- Camillus, Marcus Furius (d. 365 f . kr.), rom. feltherre, erobret 396 byen Veji, diktator i Rom efter
nederlaget mot gallerne 390, kaltes Roms 2. grunn-
legger.
- Cammermeyer [kammermeier], Fredrik Albert (1838
-93), n. hokhandler, foregangsmann i sitt fag. Eget
forlag, som nu innehas av L. Swanstrøm.
- Camôes [kamoéngsj], Luis de (1524-80), Portugals største dikter under dets koloni- og sjøherre-
dømme i det 16. årh. Har skrevet "Lusiadene" (Os
Lusiadas) som er et hyldningsdikt til den erobrende
handelskapital under dens heroiske epoke. Hans helt
er Vasco da Gama, som stilles op som motsetning
til den utlevde adelsstand. Han gir kraftige skildringer
av reiser på havet og hylder de nye eventyrere som
reiser ut på handels- og erobringstokter, det personlige initiativ og følelsenes frihet, I hans dikt spores
samtidig en viss melankoli, en forutanelse om det
snarlige sammenbrudd av Portugals makt.
- Camorra [kamårra], hemmelig forbrytersamfund i
Syditalia.
- Camouflage, se Kamuflasj.
- Campanella [kampanélla], Tomasso (1568-1639),
it. kommiinist-utopist,dominikanermunk, organiserte
oprørsbevegelse for å befri
sin ætt, kalabriene, fra det
sp. åk, blev arrestert og tilbragte 27 år i forskj. fengsler. Korn til Paris 1626, hvor
Richelieu hjalp ham, I fengslet skrev han sin berømte
utopi "Solstaten", hvor det
ikke eksisterte privateiendom,
hvor alle, både menn og kvinner, var forpliktet til å arbeide, og hvor enhver fikk
efter sitt behov. Individuelt
ekteskap og familieliv eksisterte heller ikke, men borgernes kjønnsliv var omhyggelig regulert og samfundet sørget for barneopdragelsen. Penger eksisterte
bare som byttemiddel med andre stater. C. skrev på
latin, hans samlede verker er utg. i Turin 1.854,
"Solstaten" er oversatt til flere sprog. Den fr. sosialist Lafargue (s. d.) har skrevet en avhandling om C. (i tidsskriftet "Devenir Social").
- Campanile [kampanile] it., frittstående klokketårn.
- Campbell [kæmbel], John (1894-), eng. kommunist,
redaktør 1924 av sitt partis organ "Worker Weekly".
Blev satt under tiltale og fengslet av MacDonalds
første "arbeider"-regjering for offentliggjørelse av et
oprop til soldatene og matrosene, senere frigitt, atter
fengslet 1925.
- Campbell-Bannermann [kembel-bænemen], Sir Henry
(1836-1908), eng. lib. politiker, fra 1899 det lib. partis
fører, var mot Boerkrigen. l905-08 regjeringssjef.
- Campbéllerslaget, striden i Christiania teater 28.
jan. 1838 i anledning av at Wergelands stykke "Campbellerne" var antatt til opførelse.
- Campe [kempe], Joachim Heinrich (1746-1810),
t. pedagog, fort, av "Robinson den yngre", en bearbeidelse for ungdommen av Defoe's (s. d.) berømte
skrift "Rohinson Crusoe".
- Camphausen [kamphausen], Ludolf (1803-90),
prøis. lib. politiker, bankier, regjeringssjef efter mars-revolusjonen 1848.
- Campo Formio [kampo fårmio], it. by ved Udine,
3300 innb. Freden i C. F. mellem Østerrike og Frankrike 1797.
- Cámpus Mártius [ka-], plass utenfor Roms murer,
innvidd til krigsguden Mars og brukt til idrettsøvelser
og lignende. (Se art. Rom).
- Canada, se art. Kanada.
- Canadian Pacific Railway [kenéidien pesifik reilvay],
Kanadas første jernbane tvers over fastlandet, fra
Halifax ved Atlanterhavet til Vancouver ved Stillehavet.
- Canadian River [kenéidien rive], U.S.A., elv fra
Rocky Mountains til Arkansas, en bielv til Mississippi,
ca. 1400 km. lang.
- Canal du Midi [kanáll dy midi], sydfr. skibsfartsvei fra Garonne til Middelhavet, 241 km. lang, 2 m.
dyp. Det arbeides med planer om å utbygge kanalen
slik at de fr. krigsskib kan undgå veien om Gibraltar.
- Canberra [kenbére], Australias forbundshovedstad,
anlagt 1913, formelt åpnet 1927, i forbundsdistriktet
av samme navn (henholdsvis 7300 og 9000 innb.).
- Candidátus [ka-], lat. embedsansøker (egl. "hvitklædd", fordi de rom. embedsansøkere bar hvit toga),
brukes både om en som står i ferd med å ta og
en som har tatt embedseksamen. Forkortet cand.
C. theologiæ (teologisk kandidat), c. juris (juridisk
k.). c. medicinæ (medisinsk k.), c. magisterii (en som
har tatt adjunkteksamen), c. philologiæ (en som
har tatt lektoreksamen), c. realium (en som har tatt
lektoreksamen i realfag),c.oeconomiæ (statsøkonomisk
k.). c. pharmaciæ (farmasøitisk k.).
- Cannes [kann], fr. by ved Rivieraen (Middelhavskysten), badested, 42 500 innb. - C-konferansen,
6.-13. jan. 1922, av de allierte makters øverste råd
og en tysk delegasjon, drøftet spørsmålet om Tysklands erstattingsbetingelser, idet den tyske regjering
den 14. desbr. 1921 hadde anmodet erstatningskommisjonen om et moratorium. Den tyske delegasjon
inntraff i C. 14. jan. Samme dag måtte den fr. regjeringschef Briand (s. d.) reise til Paris og inngi
sin demisjon, hvorefter hans regjering 13. jan. blev
avløst av ministeriet Poincaré (s. d.). Erstatningskommisjonen i C. fastsatte s. d. de tyske erstatningsbetalinger til inntil videre 31 millioner gullmark hver
10. dag fra 18. jan., ialt 720 mill. gullmark kontant
og 1450 mill, i varer for året 1922. (Se forøvrig
art. Erstatningsspørsmålet).
- Canning [kénning], George (1770-l827), eng.
politiker, ved siden av Pitt (s. d.) fører for den
européiske reaksjon mot den fr. revolusjon. Som.
utenriksminister 1807 hadde C. ansvaret for overfallet på Kjøbenhavn. I 1814 tok han til orde for
eng. tvangsgjennemførelse av Kielerfreden mot Norge,
I 1822 blev han utenriksminister og stillet sig som
opgave å løsrive England fra forbindelsen med fastlandets stormakter for mere fritt å kunne utvide Englands avsetningsmarkeder. Derfor anerkjente han de
sydamerikanske republikker og understøttet den
greske frihetskamp. Han blev derfor i disse år varmt
hyldet av de européiske liberale. 11832 var han motstander av parlamentsreformen.
- Cannæ [ká-], gl. by i Apulia. Ved C. led romerne
216 f. Kr. et stort nederlag mot Hannibal,
- Canon [kanjén], betegnelse-for trange daler med
loddrette sider, for det meste utgravet av elv. Kjent er
Coloradoelvens c. i Arizona i Amerikas forente Stater,
- Canossa [kanåssal, it. borgruin, hvor keiser Henrik 4. måtte ydmyge sig for pave Gregor 7. Berømt
ord av Bismarck 1872: "Til C. går vi ikke".
|