C [sé], bokstavtegn, det 3. i alfabetet, brukes bare i fremmedord og navn og uttales k foran a, o og ti, ellers s. I mus. er c navn på en tone og den tilsvarende note, som rom. talltegn er C=100 (centum), i kjemien betegner C kullstoff (carboneum), som temperaturbetegnelse er c = Celsius, som myntbetegnelse er c = cent (am.) eller centisimi (it.).

Ca., fork. for cirka, d. s. s. Omtrent

Ca,kjem. tegn for calcium (kalsium, s. d.).

Cabanis, Pierre Jean George (1757-1808), fr. læge og filosof, en av det 18. årh.s yngre fr. materialister, venn av Mirabeau (s. d.) og hans rådgiver i medisinskc og hygieniske spørsmål. Som filosof var C. Elev av Condillac (s. d.) og fornektet som denne sjelens selvstendige eksistens. I de siste år av sitt liv, som falt sammen med reaksjonsårene, vek imidlertid C. i noen grad tilbake fra den materialistiske opfatning.

Etienne Cabet
Cabet [kabé], Etienne (1788-1856), fr. kommunistisk utopisk, f. i Dijon i arbeiderfamilie, Som var istand til å gi sønnen en god utdannelse. C. studerte jus og blev sakfører i sin hjemby. Flyttet 1818 til Paris, hvor han redigerte et juridisk tidsskrift og etablerte en forretning som imidlertid ikke lyktes for ham. B. var knyttet til karbonariene (s. d.) og blev efter julirevolusjonen utnevnt til generalprokurør på Korsika. Men da han i sin første tale angrep chartet (s. d.), blev han kalt tilbake. Blev valgt til deputert fra Dijon og optok en heftig kamp mot kong Ludvig Filip, skrev en rekke brosjyrer, en bok om julirevolusjonens historie, og utga en ultra demokratisk avis Le Populaire. Tiltalt for fornermelse mot kongen blev C. i 1834 dømt til to års fengsel, men undgikk straffen ved å flykte til England, hvorfra han i 1840 efter amnesti vendte tilbake som kommunist. Han gjenoptok 1841 utgivelsen av "Populaire", hvor han propagerte sine idéer. I 1842 utkom C.s berømte bok {Rcisen til lcarja}. Her skildres et tenkt komm. Som fond med republikansk-demokratisk statsform, sam fundseie av produksjonsmidlene og samfundsregulering av alle forhold. C. trodde det var mulig på fredelig vei å etablere det kommunistiske samfund og i løpe en overgangsperiode å bevare privateiendomsretten, pengene og klassene; han forkastet likheten mellem kjønnene og motsatte sig å angripe religionen. C.s bok fikk mange tilhengere, som opfordret ham til å sette sine idéer ut i livet. Jan. 1848 meddelte C. i sin avis at han hadde fått konsesjon på et svært område i Texas, og alt i febr. 1848 reiste de første kolonister til det nye land for å grunnlegge det ikariske samfund, hvor C. skulde ha absolutt myndighet over alle midler. Det hele endte meget snart med en tragisk fiasko. C. blev arrestert og stillet for retten i Paris. Her blev han imidlertid frikjent for alle anklager for bedragerisk fremferd. Ved februarrevolusjonens utbrudd erklærte C. sig for den provisoriske regjering, men drog snart over igjen til sine ikariske troesfeller. Blandt disse hersket det imidlertid nu den rene opløsningstilstand. C. blev avsatt fra sin myndighet, hvorfor han trakk sig tilbake til St. Louis, hvor han døde i 1856. En gren av kolonien i Texas holdt sig dog helt til 1895. - Ved siden av Robert Owen står C. som den fremste representant for de naive utopister fra det 19. århundredes første halv- del, som på eksperimentell vei søkte å virkeliggjøre sine utopiske idéer. Tross all sin virkelighetsfjernhet øvet C, stor innflytelse på arbeiderbevegelsens utvikling, og fikk betydning langt utover Frankrike. Således var Marcus Thrane (s. d.) sterkt påvirket av C. Blandt Thrartes efterlatte papirer "i Riksarkivet" fins det ovarsatt flere utdrag av (i Riks til Icaria) og en fullstendig oversettelse av et av C.s mindre skrifter, "Arbeideren". Også i Sveriges arbeiderbevegelse fikk C. innflytelse gjennem Per Gøtrek (s. d.).

Cabin [kæbin], eng., lugar.

