- Canova [kanåva], Antonio (1757-1822), it. billedhugger Berømt er hans "Amor og Psyche" og hans
Napoleonstatue.
- Cant [kænt] eng., jargong, hykkelsk, salvelsesfull tale.
- Canterbury [kénteberi], eng. by i grevskapet Kent,
den eng. kirkes hovedstad med berømt katedral. -
C. tales, se Chaucer.
- Capablanca [kapablånka], José Raoul (1888-), berømt sjakkspiller, blev sjakkmester på Kuba da han
var 12 år. I 1921 blev han verdensmester (efter kamp
med Lasker), 1928 blev han slått av Aljechin. C.s
spill utmerker sig ved enestående hurtighet.
- Capek [kapek], Carel (1890-), tsjekkisk forfatter.
Har især vunnet berømmelse for sitt drama om
maskinmennesket "R. u. R." (Rossums universal
Robots") opført på Det norske teatret.
- Capet [kapét], fr. kongefamilie, se art. Kapetingerne.
- Capetown [keip taun], d. s. s. Kappstaden (s. d.).
- Capone [kapåne], Alphons (Al) (1898-), it.-am.
storforbryter og bandefører med stor politisk innflytelse i Chicago gjennem mange år, inntil han 1931
blev dømt til 11 års fengsel. I C.s skikkelse har det
korrupte kapitalistiske "demokrati" i U. S. A. fått sitt
mest typiske utslag. Særlig på grunn av sin storstilte
kamp mot forbudslovgivningen er C. blitt en folkehelt for småborgerskapet i U.S.A.
- Cappelen [káppelen], Jørgen Wright (1805-78), n.
bokhandler, oprettet den første moderne norske bokhandel i Oslo 1829. Sønnen av samme navn (1857-)
er kjent for sin store samling av autografer og fotografier fra storborgerskapet i Oslo.
- Caprivi [ka-], Georg Leo von (1831-99), t. rikskansler efter Bismarck 1890-94.
- Caracalla [karakálla], Marcus Aurelius Antoninus
(176-217), rom. keiser. Av skattehensyn gav C. alle
fri innbyggere rom. borgerrett. Bygget C.-thermene,
de berømte varme bad.
- Caravaggio [karavadsjio], Michelangelo da (Ca. 1565
-1609), it. maler. Han utmerker sig ved kraftig
nturalisme med sterke farvekontraster. Hans emnevalg er uttrykk for de kunstneriske behov som blev
stillet av den katolske motreformasjon, og hans
religiøse billeder blev betydningsfulle propagandamidler i jesuitenes hender. Han behandlet også verdslige emner. Hans kunstform fant mange efterfølgere
blandt spanske kunstnere i det 17. årh. og er en av
de første utslag av barokken.
- Carbonári ("kullsviere"), it. hemmelig revolusjonær-demokratisk organisasjon fra begynnelsen av 19. årh.,
som kjempet mot Frankrike, senere mot Bourbon-
despotiet i Neapel, og for innførelse av demokratisk
styresett og for ltalias samling. Forsøkte forgjeves
oprør i Neapel l820-2l. C. bredte sig til Frankrike,
hvor de efter julirevolusjonen 1830 deltok i den sos.
bevegelse.
- Cardiff [kádiff], eng. havneby i Sydwales. Eksport-
sted særlig for kull. 225 700 innb.
- Carducci [kardúttsji], Giosué (1835-1907), it.
klassisk og patriotisk lyriker. Nobelprisen 1906.
- Carey [kæri], Henry (1793-4879), am. sosialøkonom, populærvidenskapelig, uklar. Kjempet både
for fri konkurranse og for beskyttelsestoll.
- Carl den 14. Johan, se art. Karl den 14. Johan.
- Carlén, Emllie Flygare- (1807-92), sv. forf., har
særlig gitt skildringer fra Bohuslän.
- Carleson, Carl Natanael (1865-1929), sv. sosialistisk journalist, medarbeider i sv. "Social-Demokraten" fra 1890, sjefredaktør 1892-96 og 1908-10.
Hans arbeide falt vesentlig på det utenrikspolitiske
område, hvor han lenge var
den uomstridt best orienterte
i det sv. sosialdemokrati. Men
også som kunstkritiker og
kåsør var han utvilsomt partiets dyktigste skribent. Derimot fikk han aldri noen sikker stilling på det indrepolitiske område. Gikk med
venstresosialistene og kommunistene i 1917 og var
redaktør, for "Folkets dagblad Politiken" til 1924, da
han sammen med Høglund
brøt med det komm. parti.
Efter kort tids forløp blev C.
atter medarbeider i Social-Demokraten. C. har skrevet
flere større og mindre skrifter.
- Carlos [kárlås] den 1. (1863-1908), konge av
Portugal 1889-1908, da han blev myrdet sammen
med sin sønn Louis. Han blev efterfulgt av sin sønn
Emanuel som var konge inntil revolusjonen i 1910.
- Carlos [kárlås]. I. (1585-1668), sp. prins som
deltok i en sammensvergelse mot sin far Filip 2., og
blev myrdet på dennes foranledning. Er blitt idealisert
i Schillers tragedie Don Carlos. 2. (1788-1855) bror
av den sp. konge Ferdinand 7. Blev i 1833 leder av
en opstand som støttet sig til geistligheten og fjellfolkene i det nordlige Spania til fordel for gjennemførelse av enevelde, og C.s innsettelse som konge.
Han blev imidlertid slått og flyktet i 1839 til Frankrike. Hans sønnesønn, som også het C., forsøkte å
erobre kongemakten ved en opstand i 60-70-årene.
Se art, Karlistopstanden.
- Carlsbergfondet [karls-], d., videnskapelig fond,
stiftet 25. sept. 1875 av brygger I. C. Jacobsen.
Fondet bestod ved dets 50 års jubileum 1925 av
midler til en samlet verdi av 23 mill, kroner og utdeler ved sin almindelige avdeling årlig 1 mill, kroner
til videnskapelige formål. Fondets formue er vesentlig nedlagt i de to bryggerier gammel og ny Carlsberg som er Danmarks første bryggeribedrifter. Ved
siden av det almindelige fond har C. en æresbolig,
som stilles til disposisjon for en fremragende dansk
forsker. (Litt.: Carlsbergfondet 1876-1925, 2 bind,
1930).
- Carlsen, Arne (1865-), finansdirektør i Aker fra
1919, tidl. ekspedisjonssjef i Arbeidsdepartementet.
- Carlsen, Elling (1819-1900), n. ishavsfarer, foretok 1863 første omseiling av Svalbard, deltok i den
østerriksk-ungarske polarekspedisjon 1872-74.
- Carlsen, Waldemar, f. 29. feb. 1880 i Oslo, redaktør
og kjent agitator. Foretok i årene omkring 1910 mange
agitasjonsreiser i Hedmark Fylke, blev i 1910 redaktør
av "Solungen", redaktør av "Fremover" Narvik 1913,
overtok i1916 redaktørstillingen i "Glomdalens Arbeiderblad" (tidligere "Glommendalens socialdemokrat"),
som han redigerte inntil juli 1925. Blev senere ansatt
som vaktmester ved Kongsvinger folkeskole, har vært
medlem av bystyret og formannskap på Kongsvinger.
Har utgitt endel romaner som behandler småkårsfolkets liv på landsbygden ("Orion", "Dragsug",
"Jernhælen") og skildringer fra sine agitasjonsreiser,
("Herjetog i syd og nord").
|