- Haugsbygd i Ringerike kommune var den
bygd som ble hardest rasert under felttoget i
1940. Uten kamp ble Hønefoss inntatt
14.4.1940, men i Haugsbygd nord for byen
samlet norske avdelinger fra Vestoppland
Infanterireg. nr. 6 seg for å hindre den tyske
fremmarsj, og lyktes under harde kamper i
nysnøen den 15.4. I formiddagstimene dagen
etter satte imidlertid tyskerne for første gang
inn panservogner i Klækken-området, og de
norske avdelinger ble sprengt. Da kampene
var over, besto Haugsbygd for en stor del av
rykende branntomter med 133 totalskadede
bygninger og like mange delvis ødelagte.
Buskapen var brent inne, skutt eller drevet på
flukt. Både norske og tyske styrker led store
tap og flere sivile mistet livet, bl.a. ved regelrette henrettelser.
Litt.: Aspheim, O.J.,Hjeltnes, G.: Tokt ved neste nymåne,
1990, Brænden: Norderhovsboka, 1948.
OVA
Haukelid, Knut (1910—94), norsk-amerikansk motstandsmann og offiser. Deltok
aktivt i kampene i 1940 bl.a. i Valdres. Han
kom nesten umiddelbart med i det gryende
motstandsarbeidet og var engasjert i illegale
radiosendinger og forskjellig annet arbeid.
Sammen med Bjørn Rørholt dro han til
Sverige, men returnerte snart til Norge før
han atter dro over grensen og deretter til Storbritannia. Der kom han med i Kompani Linge
og var som fenrik en av lederne for tungtvannsaksjonen i februar 1943. Haukelid ble
igjen i Norge etter sprengningen og året etter
ledet han aksjonen mot fergen Hydro som
skulle frakte restbeholdningen av tungtvann
fra Vemork til Tyskland. Mot slutten av
krigen organiserte Haukelid (Bonzo) oppbyggingen av motstandsarbeidet i de sørligste
deler av Hardangervidda. Etter krigen deltok han i det nyopprettede Heimevernet og
ble til slutt distriktssjef for Stor Oslo HV
1966—74.
Se også: Kompani Linge; tungtvannssabotasjen.
IK
Heger, Wanda (1921—), f. Hjort, se
Gross
Kreutz og
Hjort, J.B.
Hegna, Trond (1898—1992), redaktør i
Rjukan Arbeiderblad 1924, redaktør av Mot
Dag 1926—28, i Norges Kommunistblad
1928. Politisk redaktør i Vestfold Arbeiderblad, Tønsberg, da krigen brøt ut. Av sikkerhetshensyn dro han til Vestlandet, hvor han i
Odda var med på å starte avisen Odda. Denne
kom bare med ett nummer før tyskerne
ankom. Fra juni 1940 redigerte han Stavanger-avisen 1ste Mai, en av de største
arbeiderpartiavisene i landet.
- Som en reaksjon på Terbovens tale 25.9.
1940 skrev Hegna lederen «Ingen nordmann
til salgs» 28.9. Hans motstandsappell og
den suverene tittelen traff folks hjerter, på
gatene sto folk og leste lederen høyt. Avisutgaven ble meget etterspurt på svartebørsen og
spredtes på illegale små lapper, også over til
Sverige og London. 1ste Mai ble stoppet og
Hegna arrestert. Han visste at flere hundre
mennesker ville miste arbeidet ved avisstansen, men valgte å vise holdning. Hegna satt
fengslet på Grini til desember 1943.
Se også: arbeiderpressen; lste Mai.
Litt.: Hegna, T.: Min versjon, 1983, Hjeltnes, G.: Avisoppgjøret etter 1945, 1990.
GHj
Hegra, grensefestning i Stjørdal Nord-Trøndelag. Opprinnelig bygd som ledd i forsvaret
mot Sverige under navnet Ingstadkleiven fort.
Anlegget ble ferdigstilt i 1910, og skulle hindre at et eventuelt svensk angrep skulle dele
landet i to. Festningen ble nedlagt allerede i
1926, men betydelige mengder utstyr lå fremdeles lagret der. Under kampene i 1940 klarte
en norsk styrke på 250 mann og 1 kvinne
under kommando av major Reidar Holtermann å bemanne den forlengst nedlagte festningen. De holdt stand mot tyske angrep i 25
dager helt til 5.5. Da var Sør-Norge offisielt
oppgitt. Innsatsen på Hegra imponerte også
tyskerne. I likhet med kampene ved Vinjesvingen fikk Hegra en moralsk betydning som
langt oversteg den egentlige militære.
