- Dagbladet, etablert 1869, har en todelt
okkupasjonshistorie. Avisen gikk inn, men
trykkeriet var i drift og holdt teknisk avdeling
intakt i alle krigsår.
- Dagbladet var en enslig svale blant de borgerlige avisene i 1930-årene, med sine mange
klarttalende artikler mot Hitler-Tyskland og
Italia. Avisens mange dyktige og selvstendige skribenter levde et pinefullt liv under
tysk okkupasjon, med nidkjær overvåking av
lederspalter, sensurinngrep fra tysk side og
fra NS-myndigheter, pålegg, bøter og trusler.
- Det var maktpåliggende for Dagbladet å
vise at avisens synsmåter var som før. Politikk i Venstres ånd ble forbudt, og i omtale av
lokale og nøytrale emner ble antydningens
kunst dyrket. Mellom-linje-journalistikk ble
drevet i Dagbladet og i andre aviser. Johan
Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen
Mumle Gåsegg, utviklet et kodespråk som
frydet leserne.
- Sjefredaktør Einar Skavlan var steil og
protesterte umiddelbart mot påbudte formuleringer i ledere, han ble raskt skjøvet til side.
4 av styrets medlemmer og en rekke av
redaksjonens medlemmer ble arrestert og satt
på Grini eller i konsentrasjonsleir, pga. forhold i avisen eller i spaltene.
- Styret ønsket stans av avisen flere ganger,
til sist lyktes det, da Pressedirektoratet ønsket
å slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til
én avis. Kraftige protester førte til at Morgenbladet og Dagbladet fikk lov til å stoppe i
april 1943, mens Sjøfarten fortsatte som ukeavis.
- Et nyetablert selskap, A/S Avistrykkeriet,
drevet av 2 Dagblad-medarbeidere, holdt fra
våren 1943 til 7.5.1945 avisens tekniske maskineri i drift ved å utføre store trykkeoppdrag
fra tyskerne. For en avis som i så utpreget
grad hadde vist en utadvendt åndelig kamp og
motstand, var dette forholdet — bistand til
fienden — svært pikant. Resultatet var: Dagbladet kunne utkomme 14.5.1945 uten noen
problemer, fordi rotasjonspressen og det
øvrige tekniske apparat var velsmurt og
intakt.
Se også: Aftenposten; Arbeiderbladet;
norsk presse; Pressedirektoratet.
Litt.: Dahl, H.F. (red.): Dagbladet gjennom 125 år, 1994,
Vold, R.: Dagbladet i krig og fred, 1968.
GHj
Dahl, Arne Dagfin (1894—1990), oberstløytnant og sjef for Alta Bataljon under kampene i Nord-Norge i 1940. Senere tjenestegjorde han bl.a. i USA, og høsten 1944 ble
han som oberst sjef for den norske militærmisjonen og de fåtallige norske frigjøringsstyrkene som ble satt inn i Finnmark i november
1944. Generalmajor og sjef for DK nord
1945.
Se også: frigjøringen av Finnnmark.; Alta-bataljon.
KEE
Dahl, Ragnvald Ørnulf Rolsdorph (1900—
71), offiser og etterretningsmann. I 1940 kaptein i Generalstabens operative avdeling, og
under felttoget i 1940 i Hærens Overkommando. Sjef for det militære etterretningskontoret MIII under Den norske legasjon i
Stockholm fra midten av 1943. Dahl kom i
konflikt med britisk-sovjetiske etterretningsprosjekter i Norge i 1942—43, og etter ytterligere stridigheter med XUs ledelse om organiseringen av etterretningsarbeidet i Norge, ble
han i september 1944 kalt til tjeneste i BO i
England. I 1961 ble han sjef for de allierte
landstridskrefter i Sør-Norge og nestkommanderende for Hæren.
Se også: Militærkontoret i Stockholm; XU.
