FORORD Hermed utsendes første bind av Arbeidernes Leksikon. Redaksjonen finner det rimelig at der samtidig gis en kort fremstilling av den plan som dette leksikon er bygget op efter og hvordan arbeidet er organisert. I vår tid er arbeiderklassen den mest samfundsbevisste del av befolkningen. Arbeiderklassen har allerede innenfor det kapitalistiske samfund skapt den største organiserte massebevegelse som noen gang er sett, og den forbereder sig på, i konsekvens av en lang utvikling, å ta makten i samfundet, beherske dets produksjon og omsetning og hele den samfundsmessige ophygging. Denne bevegelse har sitt eget åndsinnhold, sin egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene, et åndsinnhold som sammenfattes under begrepet marxisme. Dette bestemmer hvad slags stoff et arbeidernes leksikon må legge vesentlig vekt på å bringe med størst mulig utførlighet. Skal dette stoff behandles tilfredsstillende foreligger faren for at den ramme som man har anledning til å anlegge blir sprengt. Til gjengjeld er de fleste borgerlige konversasjonsleksika belastet med en hel mengde stoff som dels helt kan sløifes, dels være gjenstand for meget sterk beskjæring. I enkeltheter innebærer dette følgende: Hovedvekten i dette leksikon er lagt på fremstillingen av alle samfundsmessige forhold, hvorav vi nevner særskilt: samfundshistorie, samfundsøkonomi, klassene og klassemessige forhold, politikk og politiske bevegelser, organisasjonsliv. særlig arbeidernes organisasjoner, sosialistisk teori, arbeiderbevegelsen, nasjonalt og internasjonalt. Alle artikler som kommer innenfor dette område skrives med den utførlighet som er nødvendig for at leseren virkelig kan orientere sig i emnet. Det samme gjelder de tilsvarende avsnitt i behandlingen av de enkelte land. Med den samme utførlighet behandles alle de personer som har representert avgjørende sider ved utviklingen av arbeiderbevegelsen. Enkelte personligheter som ikke tilhører arbeiderbevegelsen og som ikke umiddelbart har spillet noen rolle for den, blir gjenstand for utførlig behandling forsåvidt de representerer vesentlige sider ved den almene samfundsmessige utvikling. Av det øvrige biografiske stoff tildeles de menn og kvinner en forholdsvis betydelig p1ass som står som bærere av den norske arbeiderklasses organisasjonsliv. Utvalget av disse kan være meget vanskelig. Det kan være folk som noen mener er så betydelige at de burde vært med som er utelatt, mens på den annen side noen vil finne utvalget for stort. Redaksjonen har ved utvalget ikke villet si noe om vedkommendes personlige egenskaper, men har utelukkende holdt sig til om man hadde å gjøre med en person som stod så intimt forbundet med organisasjonsvirksomheten at han av den grunn burde med. Personer som ellers søkes medtatt i størst mulig utstrekning, er de hvis navn man treffer under den almindelige politiske diskusjon. Likeledes alle som forekommer innen det historiske persongalleri som folk i sin almindelighet kommer i berøring med gjennens sin lesning. I de fleste tilfeller er her behandlingen begrenset til et par linjer. Utførligere behandling er bare gitt dem som har spillet en særlig samfundsmessig rolle, og den utførligere behandling består da nettop i å karakterisere denne rolle. Det samme gjelder behandlingen av diktere og kunstnere i det hele tatt. I dette bind vil man finne dikteren Olaf Bull omtalt på fire linjer. Dette kan synes meningsløst i betraktning av den centrale stilling Bull intar i norsk lyrikk. På den annen side har man en dikter som Marius Brått, hvis navn de fleste ikke kjenner, som har fått forholdsvis utførlig behandling. Ved denne fordeling av stoffet uttrykkes overhode ingen vurdering av de to som lyrikere, stofffordelingen er et resultat av at den ene av dem har hatt en betydning for arbeiderbevegelsen som den annen ikke har. En lignende betraktningsmåtehar ført til meget kort behandling av en mengde almene emner, som i andre leksika er mere utførlig behandlet, likesom også i noen utstrekning titler som man finner i andre leksika er sløifet. Dette er fremtvunget av den mere utførlige behandling av de emner som i et arbeidernes leksikon må tillegges særlig vekt. En undtagelse er her riktignok gjort for to områder, nemlig naturvidenskap og medisin og helselære. I naturvidenskapene har vi forsøkt å få en så utførlig behandling som mulig av alle de naturfenomener som er av vesentlig betydning for den materialistiske naturopfatning. Kjennskap til kroppen og dens funksjoner bør inngå som en vesentlig bestanddei av ethvert menneskes almenkunnskap og den medisinske del av leksikonet er tildelt en plass i overensstemmelse