Se også: lotten fra Hegra; Vinjesvingen.
Litt.: Brox, K.H.: Kampen om Hegra, 1988.
IK
«Heil og sæl», se
hilsen, gammel norsk.
Heimbeck, Johannes (1892-1976), motstandspioner som i okkupasjonens første år ble
brukt som forbindelsesledd mellom den sivile
og den militære ledelsen. Heimbeck var dr.
med. og direktør for Røde Kors klinikk i Oslo
1936—62. Deltok i Vinterkrigen. Fra høsten
1940 til høsten 1943 ledet han arbeidet med å
finansiere hjemmefronten, dels ved innsamlinger, dels med penger fra utefronten. I den
tidlige tiden sørget Heimbeck for forbindelsen
mellom Milorgs ledelse og det han trodde var
en sivil ledelse, Råd Sivil, med Paal Berg,
Gunnar Jahn og Heimbeck som medlemmer.
Den uklare situasjonen som illegalitet og hemmelighold skapte, førte til mange forviklinger
før det sommeren 1943 sto klart for alle parter
at noe Råd Sivil ikke eksisterte, og at Kretsen
var den øverste sivile ledelse.
Se også: Berg, P.; Jahn, G.; Kretsen; Partisanbrevet.
Litt.: Grimnes, 0K.: Hjemmefrontens ledelse, 1977.
BN
Heinkel 111, tysk 2-motors bombefly. Benyttet i store antall også i Norge. Gjennom
hele krigen utgjorde Heinkel 111 hovedtyngden av tyske bombefly.
IK
helse. Utilstrekkelig kosthold og ernæring
var en av de viktigste årsakene til det forfallet
i helsetilstanden som utvilsomt fant sted i
okkupasjonsårene. Knapphet på mat, kaloriunderskudd, var særlig merkbart for barn og
ungdom. Det brøt ikke ut hungersnød i
Norge, men det at folk fikk for lite å spise,
førte til nedsatt motstandskraft mot sykdommer generelt.
- De store byene var verst stilt når det
gjaldt tilgang på matvarer, forholdene i
Oslo og Bergen var periodevis svært vanskelige. De offisielle kortrasjonene kunne i disse
byene ha en kalorimengde så lav som ca.
1600 kalorier pr. dag. Leger noterte en betenkelig fetthunger hos barn. Ofte mistet
unge jenter menstruasjonen. Mangel på
vitamin A og B2 kunne også forårsake ødemer, særlig hos kvinner, og fordøyelsessykdommer. Forverring av tuberkulose blant
eldre og yngre menn først og fremst i Oslo,
ble satt i forbindelse med det sparsomme
kostholdet.
- Kostholdet hadde utvilsomt visse gunstige
virkninger også. Overvektige gikk ned i vekt,
det ble færre blodtrykkssykdommer og komplikasjoner ved operative inngrep som trombose (blodpropp) ble redusert. Nedgangen i
bruk av sukker og sukkervarer bedret tannhelsen.
- Men dårlig kvalitet og utilstrekkelig kvantitet i kostholdet bidro også til den sterke
økningen av infeksjonssykdommer. I de tre
første månedene av 1944 ble det meldt 250
000 tilfeller av smittsomme sykdommer, hver
10. nordmann var da altså rammet av en epidemisk sykdom i en eller annen form. Medisinalberetninger meldte at vanlige verkefingre og andre infiserte sår hadde vanskelig
for å gro. Folk viste nedsatt evne til å komme
seg etter operasjoner. Sykdommer som akutt
giktfeber, nyrebetennelse, leverbetennelse og
kronisk leddgikt økte. Et særlig problem
utgjorde kjønnssykdommene.
- De fleste vanligere infeksjoner rammet
først og fremst barn og yngre ungdom, og var
hovedårsak til meget høy dødelighet i disse
aldersgruppene. Medvirkende til den voldsomme utbredelsen av infeksjoner var også
stadig dårligere hygieniske forhold, smittekilder gjennom krigsfangeleirene, de mange
fremmedarbeidere i tysk tjeneste og soldater
forlagt i Norge etter krigstjeneste på Kontinentet og på østfronten.
