- Sylten, Mikal (1873—?), redaktør av
Nationalt Tidsskrift, idømt 1 år og 3 måneders tvangsarbeid i 1948. Utvandret 1964.
- Sylten var en outsider i norsk politikk og
samfunnsliv; selv landssvikdommen slo fast
at han var "utvilsomt en særlings". NS-medlem fra våren 1942, men var aldri aktiv i partiet. Han utga sitt månedlige tidsskrift fra
1916 med hakekorset som emblem allerede
fra 1917. Først og fremst var tidsskriftet fanatisk antisemittisk. Opplaget var på ca. 600
eksemplarer, mot slutten var det nede i 350.
- Mest kjent og beryktet var Sylten for
publikasjonen Hvem er hvem i jødeverdenen,
som utkom i 4 utgaver: 1925, -32, -38 og -41.
Publikasjonen inneholdt navn og adresse på
personer i Norge Sylten formodet var jøder.
Den ble brukt av det tyske sikkerhetspolitiet
som referanse, og Sylten hjalp tyskerne med
å kartotekføre jøder i Norge.
Se også: antisemittisme; Nielsen, E.
Litt.: Sørensen, Ø.: Hitler eller Quisling. 1989.
ØS
særmelding, kodemelding gitt i åpen
kringkastingssending fra London som beskjed fra britisk militær myndighet til agenter
i Norge. Særmeldingene besto som regel av
avsluttede setninger ("Du er en heldig gris",
"Hesten traver i bakken") der innholdet var
avtalt på forhånd. I okkupasjonens siste år
angikk de som regel flyslipp av våpen, og
bekreftet/avlyste en planlagt operasjon. BBC,
London Radio eller norske myndigheter
hadde ingen innflytelse over særmeldingene,
som var av rent militær karakter. For lytterne
utgjorde de gåtefulle og fantasieggende innslag som bar løfter om at hemmelige aksjoner var på gang.
Se også: London Radio; slipp.
Litt.: Dahl, H. F.: Dette er London, 1978.
HFD
Sæther, Orvar (1904—91), NS-politiker,
lærer. Fungerende stabssjef i Rikshirden i
1941, stabssjef fra 5.2.1944 til frigjøringen,
kommissarisk formann i Norges Lærerlag fra
juni 1941, landsleder i Norges Lærersamband
fra februar 1942 til frigjøringen. Idømt 18 års
tvangsarbeid i 1948.
- NS-medlem i 1933 og skulle lede nyordningen i skoleverket og lærernes organisasjoner. Forsøket på å tvangsinnmelde alle lærere
i det nye Norges Lærersamband ut1øste den
sk. lærerstriden utover i 1942: protestaksjoner og arrestasjon av rundt 1000 lærere. Det
var en av de store fiaskoene for NS-regimet,
og Sæther var ikke mannen som kunne ha
gjort fiaskoen mindre. Kombinasjonen av
hans aggressive, ofte brutale stil, hans lite
fleksible karakter og hans lille, tykkfalne
skikkelse var ikke egnet til å gi ham autoritet
i spente situasjoner. Som taler var han ikke
noen spesielt imponerende figur, og økenavnet Virvar Sæther ble grepet begjærlig.
- Av ideologisk legning var han markant
pangermansk innstilt, og hadde et ytterst dårlig forhold til den nasjonalistiske hirdsjefen
Oliver Møystad. Sæther skrev en rekke artikler i Hirdens avis Hirdmannen, med betoning
av raseideer og tanken om det germanske fellesskapet.
Se også: Hirden; Lærersambandet; lærerstriden; Møystad, 0.
ØS
Söderman, Harry (1902—56), svensk kriminaltekniker, sjef for den kriminaltekniske
anstalten i Stockholm 1939—53. Söderman
var en dristig, ukonvensjonell, men også
omstridt personlighet. På svensk side ble han
den som i første rekke presset på for å få i
stand en militæropplæring av de norske flyktningene i 1943. Opplæringen ble kamuflert
som politiutdannelse, fordelt på riks- og
reservepoliti, som etter hvert ble til de 13 000
polititropper som sto klare i 1945. Söderman
ble på svensk side utdannelsessjef for disse
styrkene. I maidagene 1945 spilte han en viktig rolle i Oslo. Han hadde gode forbindelser
med tyskerne og kunne med deres tillatelse
fylle det tomrom som oppsto da tyskerne
kapitulerte og norske og allierte organer ennå
ikke hadde trådt i funksjon. Söderman sørget
for at de politiske fangene ble frigitt og opptrådte som situasjonens herre ved hovedpolitistasjonen i Møllergata 19.
Se også: polititroppene i Sverige.
Litt.: Söderman H.: Polititroppene i Sverige. 1946.
0KG
Sømme, Iacob Dybwad (1898-1944),
marinbiolog og motstandsmann. Sambandssjef i den militære motstandsorganisasjonen
fra 1940 til han ble arrestert av tyskerne i
slutten av oktober 1942. Skutt på Trandum
3.3.44.
