- etterretningsorganisasjoner i Norge
Grupper som vesentlig sendte sitt E-materiale med kurér eller post til Militærkontoret (MI II) i Stockholm var de følgende:
- ANITRA, studentgruppe i Trondheim høsten 1941 - februar 1943, da lederen Knut Siem Olsen og andre ble arrestert.
- ASK-GRUPPEN, Sandefjord somemren 1940 - mars 1941, 3 dødsdømt og henrettet: Øivind Ask, Andreas Bertnes og Johan Midtun.
- CX-GRUPPEN, Bergen 1940 - juni 1942, lederen Eystein Magnus flyktet til Sverige. Nytt navn: ØMA, Edith Højdal ny leder inntil hun ble arrestert i september 1942.
- GRETA, Bogen 1940 - juni 1942, da lederen Olav Ravn og andre ble arrestert.
- KRISTIAN-ARNE-gruppen. Halden januare 1943 - september 1944. Ledere politibetjent Thorleif Hoel og politifullmektig Borger With. Hoel ble arrestert, With flyktet.
- PAN, Østfold våren 1944 til freden. Leder lensmann Harry Bjerkebæk, som tok sitt eget liv da hen ble arrestert 28.2.1945. Haakon Melberg ny leder.
- RMO, sjømilitær E-organisasjon ledet fra Oslo, våren 1942 - freden. Sjef A.K. Rygg til han måtte flykte høsten 1943, så Martin Siem og Sigurd Sverdrup.
- AB, sjømilitære beredskap, ledet fra Oslo høsten 1943 - freden. Sjef Haakon Kierulf til han måtte flykte i november 1944, så Niels Olsen og Reidar Tank-Nielsen.
- TIRO, Oslo 1942 - høsten 1943, da lederen Elisabeth Nilssen ble arrestert.
- TUSEN-GRUPPEN, Oslo 1941 - påsken 1945, da lederen Konrad Bryde ble arrestert.
- XU fra 1940 til freden, ledet dels fra Oslo, dels fra Stockholm. leder Arvid Storsveen, skutt av Gestapo i april 1943, ny leder Øistein Strømnæs.
- 830 S, tidligere FINNSEN og KROGH, 1940 til freden. Leder Finn Normann til han måtte flykte i desember 1944, så Nicolai Normann og Trond Five. Høsten 1943 gikk S&S inn i gruppen. I desember 1944 ble medarbeideren Oleg Krohn skutt av Gestapo.
- ZERO, Østlandet og Trøndelag, paraplyorganisasjon fra høsten 1943 - freden, omfattet ATLAS (WATHNE), i Østfold, BRANDY (ØVERLAND, EV 13) og FRØYA i Oslo og PAN i Trondheim. Brandy-lederen Reidar Myhre ble arrestert i april 1945, og Pan-leder Peter Munthe-Kaas ble arrestert i februar 1945.
Litt.: Ulstein R.:Etteretningstjenesten i Norge I-III, 1989-1992.
BN
etterretningstjeneste betyr i vid forstand all innsamling av materiale som kan få
betydning i krigføringen (spionasje), mens
sikringstjeneste er beskyttelse av egne disposisjoner. E-tjeneste og S-tjeneste går ofte noe over i hverandre.
- Det tidligste etterretningsarbeidet rettet
mot tyskerne i det okkuperte Norge ble utført
av spontane grupper som samlet opplysninger
om okkupasjonsmakten og forsøkte å sende
det til utefronten. Den første tiden var norske
militære myndigheter i London ikke interessert,
og det var britene, særlig marinen, som
sto for kontakten med de første gruppene.
- Britene var mest opptatt av operativ etterretning, dvs materiale som kunne brukes direkte i krigføringen, f.eks. meldinger om tyske krigsskip. De norske myndighetene var
like interessert i statisk etterretning, opplysninger som kunne brukes ved gjenerobring av Norge, f.eks. om topografi, befestninger og troppestyrker. Operative meldinger måtte fort
frem og ble mest sendt over radio, mens statisk materiale i form av kart, rapporter, skisser og fotografer ble sendt med kurér eller
godt skjult på Stockholmstoget.
