- C [sé], bokstavtegn, det 3. i alfabetet, brukes bare
i fremmedord og navn og uttales k foran a, o og ti,
ellers s. I mus. er c navn på en tone og den tilsvarende note, som rom. talltegn er C=100 (centum), i kjemien betegner C kullstoff (carboneum), som
temperaturbetegnelse er c = Celsius, som myntbetegnelse er c = cent (am.) eller centisimi (it.).
- Ca., fork. for cirka, d. s. s. Omtrent
- Ca,kjem. tegn for calcium (kalsium, s. d.).
- Cabanis, Pierre Jean George (1757-1808), fr. læge
og filosof, en av det 18. årh.s yngre fr. materialister,
venn av Mirabeau (s. d.) og hans rådgiver i medisinskc og hygieniske spørsmål. Som filosof var C.
Elev av Condillac (s. d.) og fornektet som denne sjelens
selvstendige eksistens. I de siste år av sitt liv, som
falt sammen med reaksjonsårene, vek imidlertid C.
i noen grad tilbake fra den materialistiske opfatning.
- Cabet [kabé], Etienne (1788-1856), fr. kommunistisk utopisk, f. i Dijon i arbeiderfamilie,
Som var istand til å gi sønnen en god utdannelse. C. studerte
jus og blev sakfører i sin hjemby. Flyttet 1818 til
Paris, hvor han redigerte et juridisk tidsskrift og
etablerte en forretning som imidlertid ikke lyktes for
ham. B. var knyttet til karbonariene (s. d.) og blev
efter julirevolusjonen utnevnt til generalprokurør på
Korsika. Men da han i sin første tale angrep chartet
(s. d.), blev han kalt tilbake. Blev valgt til deputert
fra Dijon og optok en heftig kamp mot kong Ludvig
Filip, skrev en rekke brosjyrer, en bok om julirevolusjonens historie, og utga en ultra demokratisk avis
Le Populaire. Tiltalt for fornermelse mot kongen
blev C. i 1834 dømt til to års fengsel, men undgikk
straffen ved å flykte til England, hvorfra han i 1840
efter amnesti vendte tilbake som kommunist. Han
gjenoptok 1841 utgivelsen av "Populaire", hvor han
propagerte sine idéer. I 1842 utkom C.s berømte bok
{Rcisen til lcarja}. Her skildres et tenkt komm.
Som fond med republikansk-demokratisk statsform,
sam fundseie av produksjonsmidlene og samfundsregulering
av alle forhold. C. trodde det var mulig på fredelig
vei å etablere det kommunistiske samfund og i løpe en overgangsperiode å bevare privateiendomsretten,
pengene og klassene; han forkastet likheten mellem
kjønnene og motsatte sig å angripe religionen. C.s
bok fikk mange tilhengere, som opfordret ham til å
sette sine idéer ut i livet. Jan. 1848 meddelte C. i
sin avis at han hadde fått konsesjon på et svært område
i Texas, og alt i febr. 1848 reiste de første
kolonister til det nye land for å grunnlegge det ikariske
samfund, hvor C. skulde ha
absolutt myndighet over alle
midler. Det hele endte meget
snart med en tragisk fiasko.
C. blev arrestert og stillet for
retten i Paris. Her blev han
imidlertid frikjent for alle
anklager for bedragerisk fremferd.
Ved februarrevolusjonens
utbrudd erklærte C. sig for
den provisoriske regjering,
men drog snart over igjen til
sine ikariske troesfeller. Blandt
disse hersket det imidlertid
nu den rene opløsningstilstand.
C. blev avsatt fra sin
myndighet, hvorfor han trakk sig tilbake til St. Louis,
hvor han døde i 1856. En gren av kolonien i Texas
holdt sig dog helt til 1895. - Ved siden av Robert
Owen står C. som den fremste representant for de
naive utopister fra det 19. århundredes første halv-
del, som på eksperimentell vei søkte å virkeliggjøre
sine utopiske idéer. Tross all sin virkelighetsfjernhet
øvet C, stor innflytelse på arbeiderbevegelsens
utvikling, og fikk betydning langt utover Frankrike.
Således var Marcus Thrane (s. d.) sterkt påvirket
av C. Blandt Thrartes efterlatte papirer "i Riksarkivet"
fins det ovarsatt flere utdrag av (i Riks til Icaria) og en fullstendig oversettelse av et av
C.s mindre skrifter, "Arbeideren". Også i Sveriges
arbeiderbevegelse fikk C. innflytelse gjennem Per
Gøtrek (s. d.).
