- nøytralitetspolitikken, den offisielle
norske utenriks- og sikkerhetspolitikk opp til
9.april 1940, basert på alliansefrihet i fred og
full nøytralitet i krig slik som i 1914-18. Nedskjæringene i forsvaret etter 1920 ble tenkt
kompensert ved en årvåken utenrikspolitikk
som kunne varsle farer og evt. utløse nye
rustningsbevilgninger. En «forutseende utenriksledelse» ble således erklært som utttrykkelig forutsetning for den sterkt reduserte forsvarsordningen av 1933. En mer stilltiende
forutsetning var at Storbritannia gjennom sitt
flåtehegemoni ville sikre Norges nøytralitet
av egen interesse uansett; denne forutsetning
var imidlertid i strid med hele nøytralitetsprinsippet og kunne bare uttrykkes forsiktig i
hemmelige stortings- og komitemøter.
- Nøytralitetspolitikken brast 9.4.1940 fordi
begge sett av forutsetninger sviktet. Den sikkerhetspolitiske beredskap viste seg utilstrekkelig til å utløse økte militære ressurser,
vesentlig på grunn av politisk treghet fra den
antimilitaristiske tradisjon i arbeider- og venstrebevegelsen. Dertil avslørte Tysklands strategiske overfall at det britiske sjøherredømme
var utilstrekkelig til å beskytte Norge fra
angrep fra kontinentet i luftkrigens tidsalder.
Den norske regjering oppga da nøytralitetspolitikken, umiddelbart ved at forsvaret av Norge
i aprildagene ble definert som oppholdende
strid i påvente av alliert hjelp (noen direkte
anmodning til de allierte om hjelp var ikke
nødvendig å sende); dernest, etter ankomsten
til London, ved utformingen av en ny sikkerhetspolitisk doktrine — atlanterhavspolitikken.
Se også: atlanterhavspolitikken; Lie, T.;
Ording, A.; Ruge, 0.
Litt.: Ørvik, N.: Sikkerhetspolitikken 1920-39 I-II,
1960-61.
HFD
nøytralitetsvakt. Etter verdenskrigens
utbrudd ble det fra september 1939 innkalt
enkelte avdelinger av hæren til nøytralitetsvakt, samtlige av marinens fartøyer med unntak av 2 panserskip ble utrustet, og kystartilleriets fort ble satt opp, med redusert landforsvar. Likeledes ble marinens og hærens
flyvåpen satt opp.
- Etter utbruddet av Vinterkrigen i Finland i
begynnelsen av desember 1939, ble vesentlig
større styrker innkalt, særlig i Nord-Norge. I
januar 1940 ble 6. brigade satt opp, og forsterket med andre enheter utgjorde den samlede militære styrke i Troms og Finnmark
mer enn 6. div. styrke, til sammen ca. 9500
mann. Styrkene lå disponert med frontalt
tyngdepunkt i Kirkenes/Sør-Varanger, og
med dybdesikring i Vest-Finnmark og
Troms. Dens militære orientering var å
avverge angrep fra Sovjetunionen. En spesialstyrke i politiet under ledelse av Jonas Lie,
ble også sendt til Kirkenes, med oppgave å
trappe opp grensekontroll og tiltak mot norske kommunister. I januar foreslo Generalstaben skjerpede tiltak mot kommunister.
- Etter freden i Moskva 15.3.1940, ble
denne beredskap mot antatt sovjetiske og
kommunistiske trusler i alt vesentlig opprettholdt. Også under det senere felttoget mot
Narvik ble etter norske forhold betydelige
styrker liggende uvirksomme på grensevakt
mot en antatt sovjetisk trussel, i stedet for å
bli satt inn i felttoget mot Narvik.
- Kystartilleriets, marinens fartøyer og flyvåpen, og Hærens flyvåpens innsats under
felttoget må vurderes annerledes enn de
improviserte feltavdelinger av hæren, fordi
disse våpen hadde vært lang tid i nøytralitetsberedskap. Kritikken av sjøforsvarets ledelse
og enkelte fartøyssjefer ble også skarp etter
krigen. Bare et mindre antall fartøyer og få
fly kom i aktivitet mot fienden.
- Nøytraliteten ble krenket først av Tyskland
ved senking av britiske skip i norsk farvann,
senere av britene. Norske myndigheter krenket egen nøytralitet ved å tillate britiske fly og våpenforsendelser til Finland over norsk
territorium, og ved å sende 12 feltkanoner og
12 000 granater samme vei fra norske lagre.
Dette skjedde derfor i den største hemmelighet. Alle stormakter krenket norsk luftrom.
Etter folkeretten skulle nøytraliteten markeres med maktmidler ved krenkelser. Slik
maktbruk (skuddløsning) ble ikke regnet som
krigshandling. Det har derfor vært hevdet at
den første skuddløsning fra kystfestningene
mot de tyske skip 9.4. ikke nødvendigvis var
å betrakte som krigshandlinger.
Se også: Altmarksaken; Koht, H.; Lie, J.;
Vinterkrigen.
Litt.: Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1946, Stortinget: Innstilling fra undersøkelseskommisjonen av 1945 m/bilag.
LaB
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
