Redaksjonens forord	Meny:
Den andre verdenskrig rystet det norske samfunnet dypt. Interessen for hva som hendte dengang, har siden levd med oss i en økende strøm av bøker, filmer, radio- og TV-program, i et bredere engasjementet for krigens historie lokalt, og en mer fremtredende plass for okkupasjonsårene i undervisning og skoleverk. Den store interessen har samtidig gjort det vanskeligere å holde oversikten, selv over et så kort tidsrom som det her gjelder. Egenopplevelsen av krigen tynnes naturlig nok ut. Samtidig fører ny forskning til at materialet og synspunktene stadig økes. Personer og grupper med spesielle oppfatninger trer oftere frem i debatten. Stoffets bredde kan etter hvert bli vanskelig å overskue. Norsk krigsleksikon 1940—45 møter behovet for en samlet oversikt, gjennom konsis, à jourført og heldekkende informasjon om alle sider ved okkupasjonstiden. Utvalget av oppslagsord — rundt tusen i alt — er gjort slik at de til sammen presenterer et helhetlig oversyn som vil fylle de fleste behov som elever og studenter, journalister og lærere, leselystne og nysgjerrige i alle aldre, kan ha for informasjon om Norge i årene 1940—45. Alt man ville ønske å få vite om krigen skal i prinsippet finnes her — i alle fall gjennom en første innføring i emnet. Om lag halvparten av artiklene omhandler begivenheter, steder, institusjoner og begreper - fra tyskernes Abwehr til 8. mai. Noen av institusjonene vil være godt kjent fra etterkrigstiden, andre står oppført under krigstidens egen og karakteristiske betegnelse, som blending, Gestapo, knott, likvidering, stripet. Kryssreferansene vil hjelpe leseren gjennom stoffet og knytte hendelser, steder og institusjoner sammen. Krigens viktigste aktører presenteres gjennom verkets ca. 500 biografier. Persongalleriet teller så ulike skikkeler som den «gamle» politiske og militære ledelse som opplevde overfallet 9.april og førte en kort krig sommeren 1940; de tyske okkupantene, som satte sitt preg på samfunnet gjennom en hel rekke institusjoner og anlegg, militære som sivile, like til krigens siste måned; den norske NS-bevegelsen med dens forsøk på å realisere sitt spesielle politiske program, og endelig den motstandsbevegelsen som til dels spontant og ukoordinert grodde opp og som lenge måtte famle i mørke, inntil den til sist sto triumferende frem i maidagenes vårlys 1945. Et særtrekk ved situasjonen under krigen var at disse aktørene visste langt mindre om hverandre enn vi i dag skulle tro, på grunn av det hemmelighold og den sensur som rådet. Vanligvis skildres da også de ulike miljøer hver for seg og fra hver sin synsvinkel. I dette verket har vi lagt vekt på å stille sammen et balansert utvalg personer fra samtlige av krigstidens arenaer — norske, tyske, allierte — og føre deres biografier inn i den alfabetiske orden ved siden av det øvrige stoffet, med henvisninger til videre litteratur. Leseren vil derfor finne sabotøren og angiveren, eksil-politikeren og NS-statsråden, motstandsmannen og nasjonalsosialisten side ved side med tyske offiserer og sovjetiske agenter. Og fordi verket er skrevet ut fra dagens ståsted, vil det finnes mer om kvinner, mer om etterretings- og medieforhold, og mer om NS-statens personer og hensikter, enn om det skulle vært skrevet rett etter 1945. En ny generasjon av historikere — noen av dem utenlandske forskere - som står bak dette leksikonet. At stoffet i sin helhet er nyskrevet av forfattere oppvokst etter krigen, vil selvfølgelig prege fremstillingen. Førstegenerasjonen av våre hjemlige historikere, som la grunnlaget for mye av den forståelse som har preget oppfatningene siden 1945, er nå blitt en del av krigshistorien selv. De er derfor ikke medarbeidere, men selv biografert, i dette verk. Redaksjonen Hans Fredrik Dahl Guri Hjeltnes Berit Nøkleby Nils Johan Ringdal Øystein Sørensen Forlagsredaksjon/bilderedaksjon: Eirin Hagen Redaksjonskonsulenter: Odd V. Aspheim, Lars Borgersrud	Krigsleksikon forside Alfabetisk indeks Forfatteroversikt Forkortelser Signaturnøkkel Tilbake til NorgesLexi.. Pax Leksikon Arbeidernes Leksikon