LaB
Dahl, Thorleif (1907—), NS-politiker,
dep.råd i Innenriksdep. fra 25.9.1940. Idømt
5 års tvangsarbeid i 1949. Sakfører, NS-medlem siden 1938. Innenriksdep. var en nyskapning og kom til å spille en nøkkelrolle i NS’
forsøk på å omdanne hele det norske samfunnet i nasjonalsosialistisk retning. Dep. var
ledet av A. V. Hagelin, som overlot mesteparten av den daglige, administrative ledelsen til Dahl. Han var vel skikket til oppgaven,
hadde juridisk finesse og godt kjennskap til
byråkratiets virkemåte. Slik ble Dahl hovedmannen bak NS-regimets kanskje mest vellykkede nyordningsfremstøt: fra slutten av
1940 av ble hele lokalforvaltningen og fylkesadministrasjonen i Norge omdannet og
organisert etter førerprinsippet. Dahl var
dessuten en modererende kraft på et viktig
område i statsforvaltningen: han forsøkte å
dempe Hagelins trang til å plassere NS-folk i
alle offentlige stillinger.
- Forøvrig var forholdet mellom statsråden
og dep.råden godt. Dahl støttet helt og fullt
opp om Hagelins nasjonalistiske motstand
mot Reichskommissariat. Etter at Hagelins
politiske stilling ble stadig mer svekket fra
1942 av, økte Dahls innflytelse. De siste 2—3
årene av okkupasjonstiden var dep.råden
nærmest fungerende innenriksminister.
- Under straffesaken fikk Dahl kreditt for
måten han hadde ivaretatt Norges økonomiske interesser på, og for å ha avvist «utidig
tysk innblanding i forvaltningen».
Se også: førerprinsippet; Hagelin,
A. V.; nyordning.
Litt.: Dahl,H.F.: Quisling. En fører for fall.
, 1992.
ØS
Dalen, Frieda (1895—1995), lærer, sekretær i styret til Lærerinneforbundet fra 1937.
Tidlig med i lærerfronten, og var lærernes
representant i Koordinasjonskomiteen (KK),
en stilling hun overtok i slutten av juni 1943
etter at først Arne Okkenhaug og senere Kåre
Norum måtte flykte fra landet. Dalen var
eneste kvinne i hjemmefrontens øverste
ledelse. Arrestert og fengslet et halvt år fra
november 1941. Etter krigen overlærer ved
Rosenhof skole i Oslo fra 1946 til nådd
aldersgrense i 1965. Hun innehadde en rekke
verv nasjonalt og internasjonalt og ble æresmedlem, først i Norges Lærerinneforbund og
senere i Norsk Lærerlag.
IK
Danielsen, Edvard Christian (1888—
1964), sjøoffiser, viste seg tidlig under krigen
som en initiativrik og besluttsom offiser, som
bl.a. hadde reist fra England til Norge med en
ubåt for å organisere en sjømilitær etterretningstjeneste for britene sommeren 1940. Ble
nestkommanderende og admiralstabssjef ved
Sjøforsvarets overkommando med opprykk til
kontreadmiral.
- Under krigen gjorde Danielsen seg også
bemerket som en av lederne for en organisert
opposisjon mot regjeringen Nygaardsvold.
Striden toppet seg i en underskriftsaksjon for
en rådgivende forsamling på utefronten. Et
rundskriv med et slikt krav ble sendt ut
25.11.1942. 4 norske sjømannsprester og en
del andre høyere offiserer samlet seg om
Danielsen. Nær 1100 skrev under på oppropet. Bakgrunnen for opposisjonen var manglende kontakt og samråd mellom regjeringen
og «grasrota» på utefronten.