- Cabin [kæbin], eng., lugar.
- Cabinet noir [kabiné noår] (mørkekammer),
betegnelse for en hemmelig censurinstitusjon, som første
gang forekom under Ludvig 14. Blev avskaffet under
revolusjonen, men gjeninnført av Napoleon og bestod
til 1830. En lignende institusjon bestod også i Russland under tsarismen.
- Caboto [kabôto], Giovanni (eng. John Cahot [kæbet])
(l450-98), berømt sjøfarer, av fødsel italiener. Kom
til England ca. 1484 og fikk av den eng, konge 1497
et skib til å dra på opdagelsesferd med. C. var overbevist
om jordens kuleform og reiste derfor vestover
for å søke østkysten av Asia. Han kom til Nyfundland
og trodde det var Kina. Året efter foretok han
en ny reise til østkysten av Amerika og seilte sydover
langs kysten. Ekspedisjonens skjebne er ukjent.
- C.s sønn Sebastian C. (ca. 1472-1557) opdaget
1517 Hudsonbukten, 1526-30 Sydamerikas østkyst
til Magellansstredet. Ledet senere en ekspedisjon til hvitehavet.
- Cabrál [kabrál], Pedro Alvares (ca. 1460-1526),
port. sjøfarer som foretok et tokt til India, og opdaget
omkring 1500 tilfeldig Syd-Amerikas kyst, det
nuværende Brasilia, som han okkuperte for Portugal.
Derefter reiste han omkring Afrika og nådde den sydvestlig kyst av India.
- Cabrini [kabrini], Angiolo (1869-), it. politiker,
fhv, sosialist, sammen med Bissolati (s. d.) ekskludert
av det sos.dem. parti i 1912, nu fascistisk representant
ved Arbeidsbyrået i Gent. Deltok i den int. fagl.
konferanse i Oslo 1907.
- Cachin [kasjéng], Marcel (1869-). fr. politiker,
komm. deptttert fra Paris. F. i Paimpol (Nord Frankrike) studerte litteratur
og filosofi, blev assistent
hos borgermesteren i Bordeaux (1900-1904)derefter
redaktør av "Populaire du
Centre", det sos. organ i
Limoges. Deltok aktivt i
foreningen av Jaurès' og
Guesde's retninger i arbeiderbevegelsen og blev 1914
første gang deputert. Gikk
efter verdenskrigens utbrudd
sammen med Guesde's sosi-
alchauvinistiske fIøi og endret
først standpunkt efter et ophold
i Russland sommeren Maceel Cachin
1917. Var påny i Russland 1919 og tok derefter op
kampen mot høiresosialistene, særlig mot hovedorganet
L'Humanité's daværende redaktør Renaudel (s. d.)
B1ev 1919 gjenvalgt som deputert og valgt istedenfor
Renaudel Som sjefredaktør av L'Humanité. I 1920
var C. delegert fra det sos. parti til Kominterns
2. kongress. Gikk på kongressen i Tours desbr. 1920
sammen med den kommunistiske fløi og reddet dermed
hovedorganet for det komm. parti. Fra nu av
begynte borgerklassen i Frankrike en stadig personlig
forfølgelse av C., som hyppig blev arrestert, I 1923
blev C. anklaget for opfordring til høiforræderi,
men frikjent. I 1924, 1926 o. fl. ganger i de senere
år har C. sittet fengslet. Han gjenvalgtes som deputert
1924 og 1928 og er ved siden av redaktørstillingen
i L'Humanite fører for det komm. partis
parlamentsgruppe. Ved valgene i 1932 blev han ikke
gjenvalgt.
- Cade [keid], John (d. 1450), alm. kalt Jack C., eng,
oprørsfører, visstnok irsk av fødsel, bosatt i Kent,
hvor han hadde jordeiendom. C. hadde deltatt i
krigen i Frankrike, visstnok som kaptein under hertugen
av York, som han iallfall selv hevdet å stå i
slektskapsforhold til, hvorfor han også krevde rett til
navnet Mortimer, C. blev valgt til fører for det store
oprør som utgikk fra Kent i 1450. Det var særlig
rettet mot de tvangslover om fast bopel og maksimumslønninger
for landarbeidere, som var blitt vedtatt flrste gang i 1349 (med arbeidermangelen efter
svartedauen som foranledning) og senere flere ganger
blitt gjentatt helt op til 1496, de såkalte "Statutes
of Labourers", (Se herom Marx: "Kapitalen", 1. bd.
