Cake walk [keik våk] ("kakedans"), opr. neger- dans. senere selskapsdans. tilbake.. Cal., forkortelse for Kalifornia og kalori (s. d.). tilbake.. Calais [kalé], fr. havneby og festning i departementet Pas-de-Calais ved kanalens smaleste sted, Overfartssted til Dover, England (50 min.). Ca. 72 000 innb. C. var 1347-1558 eng. tilbake.. Calas [kalås], Jean (l698-1762), fr. hugenot (s. d.), kjøbmann i Toulouse. Efterat en av hans sønner var gått over til katolismen, begikk en annen sønn selvmord. C. blev av katolikene beskylt for å ha drept sønnen. C. blev dømt til døden og henrettet, en sønn og to døtre blev innestengt i kloster og andre av familien forvist til Sveits. Voltaire (s. d.) blandet sig i saken, fikk den gjenoptatt og C. blev rehabilitert. Saken spillet en stor sosial-politisk rolle. tilbake.. Calculus [kalkülus] (lat.), fellesbetegnelse for alle arter av sten, dannet i legemets hulheter. Se art. Blæresten, Galdesten, Nyresten, Spyttstetz. tilbake.. Calderón de la Barca [kalderån dø la varka], Pedro (1600-81), sp. dramatiker, kriger og geistlig. Skrev en mengde skuespill, av hvilke det mest berømte er "Livet er en drøm". Enkelte av hans skuespill hører ennu til de store teatres faste repertoare. tilbake.. Calhoun [kélhun], John Caldwell (1782-1850), nord-am. politiker, 1817 krigsmiriister i Monroes regjering, l844-45 utenriksminister. Forsvarte Sydstatenes interesser i striden om negerslaveriet. tilbake.. Caligula, Cajus Cæsar (12-.41 e. Kr.), rom. keiser 37-41, narraktig despot, som endte med å bli drept. tilbake.. Caliao [kaljaa], Sydamerika, provins og største havneby i Peru. Byen C.s innb.tall 1930 ca. 77 000. tilbake.. Calle [kall], Guilleaume (d. 1358), hovedfører for det store fr. bondeoprør under Hundreårskrigen, det såkalte "Jacquerie" (s. d.). C. blev lokket i en felle av kong Karl, som tilsynelatende innbød ham til forhandlinger om våpenstilstand. C. blev grepet, hvorefter kongen lot ham krone til bondekonge med en glødende trefot og derefter henrette. tilbake.. Calles [kåljes], Plutorco Elias (1877-), meksikansk politiker, en av førerne for det nasjonalrevolusjonære arbeiderparti i Meksiko. 1914-28 president. Kom i konflikt med U. S. A. på grunn av sin nasjonalradikale oljelovgivning. Undertrykte med den meksikanske fagl. landsorganisasjons hjelp et oprør i 1929 mot den Provisoriske president Portes Gil (s. d.). tilbake.. Callot [kalå], Jacques (1592-1635), fr. raderer, mtst kjent for verket "Krigens redsler" med dets glimrende folkelivsskildringer. tilbake.. Calmette [kalmétt], Leon Charles Albert (1863-1936), fr, læge og bakteriolog. C. har fremstillet et serum mot slangegift, ellers mest kjent for sin tuberkulosevaksine, B. C. G.-vaksinen (s. d.). Siden 1917 er C. underdirektør ved Pasteurjnstituttet i Paris. tilbake.. Calvin og calvinlsmen. Jean Calvin [kalvin] (1509 -64) var en av førerne for reformasjonen (s. d.), f. i Picardiet i Frankrike, fikk utdannelse som humanist og jurist. I 1534 reiste han fra Frankrike og slo sig ned i Genf hvor han fikk en umåtelig innflytelse som religiøs og politisk fører. Fra 1541 er han faktisk byens diktator og omgjør den til en kirkelig republikk, hvis myndigheter med enestående skarphet kontrollerer de enkelte borgeres private liv, lesning, religionsutøvelse o. s. v. Mot enhver opposisjon anvendtes den strengeste straff, tildels henrettelse på bålet, tildels forvisning. - Her skaptes calvinismen som religiøs retning. Genf var den gang et stort internasjonalt handelsceritrum og herfra spredte calvinismen sig til Frankrike, (se art. Hugenottene). Nederlandene og Skottland. Calvinismen var et typisk uttrykk for strømninger innen det lavere og midlere borgerskap, som blev rammet av en hård krise i forbindelse med kapitalismens utvikling, I sin lære om forutbestemnielsen hevder Calvin at hvert menneskes senere skjebne er forutbestemt av Gud allerede ved dets fødsel og hverken et hellig liv eller bønn eller fromhet kan i minste måte endre den foorutbestemte skjebne. Men avholdenhet og strenghet, en enkel livsførsel tjener som kjennetegn på at et menneske er forutbestemt for