- Ettersom mange borgerlige sto bak oppropet, oppfattet regjeringen det primært som et
partipolitisk utspill. Den avviste forslaget om
et rådgivende organ med den begrunnelse at
det ikke var hjemlet i Grunnloven og kunne
skape uklare ansvarsforhold. Senere, i 1944,
åpnet imidlertid regjeringen for uformelle
samrådingsmøter i London med et 30-talls
fremstående nordmenn med C.J. Hambro i
spissen. Disse møtene bidro til å redusere
motsetningene på utefronten.
- Danielsens sentrale opposisjonsrolle i
eksilmiljøet fikk ikke konsekvenser for hans
videre militære karriere. Få år etter krigen ble
han utnevnt til viseadmiral og sjef for Sjøforsvaret. Han søkte avskjed i 1951 i protest mot
NATOs og daværende forsvarsminister Jens
Chr. Hauges nedprioritering av den norske
marinen.
Litt.: Riste, 0 .: «London-Regjeringa», Norge i krigsalliansen 1940—1945, Ad 1. 1940—1942: Prøvetid, 1973,
Ad 2. 1942—1945. Vegen heim, 1979.
KEE
Dalland, Bjarne (1906—43), sekretær i
Bergens Transportarbeiderforening før krigen, fra 1942 medlem av NKPs sentralkomité
og Faglig Utvalg i Bergen. Arrestert
25.11.1940 etter at Bergen NKP hadde
avholdt et illegalt møte i Bergens Svenneforening og løslatt i mai/juni 1941. Innledet
sommeren 1941 kontakter med Nils Langhelle og andre i Bergens DNA og la grunnlaget for et bredt engasjement av kommunistene i postekspeditør Kristian Steins illegale
organisasjon i Bergens-området. Etter Gestapos opprulling av Steinorganisasjonen, startet
Dalland oppbyggingen av en ny illegal organisasjon med NKP som ryggrad, og innledet
samarbeid med Asbjørn Sunde for å få i gang
militær instruksjon og sabotasje på Vestlandet. Arrestert 8.9.1942, og skutt på Trandum
1.3. 1943.
Se også: NKP; Steinorganisasjonen.
Litt.: Færøy, E.: Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergensdistriktet, avh. 1991.
LaB
damen fra Røde Kors, se Kiønig, Aggi.
Damsleth, Harald (1906—71), NS-reklametegner og plakatkunstner, den fremste
visuelle formgiver av nyordningen i Norge.
Født i Bremen av tysk mor og norsk far, men
vokste opp i Norge hos sin gudfar, banksjef
Erilng Sandberg, den senere kommissariske
statsråd, og ble tysk gift. Damsleth overtok
Myres reklamebyrå i Oslo sammen med
Sandbergs sønn Per. Sandberg skjøttet forretningene, Damsleth formgivningen. Han var
politisk interessert og meldte seg inn i NS i
1933.
- I 1939 overtok Sandberg og Damsleth
Heroldens annonsebyrå, og fikk snart etter
april 1940 oppdrag for tyskerne. Fra oktober
1940 ble Herolden gjennom Sandbergs gode
kontakter sikret enerett på statsannonser,
samtidig som Damsleth ble den ledende
utformer av NS-statens store mengde propagandaplakater — ca. 200 i alt, trykt i opplag
opp mot 10 000. Som plakatkunstner nådde
han høyere enn kanskje noen politisk tegner i
Norge. Hans til dels surrealistiske fantasi fant
også utløp i de sk. Grand-vinduene. Han var
Kriegsberichter i Waffen-SS og deltok i et
soldatkurs i Berlin 1942 før han noen måneder ble sendt til østfronten for å få inspirasjon
til sine verveplakater. Medlem av Kulturtinget. Ved landssvikdom i 1950 idømt 5 års
straffarbeid.
Se også: Klevenberg, W.; propaganda.
Litt.: Gilje m.fl.: For Fører,folk og fedreland, 1993, Jensen, T.B. m,fl.: Parti og plakat, 1988, Veiteberg, J. m.fl: Reklamebildet, 1986.