IK
Sønsteby, Gunnar (1918—), fra Rjukan,
også kalt Nr 24 og Kjakan, en av landets mest
kjente og omtalte motstandsmenn. Sønsteby
deltok i krigshandlingene våren 1940. Han
kom snart inn i motstandskretsen rundt
studenterlederen Knut Møyen og ble også
trukket inn i arbeidet med den illegale avisen
Vi vil oss et land sammen med bl.a. Max
Manus. Han reiste som kurér frem og tilbake
til Sverige, var med 2A før han ble SOE-
mann i 1943 i Oslo. Der drev han med etterretning, men hadde samtidig kontakt til Milorg gjennom Møyen. Snart hadde han bygd
opp et nettverk av dekkleiligheter og kontakter til de fleste motstandsmiljøer. Sønsteby
opererte med stadig nye dekknavn, fikk laget
sine legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretillatelser, grenseboerbevis
etc. Høsten 1942 stod han bak utsmuglingen
fra Norges Bank av stanser for opptrykk av
pengesedler, via Stockholm og over til regjeringen i London.
- Etter såvidt å ha unngått arrestasjon i 1943,
reiste han via Stockholm til Storbritannia der
han ble innlemmet i Noric I, senere kalt
Kompani Linge. Høsten 1943 kom han tilbake til Oslo og fortsatte sitt illegale arbeid,
også som kontaktmann for de norske Lingeagentene.
- Fra og med våren 1944 gjennomførte han
en serie sabotasjeaksjoner som leder for den
sk. Oslogjengen, motstandsledelsens aksjonsgruppe. De første målene var bygninger og hullkortmaskiner som ble brukt ved innkalling av norsk ungdom til Arbeidsmobiliseringen (som man fryktet var en fordekt plan for utskriving av norsk ungdom til østfronten). I krigens siste måneder ble krigsviktig
industri, jernbane, lokomotiv, flymotorer, olje
og bensin angrepsmål.
- Sønsteby er eneste nordmann dekorert med
krigskors med tre sverd. Hans bok Rapport
fra Nr. 24 er utkommet i flere opplag og på 6
språk og har også vært grunnlag for en
dokumentarserie for TV.
Se også: Kompani Linge; Manus, M.; Milorg; Møyen, K.; Oslogjengen; sabotasje; Special Operations Executive; 2A.
Litt.: Sønsteby, G.: Rapport fra Nr. 24, 1960, Kjeldstadli,
S.: Hjemmestyrkene. 1959, Ulstein. R.: Etterretningstjenesten i Norge 1940—45, bd.1—3, 1989—92.
AM
Sørlandsbanen, betegnelse for banestrekningen fra Lunde i Telemark til Grovane
ved Kristiansand samt videreføringen vestover fra Kristiansand til Sira. Banen frem til
Kristiansand var ferdig 1938, og videreføringen var påbegynt før okkupasjonen. Arbeidet med Sørlandsbanen omfattet også
ombygging til bredt spor av den smalsporede
bane Flekkefjord—Stavanger med sidelinjer.
Pga. de kraftige stigninger og de mange lange
tunneler måtte banen fra starten av utbygges
for elektrisk drift mellom Marnardal og Sira.
Strekningen Kristiansand—Moi ble åpnet for
normal drift 1.3.1944. Fra 1.5.1944 ble hele
strekningen til Stavanger åpnet for normal
drift. I tilknytning til banen ble det bygd
sidespor for et 28 cm jernbanebatteri ved
Marnardal stasjon samt ved Hinna stasjon i
vest. Fra desember 1944 ble nye sidespor tatt
i bruk ved Nærbø stasjon for et 24 cm jernbanebatteri.
JEF
Søvik, Erling (Amljot) (1905—?), offisersutdannet NS-mann og statspolitileder. Hadde
gode kontakter i motstandsbevegelsen. Han
deltok i det norske felttoget i 1940, men var
blant de offiserer som gikk inn i politiet og
NS, ble sjef for grensepolitiet fra det ble dannet høsten 1941 og 2 år fremover. Etter attentatet mot Karl A. Marthinsen i februar 1945
ble han utnevnt til leder for stats- og kriminalpolitiet med rang som politioberst. Våren 1945 var han den mest realistiske mann i politiledelsen. Selv om han var blitt presset ut av
sjefsstillingen i april, beholdt han kontakten
med politimestre landet over. I hjemmefronten var man fortrolig med hans «realisme» og holdt kontaktlinjene åpne. 7.5.1945 tok også
Quisling konsekvensen av dette og overlot
ham formelt ledelsen for politietaten og desavuerte dermed både Jonas Lie og Henrik
Rogstad. Søvik etablerte i maidagene et eget
sentrum i Kirkeveien og førte på en og samme
tid forhandlinger med hjemmefronten og ga
instrukser til norske politikamre derfra. Slik
bidro han aktivt til å passivisere politiet under
fredsslutningen og ble belønnet for dette gjennom en relativt mildere dom enn andre i politiets toppledelse. Søvik var tysk gift og flyttet til Tyskland etter endt soning.
Se også: grensepolitiet; politiet; statspolitiet.
Litt.: Ringdal, N.J.: Mellom barken og veden, 1987.
NJR
såpeerstatning ble i stort omfang produsert i private hjem i okkupasjonsårene. Familiene kokte såpe av både sauetalg og nisefinner. I én oppskrift tok man 3 kg fett, simpelt
fett eller talg (fett fra rev ble også brukt), 1/2
kg kaustisk soda, 1/2 flaske salmiakk og åtte
liter vann. Alt ble blandet i en bryggerpanne
og kokt 1 time. Når massen var avkjølt, ble
såpen skåret opp og lagt til tørking. Den ble
omtalt som «effektiv og falt svært billig».
Se også: B-såpe; surrogat; rasjonering.
Litt.: Østfold bondekvinnelag: Oppskrtfter og råd i krisetider 1989.
GHj
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
