Terboven, J.
Litt.: Dahl, H.F.: Vidkun Quisling. En fører for fall, 1992, Loock, H-D.: Quisling, Rosenberg und Terboven, 1970,
Skodvin, M.: Striden om okkupasjonsstyret i Norge fram
til 25. september 1940, 1956.
BN
Schellenberg, Walter (1910—52), SD-
mann og nær rådgiver for Himmler, født i
Saarbrücken, jurist. I 1933 ble han medlem
av NSDAP, og i 1934 begynte han å arbeide i
SD under Heydrich. Han ble SS-Standartenführer i 1939 og var 1939—42 sjef for Gruppe
IV E i RSHA (Spionageabwehr). I 1942 ble
han sjef for SD i utlandet, og i 1944 fikk han
mesteparten av Abwehr under seg etter Canaris’ fall. Schellenberg var med Heydrich til
Oslo i september 1941 og ga senere en livlig
skildring av besøket og møtet med Terboven.
Mot slutten av krigen oppmuntret han Himmler til å ta kontakt med Folke Bernadotte for å
få til en kapitulasjon i vest. I Nürnberg ble
han frikjent for ha vært med på jødeutryddelsen, men fikk i 1949 6 år for bistand når det
gjaldt drap på sovjetiske krigsfanger. Løslatt
i 1950 av helsegrunner. Selvbiografien,
Memoiren, ble utgitt etter hans død.
BN
Schickedanz, Arno (1892-1945), tysk
nasjonalsosialist, en av Alfred Rosenbergs
nærmeste medarbeidere og stabssjef for hans
Aussenpolitisches Amt. Riksdagsmedlem fra
Hamburg fra 1936. Forfatter av det antisemittiske skrift Sozialparasittismus im Völkerlehen. Tok som stabsleder del i Rosenberg-kontorets ivrige forberedelser til Norges-
aksjonen vinteren 1940. Støttet etter 9.4.
Quisling og besøkte Norge i slutten av april
1940. Senere samme sommer formulerte han
utkast til i alle fall to av Quislings klager til
Hitler, og forsøkte å få en stilling som forbindelsesmann til Norge i Rikskanselliet for å
kunne underbygge NS-alternativet som løsning av styret i Norge. Mislyktes, og vendte
seg senere mot områdene i øst hvor han ble
Generalkommissar für das Kaukasusgebiet.
Litt.: Loock, H.-D.: Quisling, Rosenberg und Terboven. 1970.
HFD
Schicksalszone Norwegen. Hitler
brukte uttrykket «skjebnesone» om Norge i
en samtale 22.1.1942 med viseadmiral Kurt
Fricke, stabssjefen for den tyske sjøkrigsledelsen. «Der Führer er overbevist om at Norge er ‘skjebnesonen’ i denne krigen og
forlanger derfor at hans ordrer og ønsker om
hvordan dette området skal sikres, må adlydes ubetinget,» meldte Fricke til sin sjef storadmiral Erich Raeder. Hitler mente at de
vestallierte ville avgjøre krigen med et
angrep mot Nord-Norge. Derfor styrket han
forsvaret der, bl.a. med å sende en rekke av
de store tyske krigsskipene dit, med slagskipet Tirpitz i spissen.
NN
Schiedermair, Rudolf "Rolf" (1909—
91). Terbovens juridiske rådgiver, i Norge fra
20.4.1940—desember 1943. Etter noen år i tjeneste for delstatsregjeringen i Bayern kom
han i 1935 til innenriksministeriet i Berlin.
Sammen med statssekretær W. Stuckart
publiserte han en bok om rase- og genpleie i
lovgivningen i Det tredje Rike, samt en «ny»
statsrett. Parallelt satt han sentralt i NSDAPs
rasepolitiske utvalg og fikk dermed virke
direkte inn på lovgivningen.