HFD
Danmark, Norges forhold til. De
diplomatiske forbindelsene mellom Norges
og Danmarks regjering ble brutt etter at tyskerne hadde okkupert de to land. Nygaardsvold-regjeringen sto likevel i nær forbindelse
med Den danske legasjon og Det danske råd i
London. I de første årene av krigen inspirerte
den norske motstandskampen danske patrioter. Omvendt vakte den danske sabotasjen
etter 1943 beundring i Norge og styrket kravet om at nordmennene måtte drive mer sabotasje etter dansk mønster. En tid arbeidet de
norske kommunistene for et frihetsråd etter
dansk modell. Den sk. danskehjelpen kom til
å bety mest for nordmenn flest. Titusener av
norske skolebarn, politiske fanger og andre
mottok danskepakker med smør, flesk, ost og
pølse og spiste danskesuppe. For øvrig spilte
økt import av danske jordbruksprodukter en
viss rolle for det norske kostholdet. På slutten
av krigen deltok dansker i arbeidet med å
bringe hjem de norske fangene fra Tyskland.
Se også: Danskehjelpen; Hammerich, B.
OKG
danseforbud, innført høsten 1941 og
gjaldt offentlige dansetilstelninger i Norge,
med unntak av folkevisedans og dans i sluttede selskaper. Det ble likevel danset i hjemmene, i bryggerhus, på hytter og på store
låveball og sommerstid på sletter inne i skogen.
- Lensmenn og politi utstedte kr 10 i bot
eller noen få dagers fengsel til dem som ble
tatt for å ha vært med på en større ulovlig
dansefest. Spillemenn og vertene for dansen
ble tatt hardere, de kunne få kr 30 eller mer i
bot og annen straff.
Se også: jazz.
Litt.: Nyhus, P.: Krigsår langs Lågen, t990.
GHj
Danskehjelpen, i Danmark kalt Norgeshjelpen, danskenes hjelpeaksjon for det
okkuperte Norge. 32716 tonn matvarer til en
verdi av 51,5 mill, kr ble sendt fra Danmark
til Norge.
- Hjelpen begynte høsten 1941 da Den norske damekomité i København ble dannet, av
Borghild Hammerich, Asbjørg la Cour og
Petra Sletten. Komiteen begynte umiddelbart
å sende gavepakker til nordmenn som var
rammet av krigen. Året etter ble arbeidet
utvidet, og det ble sendt større varepartier
som ble brukt til suppe for skolebarn, dietthjelp for syke og om mulig også til politiske
fanger. Etter hvert som motstandsarbeidet i
Norge utviklet seg, ble Danskehjelpen også
en verdifull håndstrekning for illegale organer.
- I Danmark ledet admiral Carl Hammerich
en spesialkomité som tok seg av innsamlingsarbeidet. Danskehjelpen ble i hemmelighet
støttet av danske dep.folk og fikk til sist skjult
finansiering fra den danske stat.
- I 1946 ble Fondet for dansk-norsk samarbeid opprettet på dansk initiativ. Midlene
kom fra salg i Norge av levnetsmidler som
den danske stat stilte til Norges disposisjon
under krigen, gjennom Den norske damekomité. Grunnkapitalen utgjorde 16,5 mill, kr.
Se også: Hammerich, B.; Hammerich, C,;
svenskehjelpen; svenskesuppe.
Litt.: Boken om Danskehjelpen, 1947.
GHj
D-dagen, operasjon Overlord, 6.6. 1944,
gigantisk landgangsoperasjon på Normandies
bredder, det store fremstøt mot Hitler-Tysklands herredømme over det europeiske kontinent.
- Historiens største amfibieoperasjon, der
176 000 menn, 20 000 kjøretøyer og mange
tusen tonn forsyninger skulle sendes over
Den engelske kanal i løpet av de 2 første
dagene. Operasjon Neptune, den maritime
del av landstigningen, ble planmessig gjennomført. 7000 skip og fartøyer av alle slag
var med.