Se også: poteten; surrogat; rasjonering.
Litt.: Gogstad, A.C.: Helse og hakekors, 1991, Strøm, A.:
Krig og helse, 1974.
GHJ
Helset, Olaf (1892—1960), norsk offiser
og idrettsleder. Ble offiser under 1. verdenskrig, var radikal venstre-nasjonalist. Var
øverste leder for styrkene som stanset tyskerne ved Midtskogen 10.4.1940. I krigsfangenskapet var han blant dem som nektet å
avgi ed på ikke å ta opp kampen igjen. Først
etter Ruges råd ga han æresord. Ved løslatelsen 5.7. fikk han med seg et «mandat» fra
general Ruge om å foreta «militære vurderinger» i okkupasjonstiden. Samme høst
fryktet Helset at de norske idrettslederne
skulle underlegge seg okkupantene. Han lot
seg velge til formann i Landsforbundet for
idrett 1.9. og gjennomførte sammen med
arbeideridrettens leder Rolf Hofmo en nasjonal idrettssamling. Som formann i det nye
Norges Idrettsforbunds interimstyre trosset
Helset åpenlyst det nyopprettede Dep. for
arbeidstjeneste og idrett. Helsets aksjonslinje
fremprovoserte departementets nyordning av
idretten i november 1940
som i sin tur førte
til idrettsstreiken.
- Helset var samtidig en av hovedmennene i
den «organisasjonen» som utgjorde forløperen for Milorg. 4.2.1941 ble han arrestert,
men slapp senere fri, og flyktet til Sverige.
Der var han flyktningsjef 1943—44 og sjef for
de norske polititroppene 1944—45. Fra
1946—48 var han sjef for Hæren. Som formann i Norges Idrettsforbund 1945—49 fullførte han idrettssamlingen. Helset var et konsekvent handlingsmenneske. I krigsårene var
han noe av det nærmeste Norge kom til en
klassisk nasjonalhelt.
Se også: idrettsstreik; Norges Idrettsforbund.
Litt.: Olstad, F./Tønnesson, S.: Norsk idretts historie,
1986—87.
ST
Henie, Sonja (1912—69), kunstløper og
filmskuespiller, USA’ s mest populære filmstjerne ved krigens komme, hennes isshow
gikk for utsolgte hus overalt. Henies opptreden overfor Norge derimot, var i krigsårene
et stort feilgrep.
- Henie reiste ikke rundt og snakket Norges
sak, som f.eks. Sigrid Undset. Med sitt internasjonale renommé ville hun møtt lydhørt
publikum overalt. Henie og hennes omgangskrets interesserte seg ikke for politikk overhodet.
- Største belastning for henne det første
krigsåret ble forholdet til Little Norway. Hun
avviste flere individuelle henvendelser om
hjelp til den norske flyskolen. I 1941 var
Little Norway i ny desperat pengeknipe, det
trengtes en treningsbrakke og treningsfly.
Garnisonen kontaktet den velstående kvinnen
og publikumsmagneten og ba henne komme
og holde is-show i Toronto. I svaret skrev
Sonja Henie at hun var amerikansk statsborger og fant det derfor vanskelig å støtte den
norske avdelingen med et inntektsgivende
show.
- Mot slutten av krigen avla Henie Little
Norway flere besøk, og det resulterte i en
ikke uvesentlig pengesum. Hun ga også
større pengebeløp til Norgeshjelpen og andre
norske formål.
- I Madison Square Garden i New York opplevde hundrevis av norske sjøfolk og andre
nordmenn på besøk i verdensmetropolen, isshowet til den verdenskjente norske stjernen.
- Kritikken på norsk hold etter 1945 inneholdt mange dulgte hentydninger. Men det
finnes ingen kilder som viser at Sonja Henie
hadde nazi-sympatier. I 1936 (OL) forsto hun
åpenbart ikke noe av det politiske spill i
Europa. Hun ble dyrket av de tyske koryfeene, men var og forble politisk naiv.
- Sonja Henie klarte aldri siden å kvitte seg
med hjemlandets inntrykk av ullenhet og
lunkne holdninger. Med bitterhet mintes hun
de 5 årene da hun lot muligheten gå fra seg til
å sette kronen på et fantastisk liv.