- I 1939 gikk han inn i SS og fikk høsten
1940 rang som Sturmbannführer. På det
tidspunkt befant han seg i Oslo der han arbeidet med statsrettslige spørsmål i tilknytning
til okkupasjonen. Da Reichskommissariat ble
opprettet ble han en av Terbovens mest
betrodde medarbeidere. Han ledet avdelingen
for retts- og forfatningsspørsmål, som dels
beskjeftiget seg med norsk sentralforvaltning
og justisvesen, dels med tysk lovgivning i
Norge — dvs, med Reichskommissars forordninger og vedtak. Schiedermair var en av
Quisling og Hagelins sterkeste motspillere i
Norge og råket med tiden mer og mer i konflikt med dem. I desember 1943 forlot han
Norge etter press fra Quisling og meldte seg
til fronttjeneste, der han ble alvorlig skadet i
april 1945. Schiedermair ble brakt til Norge
under rettsoppgjøret og fikk dom på 2 år og 1
måned for sin deltakelse som dommer under
standretten i Oslo i september 1941.
Se også: Reichskommissariat; Terboven, J.
RB
Schive, Jakob (1897—1969), Milorg-pioner, deltok i kampene i 1940, ansatt i Norges
geografiske oppmåling, et senter for organisering av illegal militær motstand. Schive kom med i Rådet høsten 1941. Han dro sammen med Johan Holst til Storbritannia i oktober s.å. og deltok i arbeidet for å skape tillit
mellom Milorg og regjeringen Nygaardsvold
og mellom Milorg og SOE — den britiske
motstandsorganisasjonen som også opererte i
Norge. Fra 1942—45 tjenestegjorde han ved
FO i London.
- Schive var sommeren 1942 hjemme i
Norge på besøk hos Milorgs ledelse for på
vegne av Forsvarets Overkommando å redegjøre for det samarbeid som nå var innledet mellom SOE og norske myndigheter i London. Samtidig ble besøket en inspirasjon for
en sentralledelse som den gang var i krise.
- Schive deltok som sjef for F.O.-H. (egen
«Hjemmefront-gruppe>. i FO som arbeidet
med hjemmefrontsaker) på det første møte
mellom ute- og hjemmefront i Köpmannabro
i Sverige i mai 1943.
Se også: Holst, J.; Milorg; Rådet; Special
Operations Executive.
Litt.: Kjeldstadli, S.: Hjemmestyrkene, 1959.
AM
Schive, Jens (1900-62), presseattaché.
Leder av pressekontoret ved Den norske legasjonen i Stockholm. Foruten å drive nyhetsformidling og propagandaarbeid blant
flyktningene virket Pressekontoret også som
et sivilt etterretnings- og informasjonskontor
på Norge.
- I april/mai 1942 var Schive i London og
orienterte om tilløpet til dannelsen av Kretsen
hjemme. Samtidig la han frem planer om
hvordan forbindelsen mellom denne og London-regjeringen kunne organiseres. Disse ble
godkjent og etablerte Schive i en nøkkelposisjon mellom ute- og hjemmefront, en posisjon han og Pressekontoret beholdt gjennom
hele krigen. Schive var med i den norske
delegasjonen som fulgte Trygve Lie til Sovjetunionen høsten 1944.
- I 1953 vendte Schive tilbake til Stockholm
— nå som ambassadør.
Se også: Kretsen; Stockholmslegasjonen.
Litt.: Aas, 0.: Norske penneknekter i eksil, 1980.
TB
Schjelderup, Ferdinand (1886-1955),
h.r.dommer siden 1928, sprang under okkupasjonen helt uventet frem som en sentral, kanskje den sentrale, lederskikkelse i den
sivile motstandsbevegelsen. Hans basis var
Høyesterett og den innflytelse han der øvde
over justitiarius Paal Berg. Han fikk Berg
med i den sk. Kretsen i 1941, forbindelsesorganet til regjeringen i London, og ble selv fra
1942 Kretsens faste forbindelse til organisasjonsmotstandens styrende organ Koordinasjonskomiteen, i tillegg til at han møttes fast med Milorgs ledelse i alle fall til høsten 1943
— en helt enestående maktkombinasjon. Dette
skyldtes personlige egenskaper, evnen til å
høre på og rådgi andre, samt til å være til
stede over alt hvor beslutninger skulle tas. I
tillegg holdt han seg alltid personlig orientert
om stemningen ved stadige fotturer og tilhørende ordførersamtaler, gjerne ifølge med sin sekretær stud.jur. Jens Boyesen.