- Med tiden ble kontakten utmerket både
mellom hjemmefront og utefront og mellom
de allierte og de norske myndigheter ute, og
ved kapitulasjonen hadde utefronten et meget
godt bilde så vel av Festung Norwegen som
av okkupasjonsmakten og NS. Den største
hjemlige E-organisasjonen var XU, mens britiske S1S var mottaker av de fleste etterretningsmeldinger over radio. De viktigste norske E-kontorene ute var FD/E og FO II i London og Mi II i Stockholm, men også andre institusjoner ute samlet inn etterretninger.
- Mange, nærmere 300, mistet livet pga.
etterretningsarbeid. Noen falt i kamp med
tyskerne, andre stupte på retterstedet, og enda
flere omkom i fengsler og fangeleirer.
Se også: FD/E; FOII; Secret Intelligence
Service; XU.
Litt.: Nøkleby, B.: Pass godt på Tirpitz! 1988, Riste, 0.:
"London-regjeringa", I—II, 1973—79; Ulstein, R.: Etterretningstjenesten, 1—111, 1989—92.
BN
evakuering, lat. evacuare — «tømme», i
krig rømming av et område som ikke lenger
kan holdes eller som ventes besatt av fienden,
bortføring av tropper og materiell.
- Evakueringsplaner inngikk som del av det
sivile beredskapsarbeidet vinteren 1939-40,
og evakuering ble raskt et velkjent og nødvendig element i okkupasjonshverdagen i Norge. Alt 10.4.1940 evakuerte innbyggerne
i stort omfang ut av Oslo og andre byer, etter
rykter om at britisk bombing var i vente. I
dette tilfellet var folk relativt raskt tilbake i
hjem og på arbeidsplasser. Andre ganger
måtte familier, grender og bygder evakuere i
lengre tid eller for godt.
- Den tyske avledningsmanøvren sommeren
1941, Harpun Nord, førte til at befolkningen i
Ulvik, Stavern og Melsomvik, ble evakuert i
flere uker.
- Mest dramatisk og omfattende var tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944.
Se også: Harpun Nord; panikkdagen i Oslo
10.4.1940; tvangsevakueringen i Finnmark.
GHj
Evang, Karl (1902—81), helsedirektør
1938—72, sentral skikkelse i norsk politikk og
kulturliv i en årrekke.
- Evang fulgte regjeringen under felttoget i
Norge over Elverum, til Nord-Vestlandet og
videre til Tromsø. Den tidligere militærnekteren ble av regjeringen utnevnt til oberstløytnant. Om kvelden 7.6. gikk han sammen
med kongen og regjeringen om bord på
Devonshire med kurs for Skottland.
- I Kingston House i London bygde Evang
opp et Medisinaldirektorat som administrerte
helsetjenestene for nordmenn rundt om i verden. I lange perioder oppholdt han seg i USA, der direktoratet hadde egen underavdeling.
Han utførte en rekke oppdrag for regjeringen.
Bl.a. var han formann for Sosialkomiteen for
norske sjøfolk i Amerika, og la derigjennom
grunnlag for en fordomsfri og moderne velferdstjeneste for sjøfolkene. Økt seksualopplysning, utdeling av preventiver, skikkelige legetilbud også ved veneriske sykdommer
inngikk bl.a. i dette.
- Evang spilte også en viktig rolle i arbeidet
for å sikre forsyninger til Norge. Mange fagmilitære mente Evang ikke var kvalifisert til å inneha offisersgrad fordi han manglet formell utdannelse.
Se også: Kreyberg, L.
Litt.: Forsvarets sanitet, 1991, Kreyberg, L.: Efter Ordre
— eller ute, 1976, Nordby, T.: Karl Evang, 1989.