hermed. For utgivelsen av et leksikon med dette program foreligger intet forarbeide eller forbilde på vesteuropeiske sprog. Sovjetunionens sosialistiske opbygging har imidlertid skapt to verker som inneholder en allerede fullført bearbeidelse av det meste av det almene stoff et konversasjonsleksikon inneholder. Det er det store sovjetleksikon (Bolsjaja Sovjetskaja encyklopedia) og det lille sovjetleksikon (Malaja sovjetskaja encyklopedia). Det første av disse skal bli på 65 bind, hvorav hittil er utkommet 24. Det siste er på 10 bind og svarer i størrelse omtrent nøiaktig til Aschehougs norske. Det er allerede utkommet i sin helhet og er fullført i løpet av årene 1929—31. Begge er utarbeidet av Sovjetunionens første fagfolk og har knyttet til sig flere hundre medarbeidere fra de forskjellige områder. Uten disse verker hadde utgivelsen av Arbeidernes Leksikon i Norge på det nuværende tidspunkt vært et praktisk talt uoverkommelig arbeide. Det vil være få artikler i dette leksikon, som ikke akkurat berører norske forhold, hvor ikke redaksjonen på den ene eller annen måte har dratt sig disse verker til nytte. Det sier sig selv at ved siden herav har redaksjonen gjort nytte av den øvrige opslagslitteratur av offisiell og halvoffisiell art som foreligger. Den særlige ramme som er lagt for dette leksikon har gjort utvalget av de fagfolk som kunde være med arbeidere meget begrenset, og den faste medarbeiderstab har derfor først utviklet sig efterhvert. På de forskjellige hovedområder har dette bind mottat bidrag fra følgende medarbeidere: Naturvidenskap: Konservator H. Rosendahl (geologi og kjemi), Konservator O. Olstad (zoologi), Dosent R. Tambs Lyche (botanikk og matematikk) Stud, real. V. Evang, (fysikk, astronomi). Retts- og forfatningsvesen: Advokat Emil Stang, O.r.sakfører Viggo Hansteen. Medisin, helselære og idrett: Dr. Karl Evang, Dr. C. V. Lange. Arbeiderlitteratur og kunst: Redaktør Reinert Torgeirson, Journalist Leif Scheen. Historie, litteratur og sprog: Cand. philol. Tr. Hull (England). Cand. philol. Hans Vogt, (Frankrike og oldtiden). Boligspørsmål og arkitektur: Arkitekt Carsten Boysen, Arkitekt Gunnar Jørgen. Sosialokonomi og statistikk: Univ. stip. Johan Vogt, Cand. økon. Klaus Sunnanå. Presse- og organisasjonsspersmål: Redaktør Osc. Pedersen. Utvalget av titler er foretatt av redaksjonen og i de fleste tilfeller har de forskjellige artikler fått sin siste bearbeidelse i forbindelse med redaksjonen. Dette bevirker at de enkelte forfattere ikke umiddelbart kan gjøres ansvarlig for alt stoff som faller innenfor deres fagområde. Forfatterne av de større artikler vil finnes opført på en egen liste. Alle oplysninger som har med arbeiderbevegelsen og dens organisasjoner å gjøre, har redaksjonen i det store og hele måttet fremskaffe selv ved henvendelse til de personer som på grunn av sin virksomhet måtte forutsettes å sitte inne med første bånds kjennskap til forholdene. Redaksjonen har på alle henvendelser fått meget imøtekommende svar, og kan bare håpe at vi kan påregne den samme velvilje under det videre arbeide med Arbeidernes Leksikon. Det blir til syvende og sist den interesse som arbeiderklassen selv viser for et foretagende som dette som avgjør hvor langt man kan nå det mål som er stillet: å fremstille en opslagsbok som kan være til daglig nytte for alle dem som utfører aktivt arbeide i den norske arbeiderbevegelse eller vil lære den å kjenne. Redaksjonen er klar over at fremstillingen på mange punkter vil nødvendiggjøre tilføielser og rettelser. Disse vil bli samlet i et eget tillegg i siste bind. Redaksjonen vil være meget taknemlig for å bli gjort bekjent med små og store feil som leserne måtte bli opmerksom på så dette tillegg kan bli så fyldig som mulig. Redaksjonen er blitt opmerksom på at enkelte av arbeiderbevegelsens menn som avgjort burde vært tatt med ikke er behandlet og vil legge all vekt på at dette kan bli rettet i tillegget. Et par feil som vi allerede her vil benytte anledningen til å rette finnes i art. Bang, Gustav: G. B. tok ikke doktorgraden på boken "Kapitalismens gjennembrudd", men på en avhandling om "Den gamle danske adels forfald". Hans hustru Nina B. var ikke medlem av Staunings 2nen regjering, som først tiltrådte i 1929. De forberedende arbeider har tatt lengere tid enn oprinnelig beregnet og dette første bind er derfor noe forsinket. Ialt vil Arbeidernes Leksikon omfatte 6 slike bind. Leksikonet kan også til dem som ønsker det bli levert i 3 dobbelt. bind. Det grunnlag som nu er tilrettelagt skulde gjøre det mulig efter all sansynlighet å avslutte verket innen den oprinnelig fastsatte tid.