- Schjelderup var tillitsbyggende og en utmerket stilist. En lang rekke av kretsens minneverdige henvendelser til regjeringen, bl.a.
det sk. Partisanbrevet fra 1943, var penneført
av ham. Var i virksomhet helt til vinteren
1944, da han av sikkerhetsgrunner måtte tre i
bakgrunnen og i april flykte til Sverige. Etter
krigen skrev han en 3-binds fremstilling av
motstandsledelsens historie basert på samtidige rapporter og dokumenter.
Se også: Berg, P.; Boyesen, J.; Hjemmefrontens Ledelse; Kretsen; Milorg; Partisanbrevet.
Litt.: Grimnes, 0.K.: Hjemmefrontens ledelse, 1977,
Schjelderup, F.: Fra Norges kamp for retten, 1945; På
bred front, 1947; Over bakkekammen, 1949.
HFD
Schjødt, Annæus (1888-1972), advokat,
ble under krigen flyktningsjef ved legasjonen
i Stockholm 1942-43 etter at han selv hadde
flyktet pga. motstandsvirksomhet, deretter
direktør i Norsk Luftfartstyre i London til frigjøringen. Under rettsoppgjøret spilte han en
meget fremtredende rolle, først som aktor i de
store straffesakene mot Quisling og flere av
hans ministre, blant dem Axel Stang, deretter
som forsvarer i en rekke saker mot forretningsmenn (blant dem Henry Johansen) som sto tiltalt for økonomisk samarbeid, og for
fremtredende NS-folk som Halldis N. Østbye. I tillegg skrev han på bestilling fra Stortingets gamle presidenter en utredning om
riksrådsforhandlingene 1940. Mot Quisling
påsto han dødsstraff, mot Stang livsvarig
fengsel (et mindretall i Høyesterett ønsket
likefullt dødsstraff), mens han i forsvaret for
presidentene fremholdt at man ikke kunne gå
i rette med dem hvis man samtidig anerkjente
Administrasjonsrådets virksomhet, hva jo
alle gjorde. Schjødts prosedyrer var preget av
inntrengende logikk, subtil taktikk og kraft i
foredraget.
Se også: Bergh, H.; Quisling V.; rettsoppgjøret; Stang A.
HFD
Schjøren, Leif (Fridtjof Myklebust)
(1901—68). Stabsleder i Germanske SS Norge
fra sommeren 1943 til februar 45, dømt til 10
års tvangsarbeid i 1947.
- Schjøren var tannlege og hadde studert i
Tyskland. Han var innom NS i 1933 og
meldte seg inn igjen i mai 1941. Germanske
SS Norge var han medlem av fra august
1942. Schjøren la spesielt stor vekt på det
germanske rasefellesskapet. Han var også
sterkt opptatt av å vinne arbeiderne for nasjonalsosialismen og understreket det sosialistiske idéinnholdet i denne læren. Som stabsleder i GSSN var Schjøren en av de sentrale
skikkelsene i den pangermanske opposisjonen mot Quisling. Han førte an i en høylytt kritikk av NS-ledelsen, og ble avsatt fra sin
stilling etter et mislykket intrigespill mot
slutten av 1944. De siste ukene av verdenskrigen opplevde han i Berlin.
Se også: Germanske SS Norge; pangermanisme.
Litt.: Ringdal, N.J.: Gal mann til rett tid, 1989, Sørensen. Ø.: Hitler eller Quisling, 1989.
ØS
Schnitler, Gudmund (Didrik) (1897—
1976), NS-medlem, kaptein i hæren. Dømt til
2 års tvangsarbeid i 1948.
