- Aagaard, Reidar (1909—1980), NS-politiker, sjef for Hirdens flykorps fra mars 1941
til oktober 1942, dømt til 1 år og 10 måneders
tvangsarbeid i 1950. Aagaard hadde ingen
spesielt betrodde stillinger i NS, men han er
et eksempel på hvordan lite betydelige aktører kan gripe inn i og påvirke et større spill.
- Aagaard bygde opp Hirdens flykorps og
samlet et miljø av militante nasjonalsosialister rundt seg. Etter langvarig krangel med sjefen for Statens Luftfartsstyre, samlet han 12
mann 14.10.1942, okkuperte luftfartsstyrets
bygning og erklærte at det var innsatt ny
ledelse. Aksjonen ble ledsaget av fysiske
angrep på flere sentrale NS-medlemmer
andre steder i Oslo, blant andre Quislings
adjutant. Den ideologiske begrunnelsen var
at det var nødvendig å slå til mot frimureme i
NS.
- Denne aksjonen vakte et voldsomt oppstyr
innad i NS, og også på tysk hold. Aagaard ble
avsatt fra sin stilling og ekskludert fra partiet
10.7.1943. Quisling rykket offentlig ut mot
overspente angrep på frimureriet. På den annen
side ble Aagaard noe av en helt for de pangermanske kreftene i partiet. Etter aksjonen og
reaksjonene på den ble forholdet mellom NS-
ledelsen og pangermanske krefter i partiet
merkbart dårligere. Inntil høsten 1942 hadde
pangermanismen vært en vag ideologisk
strømning i NS. Etter den tid ble den mer og
mer en høyrøstet politisk opposisjon i partiet.
Se også: frimurere; pangermanisme.
Litt.: Sørensen, Ø.: Hitler eller Quisling, 1989.
ØS
Aagaard, Viggo (1919—90), motstandsmann. Begynte tidlig i 1941 å gi ut avisen
LONDON-RADIO. Allerede 8.12.1942 skrev
han brev «rettet til de menn som utenfor Norges grenser tilrettelegger den norske propaganda; i Stockholm og i London» for å informere om virksomheten innenfor norske illegal presse. Han kom også med råd om
hvordan sendingene fra BBC burde legges
opp for lettest mulig bruk i Norge.
- Da «pressesjef» Herlov Rygh ble arrestert i
november 1943, overtok Petter Moen og
Aagaard hans funksjon. Men Ryghs arrestasjon hadde vært innledningen på det sk. pressekrakket. Til sammen ca 160 kvinner og
menn ble arrestert fra 2.2.1944. Både Moen
og Aagaard ble tatt. Aagaard ble ført til Victoria Terrasse der han ble kraftig mishandlet.
Etter hvert ble han overført til Møllergata 19
og siden til Grini.
- Etter krigen ble Aagaard formann i Den Illegale Presses Forening. I forbindelse med
åpningen av en utstilling på Universitetsbiblioteket i Oslo om den illegale presse, sa Aagaard
i sin hovedtale: «Når jeg tenker på alle de stolte
drømmer bak fengselsmurene, da kjenner jeg
en sviende smerte. Jeg vet at vi blir glemt —
utenfor en snever krets av slekt og en venn eller
to.» Så langt har ikke hans dystre spådom gått i
oppfyllelse.
Se også: BBC; Grini; illegale aviser;
Moen, P.; Møllergata 19; Victoria Terrasse.
Litt.: Luihn, H.: De illegale avisene, 1960; Det fjerde våpen, 1981, Grimnes, 0.K.: Hjemmefrontens ledelse,
1977.
AM
Aall, Herman Harris (1871—1958) var
en av NS-bevegelsens mer eiendommelige
skikkelser, folkerettslærd teoretiker og et
større forfatterskap spennende fra poesi og
drama til tørre avhandlinger, derunder 3-
bindsverket Interessen som normativ idé
1913—24, samt en lang rekke artikler i vanskelig tilgjengelige utenlandske tidsskrifter.
Aall, som levde av private midler, var siden
1. verdenskrig oppslukt av tanken om England som en sjørøverstat og som en trussel
mot enhver rettsorden, og ville advare sine
landsmenn mot denne. Som NS-medlem
siden 1933 var han altfor upraktisk til å spille
noen politisk rolle, men Quisling trakk fra tid
til annen veksler på hans juridiske utredninger. Aall hadde siden mange år tilbake
gode kontakter i Tyskland, tilskyndet av at
han klart tok Tysklands side under 1. verdenskrig. Som invitert utlending ved Hitlers
fødselsdag i 1939 ble han vervet til agent for
tysk Abwehr med tilhold i Malmö. Han trakk
intetanende Quisling inn i virksomheten, som
for ham syntes som et filosofisk utredningsprosjekt, og ble på denne måten medvirkende
til at NS-føreren kom til Berlin i desember
1939 og der hadde sitt første møte med Hitler. Under det tyske overfallet befant Aall seg
i Tyskland, men kom raskt hjem. Høsten
1940 ble han på Kulturdep. initiativ utnevnt
til professor i rettsvitenskap. Han skrev 4
bøker under okkupasjonen til støtte for
nyordningen, og fikk opprettet en granskningskominisjon vedrørende forspillet til
9.4., som han ledet. Han forlot NS på slutten
av krigen, skuffet over partiets utvikling. I
1947 ble han idømt 15 års tvangsarbeid.
Se også: Abwehr; Quisling, V.; Granskningskommisjonen av 1943.
Litt.: Hartmann, S.: Fører uten folk, 1959, Hayes, P.:
Quisling, 1971, Scharffenberg, i.: Norske aktstykker.1950.
HFD
Åndalsnes ble utsatt for intense tyske flyangrep 23.4.1940 og de følgende tre dager.