3. h. og art, England, historie). C. viste sig som en
fremragende fører og fikk også stor tilslutning. Han
skal ha hatt en hærstyrke på 40 000 mann, for størstedelen
krigsvante og velrustede folk. Han slo kongens
(Henrik 6.s) tropper i et regulært slag ved Sevenoaks
(juni 1450) og rykket seirende inn i London, Han optrådte
her som makthaver, utstedte forordninger mot
korrupsjonen i den offentlige administrasjon og lot
henrette et par av de mest forhatte embedsmenn.
Men han evnet ikke å forfølge sin seier og lot sig
overliste av kongen. Gjennem sin kansler, Kemp,
stillet kongen et fredstilbud med visse innrømmelser
og løfte om benådning til troppene. Også C. blev
under navnet Mortimer lovet pardong. I tiltro til
dette løfte lot C. størsteparten av sine tropper dra
hjem igjen. Straks brøt kongen sitt ord under påskudd
av at det ikke eksisterte noen John Mortimer
(C.s slektskapsforhold til herfugen av York var visstnok
av illegitirn art), slo resten av C.s tropper og
lot ham selv drepe (23. juli 1450). Alle C.s forordninger
blev derefter erklært ugyldige. - I skuespillet
"Henrik 6." har Shakespeare lavet en satire over C.,
som viser at den store dikter mere søkte hoffets gunst
enn den historiske sannhet. (Litt.: J. Clayton: The
true Story of jack Cade, 1909).
- Cadillac [kédilek], automobilfabrikk, oprettet 1902
i Detroit, U. S. A., nu en del av General Motors Co.
(s. d.).
- Cadorna [kadôrna], Luigi (1850-1928), it.
generalstabssjef under verdenskrigen inntil 1917, da han
måtte gå av efter nederlaget ved Caporetto.
- Cadoudal [kadudáll], Georges (1771-1804), en av
rojalistenes førere under den fr. revolusjon. Organiserte
1804 et oprør mot Napoleon og blev henrettet
sammen med 11 sammensvorne,
- Cae, se også under Cæ og Kæ.
- Caen [kang], hovedstad i dept. Calvados i Nord-
frankrike, forbundet med havet giennem C.-kanalen
(14 km. lang), 54 100 innb. Universitet. Jern- og
stålverk,
- Café, se Kafé.
- Cafiero [kafiéro], carlo (1846-92), it. sos., sluttet
sig først til Marx, senere til Bakunin, deltok i urolighetene i
Benevento i 1879 og blev dømt til fengsel.
I fengslet laget han et utdrag av Marx' "Kapitalen",
det første på it. sprog.
- Cagliostro [kaljåstro], Alessandro (1743-95), it.
eventyrer fra Palermo, Utgav sig for forskjellige
regjeringer som greve, gullmaker og trollmann og fikk
innpass i de aristokratiske salonger i Europa, også i
Russland. Døde i fengsel i Rom. Tiltroen til C.
innenfor det européiske aristokrati er typisk for den
åndelige opløsning blandt disse samfundslag i tiden
før den fr'. revolusjon.
- Cahiers du bolchevisme [kaijé dy bolsjevism]
(bolsjevismens hefter), månedsskrift utgitt av Frankrikes
kommunistiske parti.
- Caillaux [kajå], Jaseph (1863-), fr. politiker, først
konservativ, gikk senere over til det radikale parti
og blev industribursjoasiets talerør. Regjeringssjef
1911-12 under Marokkokrisen, som han løste ved å
gi Tyskland kompensasjon i Kongo. BIev under
verdenskrigen anklaget for høiforræderi, 1920 dømt til
fengsel, fikk 1924 amnesti og var 1925 og en kort tid
1926 finansminister, uten å få flertall for sine finansplaner.
- Caine [kein], Sir Thomas Henry Hall [hål] (1853-1931)
eng. romanforf, med stor sans for småborgerskapets
smak for det sentimentale og melodramatiske.
Under verdenskrigen en av de verste
chauvinister, efter krigen ivrig spiritist.
- Ca ira [Sa irå], fr., "det skal gå", del av refrertget
fra en revolusjonssang: "Ça ira, ça ira! Les aristocrates á la lanterne" (aristokratene i lyktepelen!).
Sangen høres også ofte i moderne fr. arbeider-
bevegelse med ordene "les bourgeois" (borgerne)
istedenfor "les aristocrates".
- Cajetánus [ka-], Thonas de Vio (1469-1534),
kardinal, forhandlet i Augsburg med Luther.
|