Litt.: Andersen, Alf G.: Som i en drøm, 1985, Hoel, M. L.:
Sonja Henie, 1992.
GHj
Henrik Ibsensgt. 7. I denne gaten ble det
utført en sabotasjeaksjon 21.8.1942 av
Asbjørn Sunde (Osvald) og hjelpere. Bygningen huset hovedkvarteret til Statspolitiet
og inneholdt bl.a. viktige arkiver. Sprengladninger ble kvelden før koblet til telefonapparater og det var meningen å telefonere til
Statspolitiet om morgenen. Stapo-mannen
Arne Tofteberg ble drept da han tok telefonen. Aksjonen ble bare delvis vellykket.
Flere av de impliserte ble arrrestert og senere
henrettet. Aksjonen førte til alvorlige konflikter mellom de ulike motstandsorganisasjoner,
særlig mellom den sivile hjemmefrontledelsen og kommunistene. Striden omfattet særlig retningslinjer for motstandskampen og
kommunikasjonsproblemer.
Se også: Statspolitiet; Sunde, A.
IK
Herbstreise. Navnet på en storstilt tysk
avledningsmanøver sommeren 1940 i forbindelse med forberedelsene til Operation Seelöwe, invasjonen av England. Herbstreise omfattet 3 tyske divisjoner — på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet — i tillegg til en tysk
divisjon i Danmark. Den tyske marinen og det
tyske flyvåpenet i Norge og Danmark inngikk
også i planene. Hensikten var å gi inntrykk av
at en tysk landgang på den engelske og skotske østkysten (Blyth nord for Newcastle og
Berwick upon Tweed) var nær forestående.
Dermed håpet tyskerne å trekke britiske styrker, særlig sjøstridskrefter, bort fra kanalsonen, hvor invasjonen var ventet. Gjennom flåteøvelser, troppeforflytninger ol. i kystområdet Bergen-Kristiansand-Oslo, og fra havner
på Øst-Jylland og Sjælland, forsøkte tyskerne
å gjøre avledningsmanøvren så troverdig som
mulig. Herbstreise ble opprettholdt etter at
Operation Seelöwe var oppgitt for å holde britenes engstelse ved like, og for å tvinge dem
til å tenke defensivt. Våren 1941 ble erfaringene fra Herbstreise brukt da en ny avledningsmanøver, Harpun Nord, ble utarbeidet i forbindelse med Operasjon Barbarossa, det forestående angrepet på Sovjetunionen.
Se også: Harpun Nord.
Litt.: Christophersen, E.: Vestfold i krig, 1989.
EC
Herolden, se
NS-forlag.
Herøya. 24.7.1943 ble Norsk Hydros produksjonsanlegg for aluminium og magnesium på Herøya ved Porsgrunn angrepet av
167 B-17 Flying Fortress fra baser i England.
Angrepet skjedde kl. 13.00 for å komme mellom to skift på fabrikken. 1 657 250-kilos
bomber ble sluppet, og anleggene ble betydelig skadet. 57 sivile ble drept og over 100
såret. Også salpeterfabrikken ble sterkt skadet. Bombingen skjedde uten at norske myndigheter var informert, og Forsvarets Overkommando protesterte mot aksjonen overfor
amerikanske myndigheter. Liknende amerikanske angrep i november mot molybdengruvene i Knaben, mot Norsk Hydros anlegg
i Rjukan og mot Kjeller ble også møtt med
norske protester. Amerikanske og allierte
militære myndigheter stilte seg uforstående
til den norske kritikken, og godtok i realiteten
aldri å rette seg etter norske synspunkter når
det gjaldt bombing i Norge. Sammenliknet
med andre okkuperte land, ble Norge likevel i
betydelig grad forskånet. De allierte reaksjoner på protestene må også ses i sammenheng
med norske reaksjoner mot Special Operations Executives (SOE) operasjoner i Norge og
mot britiske ønsker om mer industrisabotasje
i Norge.
Se også: bombing, alliert; Norsk Hydro;
tungtvannssabotasjen.
Litt.: Hafsten, B./Larstuvold, U.: Flyalarm, 1991, Riste,
0.: London-regjeringa II, 1979.
LaB
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