Årsaken var at britiske styrker var blitt ilandsatt der fra 12.4., hovedstyrkene 17.4. Mens
nordmennene holdt tyske tropper stangen,
skulle britene etter planen rykke frem mot
Trondheim over Dombås. Tyske bomber
ødela 5 britiske fly, skadet skip; bombene og
brannen raserte særlig Veblungsnes. Jernbanestasjonen ble også rammet av en fulltreffer.
Brannene var ikke slukket før 27.4. Britene
forlot Åndalsnes 2.5. og etterlot seg mye
krigsutstyr, mer eller mindre ødelagt.
Se også: felttoget i 1940 i Norge.
Litt.: Hafsten, B./Larstuvold, U.: Flyalarm, 1991, Larsen,
R.: Åndalsnes 1940, kort oversikt, 1970.
NJR
åndelig jøde. NS-uttrykk fra 1930-årene.
Begrepet var ment for å skille «åndelige
jøder» fra «konkrete» eller rasemessige
jøder, og begrepet ble opprinnelig brukt som
betegnelse på de norske kulturliberalere NS
var sterkest provosert av. I 1930-årenes
Norge fikk jødiske intellektuelle på kortvarige Norgesbesøk som Max Hodann, Wilhelm Reich og Leo Trotskij god presseomtale
og ytret seg fritt om sexologiske og allmennpolitiske spørsmål. Sett med NS-øyne ble
deres norske venner og meningsfeller «åndelige jøder» å regne. Arnulf øverland, Nic
Waal, Karl Evang og Otto Lous Mohr var
blant dem som ble omtalt som «jøder». I
okkupasjonsårene kom NS-organer og NS-
kontrollerte aviser til å bruke uttrykket enda
mer upresist om all ideologi som sto lavt i
kurs, enten det kunne påvises tankefellesskap
med jødiske intellektuelle eller ei.
Se også: kulturbolsjevisme; NS-sjargong;
Vern om norsk bokheim.
NJR
Aass, Axel (1914—77), NS Fylkesfører i
Buskerud, Vestfold, Hedmark og Oppland fra
6.9.1941 til frigjøringen. I denne perioden
skiftet Aass mellom flere fylkesorganisasjoner. Han tok artium og 1 -årig agronomutdanning. I juni 1933 gikk han inn i NS. Senere på
1930-tallet synes han å ha kommet noe på
avstand fra NS. Han meldte seg inn i partiet
igjen 6.11.1940. 9.4.1940 var Aass student
ved Norges Handelshøgskole i Bergen og
forpakter. Som NS Fylkesfører under okkupasjonen skal Aass ha vært dårlig likt av det
tyske Sicherheitspolizei (Sipo) og av tyskvennlige NS-folk. Aass kom i konflikt med
SIPO fordi han var motstander av at tyskerne
tok norske gisler. Han skal ha samarbeidet
med hirdsjef Oliver Møystad for å begrense
innflytelsen til den tyskvennlige organisasjonen Germanske SS Norge. Aass forsøkte
dessuten å få fjernet en ytterliggående hirdfører i regimentet «Viken». Under kirkestriden
skal Aass ha forholdt seg moderat.
- Selv om Aass tilhørte den moderate fløyen
i NS gikk han som fylkesfører likevel sterkt
inn for å gjennomføre NS’ nyordning av samfunnet. Han drev aktiv propaganda for NS i
taler og artikler. Han arbeidet også iherdig for
å få avsatt tjenestemenn i Landbruksdep. som
ikke var NS-medlemmer. Aass ble i 1948
dømt til 10 års tvangsarbeid, benådet i 1951
og løslatt på prøve.
Se også: Møystad, 0.; nyordning.
BB
830 S, avlyttings- og etterretningsgruppe
innenfor motstandsbevegelsen som ble dannet i august 1944 som en sammenslutning av
Finnsen-gruppen og S&S. Finnsen-gruppen
(etter lederen Finn Norman) skaffet fra mai
1940 meldinger om fengsler, matforsyninger,
transport og fanger. Meldingene kom fra
fengslene, forskjellige tyske og norske institusjoner (Kriegsmarine, Lufthansa, Deutsche
Bauleitung, Hydro, Norges Bank, Havnedirektoratet), og fra politiet — også Stapo.
Ledelsen i Oslo, men hadde avdelinger og
kontakter over hele landet.
- S&S, som sto i forbindelse med det norske
Militærkontoret (Mi IV) i Stockholm, drev
telefonavlytting av en rekke offentlige institusjoner, særlig politiet. Gruppen hadde kontakt
til de fleste norske og tyske offentlige kontorer, inkludert Reichskommissariat, Abwehr,
Stapo, Grepo, Førergarden, Sipo, Luftwaffe og
NTB, foruten at telegrammer ble oppsnappet
ved Telegrafen.
- I september 1944 måtte to fra 830-ledelsen
flykte til Sverige, hvor de ble ansatt i det norske etterretningskontoret (MiII), som nå
overtok for militærkontoret (MiIV). Avlyttingen ble utvidet til å omfatte 10 linjer hos
Stapo og 6 linjer hos tyskerne (Sipo, generalstaben og SS-Vermittlung). I begynnelsen av
desember 1944 sprakk arbeidet i Telegrafbygningen, men avlyttingen ble snart gjenopptatt og omfattet nå også Politidep. Ved
kapitulasjonen hadde organisasjonen 350
medlemmer.
Se også: etterretningstjeneste; Stockholmslegasjonen.
Litt.: Ulstein, R.: Etterretningstjenesten i Norge 1940—45 1-111, 1989—92.
BN
8. mai, frigjøringsdagen, se frigjøringen.
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
