- Irgens, Kjeld Stub (1879—1963), NS-
politiker, kommissarisk statsråd for Sjøfartsdep. fra 25.9.1940, sjøfartsminister i Quislings regjering fra 1.2.1942—12.6.1944, dømt
til 7 års tvangsarbeid i 1945, straffen skjerpet
til 15 år i Høyesterett 1946.
- Irgens var mangeårig kaptein på Stavangerfjord. Gift med en søster av A.V. Hagelin, men han hadde ingen forbindelse med NS før krigen.
- 10.4.1940 ble Irgens innkalt til Quisling og
Hagelin i Oslo og bedt om å fremføre kuppmakernes sak overfor kong Haakon. Han reiste til Elverum for å forhandle, uten å
oppnå noe.
- Irgens sa seg villig til å gå inn som kommissarisk statsråd for Sjøfartsdep. fra 25.9.1940, og meldte seg samtidig inn i NS.
Han var først og fremst opptatt av å sikre NS-
myndighetenes kontroll over den norske
hjemmeflåten, mens tyskerne ønsket å ta
store deler av den norske flåten som prise.
Hans engasjement på dette området hadde
rimeligvis stor betydning for at tyskerne
oppga sine planer.
- Irgens tilhørte den nasjonalistiske opposisjonen i Quisling-regjeringen og måtte forlate
sin stilling, akkurat som ministrene Hagelin,
Blehr og Hustad.
Se også: Blehr, E.; Hagelin, A. V.; hjemmeflåten.
Litt.: Dahl, H.F.: Vidkun Quisling. En fører for fall, 1992.
ØS
Irma, D/S, se Hurtigruten.
isfront, under krigen betegnelse på en avvisende («iskald») og fast holdning mot
okkupasjonsmakten og nazifiseringsforsøkene i Norge. Etter krigen brukt om dem som krevde et strengt og mest mulig omfattende
landssvikoppgjør; dvs, både mot de «passive» NS-medlemmene og mot alle former for økonomisk samarbeid med fienden. Etter
som oppgjøret skred frem, avtok isfronten i
styrke i takt med den alminnelige folkemening. Omkring 1948 inntok derfor isfronten, dvs, de aviser, personer og grupper som
hadde gått hardest ut i 1945, omtrent samme
standpunkt som «silkefronten» hadde hatt i
den innledende fasen.
- Den ledende avis i «isfronten» etter 1945
var Dagbladet som markerte en ekstremt
uforsonlig linje mot alle som hadde hatt det
minste med NS eller okkupasjonsmakten å
gjøre. NKPs Friheten og DNAs Arbeiderbladet fulgte mye samme linje, men til dels ut fra andre prinsipielle motiver. De hadde vært
nazistenes primære angrepsmål like før og
under krigen. Nationen og til dels Morgenbladet var de klareste eksponenter for «silkefronten», mens også Aftenposten må kunne
regnes som «silkefront». Dette kan ha
sammenheng med at mange av tilhengerne av NS
hadde hatt røtter i bondemiljø og nasjonale
miljø på høyresiden, og at høyreavisene i en
periode før krigen hadde hatt en mer åpen
holdning til nasjonalsosialismen og Tyskland.
- I forbindelse med isfront ble også uttrykket
«varmefront» bruk om en front som skulle
tine opp isfronten. Videre kom uttrykket
«rettferdighetsfront» i bruk av dem som i stedet for å bli betegnet som «silkefront», i betydningen unnvikende eller unnfallende i
forhold til rettsoppgjøret, ville stå for et rimelig
og rettferdig oppgjør.
Se også: silkefront.
Litt.: Reinaas, T.: Isfront - Silkefront?, hovedoppg. 1980,
Tønnessen, H.: Holdninger til Rettsoppgjøret (1945-48)
belyst ved intervjuer av 150 Oslo-jurister, magisteravh. 1950.
SUL
Iversen, Norman (1910-64), motstandsmann, sjømann, leder av Saborg/Bergen.
Deltok som sabotør i borgerkrigen i Spania i
1937—38, og ble rekruttert til Wollwebers
gruppe i Bergen etter tilbakekomsten. Gikk i
dekning i 1942 sammen med Leif Myrmel,
og flyktet til Sverige. I møte med Asbjørn
Sunde og Peder Furubotn i september 1943
ble han pålagt av Sunde å reorganisere sabotasjegruppen i Bergen. Ledet deretter Saborg til arrestasjon 24.11.1944, under dekknavnet
Birger. Satt i fengsel i Bergen til frigjøringen.
Formann i NKP i Bergen 1947—52.
Se også: NKP; Saborg/Bergen; Wollweber-organisasjonen.
Litt.: Færøy, F.: Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergensdistriktet, 1940—45, avh. 1991.
LaB
Iversen, Sverre (Johan) (1879—1967),
motstandsmann, arbeiderpartipolitiker, rådmann i Oslo fra 1926. Avsatt av NS-myndighetene sommeren 1941. Medlem av Kretsen,
senere Hjemmefrontens Ledelse. Etter krigen
bl.a. arbeidsdirektør.
Se også: Kretsen.
IK
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
