I 1974 utga Pax forlag en forkortet ny-utgave av Arbeidernes Lexikon. Nedenfor redegjør de for denne utgaven.



Utgivernes Forord


Sosialismen er ikke bare et spørsmål om stat og økonomi. Borgerskapet har også kjempet fram sine klasseinteresser gjennom sine skoler, sine dannelsesidealer og sin "kulturformidling". Ved å trumfe gjennom den borgerlige vitenskapen som fornuftens høyeste uttrykk, har kapitalismen også greid å framstille seg selv som den eneste naturlige samfunnsform: I det borgerlige samfunn kommer mennesket endelig til sin rett.

Arbeidernes Leksikon ble skapt i kamp mot de borgerlige verdier. Det ville være arbeiderklassens leksikon, både i utvalg og innhold. Hovedvekten ble lagt på arbeiderbevegelsens historie og organisasjon, med biografier over en stor mengde tillitsmenn; på formidling av den vitenskapelige sosialismen; og på innsikt i arbeidslivet og arbeidsprosessene. Leksikonet ville gi kunnskap og samtidig skape klassebevissthet.

Arbeidernes leksikon er på mange måter et enestående verk. Da det ble utgitt fantes det ikke noe tilsvarende utenfor Sovjetunionen. Men leksikonet vokste ikke fram i et isolert miljø. I Norge sto arbeiderklassens kultur forholdsvis sterkt. Arbeideridrettsbevegelsen hadde større tilslutning her enn i noe annet land i Europa. Og " Arbeidermagasinet" fikk i løpet av trettiårene meget stor utbredelse. Det var også "Arbeidermagasinet" som i mars 1931 startet prosjektet med å gi ut Arbeidernes leksikon med Jacob Friis som redaktør. I sin bok "Mot Dag og Erlig Falk" forteller Trygve Bull om vanskelighetene som tiltaket møtte: "På grunn av sitt medlemskap i NKP, og fordi leksikonet ikke var ledet av "de regulære organisasjoner", fikk Friis imidlertid ikke mange medarbeidere fra DNA, og partiet og Arbeiderbladet gjorde hva de kunne for å motarbeide foretagendet. I NKP var det få medarbeidere å finne. Friis fikk da Trond Hegna til medredaktør, og han trakk en del av Mot Dags medlemmer inn. Men det var ikke nok, og "Arbeidermagasinet" inngikk så april 1933 den kontrakt med Falk at han skulle garantere verket ferdig til fastsatt tid ved systematisk å engagere Mot Dags medlemmer De motdagistiske bidrag ble gjennomgått og kritisert på regelmessige møter under Falks ledelse. Selv skrev han meget lite, men det kan trygt sies at den ideologiske hovedlinjen alt fra annet bind, ble trukket opp i Mot Dag, i første rekke naturligvis ved et samarbeid mellom Hegna og Falk." Og Bull føyer til at dette "eneste forsøk av denne art i vår tid (utenom Russland) som er gjort på å vurdere samtlige samfunnsmessige fenomener ut fra et bestemt filosofisk synspunkt", tjener lederne for "Arbeidermagasinet", framfor alt Birger Madsen og Oddvar Larsen (Lamer) til all ære.

Leksikonet kom ut mellom 1932 og 1936 og ble på seks bind. I årenesløp forandret det nok karakter særlig de to siste bindene ble forholdsvis summariske. De usignerte artiklene som ble overtatt fra en sovjetisk encyklopedi, kan i dag muligens lett kritiseres. Men uansett enkeltvurderinger, må det sies at leksikonets sosialistiske karakter er det avgjørende ved hele verket og skiller det positivt fra ethvert borgerlig leksikon.

At det ikke er kommet til et nytt, revidert eller ajourført opplag av Arbeidernes Leksikon, sier mye både om den politiske situasjon og om forlagsvesenet i Norge etter krigen. De pengesterke forlagene er selvsagt interessert i å opprettholde det borgerlige hegemoniet. Når et lite forlag som P AX endelig påtai. seg denne oppgaven, så må det understrekes at vi dessverre ikke har finansielle muligheter til å trykke hele leksikonet opp igjen. Vi var nødt til å treffe et utvalg, som selvfølgelig vil møte kritikk. Utgangspunktet for oss var at nyutgaven av Arbeidernes leksikon skal tjene til å fremme arbeiderklassens frigjøring. I utvalget er det særlig lagt vekt på den norske og internasjonale arbeiderbevegelsens historie, og på grunntrekkene i den historiske materialismen og den politiske økonomi. Videre er det lagt vekt på politisk strategi, og på arbeiderklassens kunst og kultur. Et drag av manglende systematikk røper tilknytningen til originalutgaven. For å beholde mest mulig av leksikonets særpreg er også artiklene gjengitt i faksimile, bare noe forminsket.

Vi vil takke leksikonets forfattere for all velvilje. En spesiell takk til Trond Hegna som også ga verdifulle kommentarer til vårt utvalg.



Fredrik Engelstad       Einhart Lorenz