den evige salighet. Enkelhet og avholdenhet blev opfattet som de høieste av alle gode gjerninger, nettop som uttrykk for de forhold som førte til fremgang under den første kapitalistiske akkumulasjon. Innenfor protestantismen representerte calvinismen den mest stridbare retning og gikk til hensynsløs kamp, såvel mot lutheranismen som mere radikale reformasjonsstrømninger. Dens metoder for bekjempelse av anderledes tenkende var de samme som den katolske inkvisisjons. Calvinismens betydning reformasjonens utvikling er veldig. Engels har karakterisert den således: "Men hvor Luther sviktet, der seiret Calvin Hans dogme var avpasset for de dristigste innen det daværende borgerskap. Hans lære om nåden var det religiøse uttrykk for den kjennsgjerning at innenfor handelsverdenen vil fremgang i konkurransen eller bankerott ikke avhenge av den enkeltes virksomhet eller dyktighet, men av omstendigheter som er uavhengig av ham. "Således avhenger det ikke av hvad man vil eller hvor man løper hen, men av nåden" - nemlig de overlegne, men ukjente økonomiske krefters nåde. Og dette hadde særlig sin riktighet i en tid full av økonomiske omveltninger, da alle gamle handelsveier og handelscentrer blev fortrengt av nye, da Amerika og India blev åpnet for verden og da selv de mest ærverdige økonomiske trosartikler - gullets og sølvetsverdi - begynte å vakle og bryte sammen. Ved siden herav var Calvins kirkeopfatning demokratisk og republikansk; men når Guds rike var republikansk, hvordan kunde da denne verdens rikcr forbli underlagt konger, biskoper og feudalherrer? Mens den tyske Iutherdom hlev et føielig redskap i hendene på de tyske småfyrster, så grunnet calvinismen en republikk i Holland og sterke republikanske partier i England og først og fremst i Skottland. I calvinjsmen fant den annen store reis- ning av borgerskapct sin kampteori foreliggende ferdig. Denne reisning fant sted i England". (Engels: "Ueher historischen Materialismus" i Ludwig Feuerbach, Marxistisehe Bibliotek, bd. 3, s. 91.) Se også art. Reformasjonen. tilbake.. Camarilla [kamariljal, sp., egl. lite værelse, opr. betegnelse for den lille klikk av tlansvarlige politikere som stod bak kong Ferdinand 7., senere almenbetegnelse for lignende hemmelige klikker av rådgivere i det offentlige liv. tilbake.. Cambacérès [kangbaserés], Jean Jacques Régis de (1753-1824), fr. politiker, medlem av konventet, efter Robespierres fall dets formann, justisminister under direktoriet, efter Bonapartes statskup 2. konsul. Hovedforf. av Napoleons lovverk (Code Na~5oleon). Forvist 1816, fikk vende tilbake 1818. Forfatter av flere juridiske verker. tilbake.. Cambio [kåmbiol, it. ord for veksel. tilbake.. Cambon [kangbång], Joseph (1756-l820), fr. politiker, medlem av velferdskomitéen, spillet en ledende rolle i forberedelsen av 9. termidor (s. d.). - 0., Pierre PauI (1843-1924), fr. diplbmat, 1882 minister i Tunis, 1886 ambassadør i Madrid l898-1920 i London. En av skaperne av den fr.-eng. entente. tilbake.. Cambrai [kangbréj, by og festning i det fr. dept. Nord, 29200 innb. Berømte batist- og kniplingsfabrikker. Slag ved 0. nov.-des. 1917, mars og okt. 1918. tilbake.. Cambridge [kémbridsj, England, hovedstad i grevskapet 0., 60700 innb. Universitet fra 13. årh., stort bibliotek, flere museer. - C., U. 5. A., by i Massachusetts, like overfor Boston, 114 000 innb. Harvard-universitetet, stiftet 1631. tilbake.. Cambronnne [kangbrånn] (1770-1842), fr. general, sjef for Napoleons garde. tilbake.. Camlinat [kamelinå], Louis (1840-1932), fr. kommunard, arbeider, deltok i I. Internasjonale 1868 og var i 1871 kommunens representant i myntverkstedet. Blev dømt til forvisning, undkom til London, hvorfra han kom tilbake til Frankrike 1880, var deputert 1885-89 og gjennem en årrekke det sos. partis kasserer. Gikk i 1920 med Frankrikes komm. parti. tilbake.. Camelot [kamlåj fr., gate-avisselger. - Camelots du roi [dy roa], medlem av det fr. rojalistparti. tilbake.. Camembert [kamangbær], Frankrike, landsby i dept. Orne (Normandie). - Navn på ostesort, opprinnelig fra C. tilbake.. Camera, se art. Kamera. tilbake..