- Dönitz, Karl (1891—1980), storadmiral,
sjef for den tyske Kriegsmarine fra 1943,
statssjef i Tyskland etter Hitler i mai 1945.
Født ved Berlin. Deltok i 1. verdenskrig som
marineoffiser, fortsatte i marinen etter krigen.
Han var overbevist nasjonalsosialist og beundret Hitler. Under krigen steg han i gradene, i
1940 til viseadmiral, i 1942 admiral, og
30.1.1943 til storadmiral og sjef for marinen
etter Raeder.
- I motsetning til forgjengeren Raeder var
ikke Dönitz særlig opptatt av Norge annet
enn som viktig flåtebase. Da han overtok som
rikspresident og sjef for Wehrmacht etter Hitlers
selvmord 30.4.1945, håpet han å kunne
bruke den ubeseirede armeen i Norge som
trumfkort overfor de vestallierte, men kravet
om betingelsesløs kapitulasjon sto fast.
Dönitz ble i Nürnberg dømt til 10 års fengsel
for krigsforbrytelser og forbrytelse mot freden.
Se også: Boehm, H.; Ciliax, 0.; Raeder, E.
Litt.: Dönitz, K.: Zehn Jahre und zwanzig Tage, 1964
(1985); Lüdde-Neurath, W.: Regierung Dönitz, 1964.
BN
Dønnum, Einar (Olav) (Christiansen)
(1897—1947), torturist og tjenestemann i
statspolitiet med ansvar for etterforskning av
motstandsarbeid, kjent for brutale forhør.
Hans tenåringssønn ble ansatt hos ham, og
brukte samme metoder som faren. Dette
bidro til at navnet Dønnum i siste del av krigen ble et synonym for tortur; hans dårlige rykte i motstandskretser var nærmest legendarisk. Dønnum ble gjenstand for flere attentater fra motstandshold. Ingen lyktes.
Asbjørn Sunde har siden redegjort for sine
mislykte forsøk. I 1947 ble Dønnum dømt til
døden og henrettet. Sønnen var fortsatt ikke
myndig, men ble idømt 6 års tvangsarbeid.
Se også: likvideringer; Sunde, A.; Statspolitiet; tortur.
Litt.: Sunde, A.: Menn i mørke, 1946.
NJR
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