- Av krigsskip omfattet Norges innsats i
denne allierte invasjonen: 3 jagere (Stord,
Svenner, Glaisdale), 3 korvetter (Eglantine,
Acanthus, Rose), 3 motorlauncher (M.L.128,
M.L.213 og M.L. 573) og 1 patruljefartøy
(Nordkapp) som ble satt inn i forskjellige britiske styrker.
- Selv om britiske og amerikanske skip
dominerte, deltok 50 norske handelsskip,
hvorav 43 i aktiv frontinnsats. Det de førte
med seg på første tur av ammunisjon, bensin i
kanner og andre prioriterte forsyninger, var
med på å holde offensiven i gang på land.
- De norske skutene var alle relativt små
pga. lossingen på de grunne franske strendene, og ble i tiden 6.6.—3.7.1944 satt inn for
å overføre tropper og krigsforsyninger fra
Storbritannia til Frankrike. Dessuten ble 2
eldre norske handelsskip senket som blokk-
skip — de gjorde tjeneste som molo — på landgangsstrendene i invasjonsområdet.
- Sjøfolkene ble oppfordret til å melde seg
frivillig til «invasjonsdepoet». De forpliktet
seg gjennom spesialkontrakter, utarbeidet av
Nortraship og sjømannsorganisasjonene, til å
arbeide døgnet rundt om nødvendig, og delta
i lasting og lossing uten annen godtgjørelse
enn en fast sum pr. uke. De måtte eventuelt
også gå fra skip til skip, norsk eller alliert.
Ryktene om en forestående invasjon svirret
våren 1944, og svært mange sjøfolk meldte
seg. Det var bare frivillige på plass da den
fastsatte dag opprant.
- De norske tapene var forholdsvis små, 2
handelsskip gikk tapt og 2 mann ble drept
mens 32 mistet livet da jageren Svenner ble
senket. Noe senere i juni ble jageren Glaisdale minesprengt og tatt ut av krigstjeneste.
- Det norske flyvåpen deltok med 132 Norwegian Wing med to skvadroner Spitfire, 5
norske flygere fra 85 Night Fighter Squadron,
og 1 Lancaster bombefly med besetningen på
5 norske om bord som ble skutt ned. I alt ble
det satt inn ca. 12 000 allierte fly på D-dagen.
Se også: marinen; flyvåpenet; handelsflåten.
Litt.: Dannevig, B.: Skip og menn, 1968, Hegland, JR.:
Nortraships flåte, bd. II, 1976, Steen, E.A.: Norges
sjøkrig , hd. VI, del 2, 1969.
GHJ
De brente våre gårder, de drepte våre
menn, første linje i Inger Hagerups dikt Aust-Vågøy, som ifølge Sigurd Hoel er det beste av
alle norske krigsdikt. Diktet sirkulerte i den
illegale pressen og ble opplest fra London og
fikk dermed stor holdningsskapende betydning. Kom senere med i samlingen Videre
(1945).
Se også: Hagerup, I.; krigslyrikken.
NJR
Dellbrügge, Hans (1902-). Opprinnelig
jurist i Reichsinnenministerium og tilhørte
staben som Terboven brakte til Norge i april
1940. Frem til september 1940 ledet han forvaltningsavdelingen i Reichskommissariat og
beskjeftiget seg særlig med rene forvaltningsspørsmål. Sommeren 1940 var han med blant
de tyske hovedforhandlere i riksrådsforhandlingene, inntil de rant ut i sanden. Dellbrügge
var særdeles juridisk innstilt og kom i økende
grad i konflikt med Terboven. Alt høsten
1940 benyttet han anledningen til å gå over i
en annen stilling som regjeringspresident i
Wien. Dette forhindret ham ikke senere fra å
oppnå rang av brigadefører SS.
Se også: Reichskommissariat; riksrådsforhandlingene; Terboven, J.
RB
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