- Schnitler hadde bakgrunn fra Generalstaben
og var spesielt opptatt av krigshistorie. NS-
medlem fra høsten 1940. Han hadde få eller
ingen faglige kvalifikasjoner da det kommissariske Kirke- og undervisningsdep. utnevnte
ham til professor ved Universitetet i 1940. Han
fikk opprettet et Institutt for Historisk Forskning i november 1940. Det var formelt ikke tilknyttet Universitetet, og skulle hovedsaklig
samle inn materiale om krigen i 1940. Schnitler ledet utgivelsen av flere bokverk under
okkupasjonstiden, bl.a. en nyutgave av P.A.
Munchs Det norske Folks Historie.
- Schnitlers far, med samme navn og også
militær, var en kjent krigshistoriker i mellomkrigstiden. Tatt i betraktning den yngre
Schnitlers manglende kvalifikasjoner, ble det
spekulert over om ikke det NS-kontrollerte
dep. i farten hadde tatt feil av far og sønn ved
professorutnevnelsen høsten 1940.
Se også: Universitetet.
ØS
Schnurbusch, Heinrich (1909—), medlem i NSDAP i 1933 og raskt rekruttert til
partibyråkratiet. I 1939-40 og 1942—43
gjorde han tjeneste i hæren, men ble så fritatt
av medisinske grunner. I 1943 ble han på
anbefaling av Paul Wegener tatt inn i det norske Reichskommissariat, der han først overtok propagandaavdelingen i Einsatzstab. Senhøsten 1944 overtok han den fulle ledelsen av
Einsatzstab, våren 1945 dessuten hovedavdelingen for folkeopplysning og propaganda etter G.W. Müller.
Se også: Einsatzstab; Müller, G. W.; Wegener, P.
RB
Schreiber, Richard (1889—1966), Korvettenkapitän, tysk marineattaché i Oslo i
1940 og en av Quisling beste tyske støtter
etter invasjonen. Schreiber kom 20.11.1939
til Oslo som assisterende marineattaché, en
måned senere ble han utnevnt i selvstendig
stilling. Schreiber hadde truffet Rosenbergs
Norden-ekspert Scheidt i Berlin i oktober
1939 og hadde endel kontakt med ham i Oslo
de første månedene der. 9.4.1940 opptrådte
Schreiber og Scheidt sammen, og nå traff
Schreiber Quisling for første gang. Som sin
sjef storadmiral Raeder gikk Schreiber inn
for at Quisling skulle få makten.
- Da Terboven overtok som Reichskommissar, sørget han for å kvitte seg med både UDs og Rosenbergs representanter i Norge. Men
Schreiber ble han ikke kvitt. Da legasjonen
kort etter ble nedlagt, ble Schreiber adjutant
hos kommanderende admiral i Norge, Hermann Boehm. I februar 1943 ble Boehm skiftet ut med admiral Ciliax, men Schreiber fortsatte ennå noen tid som adjutant. Ifølge
Schreiber selv ble Terboven rasende over
dette, kalte ham "marinens onde ånd", og lot
Sipo overvåke familiens hus på Bygdøy. Høsten 1943 ble Schreiber kalt tilbake til Berlin.
Se også: Boehm, H.; Quisling, V.; Scheidt,
H. W.; Terboven, J.
Litt.: Loock. H-D.: Quisling, Rosenberg und Terboven,
1970
BN
Schutzhaft. Allerede i 1933 fikk politiet i
Tyskland rett til å fengsle folk på ubestemt tid
uten dom. Schutzhaft, eller varetektsarrest,
ble den mest brukte metoden i Det tredje riket
til å kvitte seg med politiske motstandere. De
fleste Schutzhaft-fanger ble sendt til konsentrasjonsleirer, de første årene som regel for
kortere tid, men etter krigsutbruddet i 1939
ble de færreste sluppet ut igjen. Schutzhaft
ble tatt i bruk i hele det området Hitler-Tyskland okkuperte, naturligvis også i Norge.
Se også: fengsler/fangeleirer; konsentrasjonsleirer; SS.
BN
Schwensen, Harald (Stamman) (1895-
1954), norsk skuespiller. I egenskap av formann i Norsk Skuespillerforbund ble han
fengslet etter brannen på Nationaltheatret
8.10.1943 og kom først på Grini, siden sendt
til Sachsenhausen.
Se også: teaterstreiken.
NJR
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