GHj
Evang, Vilhelm (1909—83), cand.real.,
medlem av Mot Dag i sin ungdom, men gikk
inn i DNA da denne organisasjonen ble oppløst. Som motdagist var han også militærnekter, men i april 1940 deltok han i kampene
mot tyskerne på Østlandet. Tidlig måtte han
flykte til Sverige, hvor han i 1941 ble sjef for
den norske flyktningleiren Öreryd. I 1942 ble
han beordret over til London der han ble
knyttet til den avdelingen av Forsvarsdep. E-
kontor under Kristian Gleditsch som ledet
avhørstjenesten og holdt oppsyn med den
norske flyktningmiljøet. Evang fikk ansvaret
for postsensuren, og senere en avdeling i Forsvarets Overkommandos 2. kontor. Denne norske sikkerhetstjenesten samarbeidet med
den britiske kontraspionasjen, MI 5.
- Ved den tyske kapitulasjonen ble Gleditsch og Evang bedt av den britiske E-tjenesten om å bygge opp et sk. screeningskorps for å plukke ut ettersøkte tyskere i samleleirene i
Norge. Til dette rekrutterte de nordmenn som
hadde arbeidet for SIS og XU-folk. Evang ble
snart den førende. Uten offiserutdannelse ble
han major i 1946, og fikk deretter i oppdrag å
bygge opp den militære E-tjenesten etter krigen, der han ble sittende som sjef og oberst helt frem til 1966. Motsetningene mellom
Evang og sjefen for overvåkingspolitiet,
Asbjørn Bryhn som trolig oppsto ved årsskiftet 1943/44, kulminerte i 1965 da Bryhn arresterte Evangs sekretær, Ingeborg Lygren,
feilaktig mistenkt for å være Sovjet-spion.
Feilgrepet kostet både Bryhn og Evang deres
stillinger. Bryhn ble politimester i Bergen,
mens Evang fikk en stilling ved NATO-
hovedkvarteret i Brüssel.
Se også: Bryhn, A.; Secret Intelligence
Servic.
TP
Evensen, Lars (1896—1969). DNA-mann
og formann i Kjøttindustriarbeiderforbundet
1927—34, LO-sekretær fra 1934 og nestformann i LO 1939. Fulgte med regjeringens evakuering nordover og var sentral i den faglige konferansen som ble holdt i Tromsø
20.5.1940. Sammen med LO-formannen
Nordahl ble han fratatt stillingen da han
vendte tilbake til Oslo i juni.
Vinteren 1940/41 kom Evensen med i den tverrpolitiske Oslogruppen, hvor Einar Gerhardsen var medlem. Evensen sto for kontakten til Arbeidsgiverforeningen og landbrukets organisasjoner. Sammen med Nordahl og et par andre i LO-sekretariatet tok han initiativ til opprettelsen av et illegalt Faglig
Utvalg. Han var også sentral i opprettelsen av
den illegale avisen Fri Fagbevegelse, planlagt
julen 1940.
- Etter unntakstilstanden i september 1941
måtte Evensen rømme til Sverige. Her ble
han sjef for LOs Stockholms-sekretariat og
ansatt ved Den norske legasjonens flyktning-
kontor, som han i 1944 ble sjef for. Ved siden
av Martin Tranmæl spilte Evensen en
ledende rolle i DNA-miljøet i Sverige. Sekretariatet formidlet informasjoner, penger og forsyninger til og fra den faglige motstanden i Norge, drev kurs og etterkrigsplanlegging
m.m. Evensen rekrutterte også Arne Hjelm
Nilsen til å kartlegge kommunister i de norske politileirene i Sverige i 1944.
- I Gerhardsens første regjering fra juni
1945 ble han handelsminister, deretter statsråd, stortingsrepresentant og senere fylkesmann i Vest-Agder.
TP
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