Cabinet noir [kabiné noår] (mørkekammer), betegnelse for en hemmelig censurinstitusjon, som første gang forekom under Ludvig 14. Blev avskaffet under revolusjonen, men gjeninnført av Napoleon og bestod til 1830. En lignende institusjon bestod også i Russland under tsarismen.

Caboto [kabôto], Giovanni (eng. John Cahot [kæbet]) (l450-98), berømt sjøfarer, av fødsel italiener. Kom til England ca. 1484 og fikk av den eng, konge 1497 et skib til å dra på opdagelsesferd med. C. var overbevist om jordens kuleform og reiste derfor vestover for å søke østkysten av Asia. Han kom til Nyfundland og trodde det var Kina. Året efter foretok han en ny reise til østkysten av Amerika og seilte sydover langs kysten. Ekspedisjonens skjebne er ukjent. - C.s sønn Sebastian C. (ca. 1472-1557) opdaget 1517 Hudsonbukten, 1526-30 Sydamerikas østkyst til Magellansstredet. Ledet senere en ekspedisjon til hvitehavet.

Cabrál [kabrál], Pedro Alvares (ca. 1460-1526), port. sjøfarer som foretok et tokt til India, og opdaget omkring 1500 tilfeldig Syd-Amerikas kyst, det nuværende Brasilia, som han okkuperte for Portugal. Derefter reiste han omkring Afrika og nådde den sydvestlig kyst av India.

Cabrini [kabrini], Angiolo (1869-), it. politiker, fhv, sosialist, sammen med Bissolati (s. d.) ekskludert av det sos.dem. parti i 1912, nu fascistisk representant ved Arbeidsbyrået i Gent. Deltok i den int. fagl. konferanse i Oslo 1907.

Marcel Cachin
Cachin [kasjéng], Marcel (1869-). fr. politiker, komm. deptttert fra Paris. F. i Paimpol (Nord Frankrike) studerte litteratur og filosofi, blev assistent hos borgermesteren i Bordeaux (1900-1904)derefter redaktør av "Populaire du Centre", det sos. organ i Limoges. Deltok aktivt i foreningen av Jaurès' og Guesde's retninger i arbeiderbevegelsen og blev 1914 første gang deputert. Gikk efter verdenskrigens utbrudd sammen med Guesde's sosi- alchauvinistiske fIøi og endret først standpunkt efter et ophold i Russland sommeren Maceel Cachin 1917. Var påny i Russland 1919 og tok derefter op kampen mot høiresosialistene, særlig mot hovedorganet L'Humanité's daværende redaktør Renaudel (s. d.) B1ev 1919 gjenvalgt som deputert og valgt istedenfor Renaudel Som sjefredaktør av L'Humanité. I 1920 var C. delegert fra det sos. parti til Kominterns 2. kongress. Gikk på kongressen i Tours desbr. 1920 sammen med den kommunistiske fløi og reddet dermed hovedorganet for det komm. parti. Fra nu av begynte borgerklassen i Frankrike en stadig personlig forfølgelse av C., som hyppig blev arrestert, I 1923 blev C. anklaget for opfordring til høiforræderi, men frikjent. I 1924, 1926 o. fl. ganger i de senere år har C. sittet fengslet. Han gjenvalgtes som deputert 1924 og 1928 og er ved siden av redaktørstillingen i L'Humanite fører for det komm. partis parlamentsgruppe. Ved valgene i 1932 blev han ikke gjenvalgt.

Cade [keid], John (d. 1450), alm. kalt Jack C., eng, oprørsfører, visstnok irsk av fødsel, bosatt i Kent, hvor han hadde jordeiendom. C. hadde deltatt i krigen i Frankrike, visstnok som kaptein under hertugen av York, som han iallfall selv hevdet å stå i slektskapsforhold til, hvorfor han også krevde rett til navnet Mortimer, C. blev valgt til fører for det store oprør som utgikk fra Kent i 1450. Det var særlig rettet mot de tvangslover om fast bopel og maksimumslønninger for landarbeidere, som var blitt vedtatt flrste gang i 1349 (med arbeidermangelen efter svartedauen som foranledning) og senere flere ganger blitt gjentatt helt op til 1496, de såkalte "Statutes of Labourers", (Se herom Marx: "Kapitalen", 1. bd. 3. h. og art, England, historie). C. viste sig som en fremragende fører og fikk også stor tilslutning. Han skal ha hatt en hærstyrke på 40 000 mann, for størstedelen krigsvante og velrustede folk. Han slo kongens (Henrik 6.s) tropper i et regulært slag ved Sevenoaks (juni 1450) og rykket seirende inn i London, Han optrådte her som makthaver, utstedte forordninger mot korrupsjonen i den offentlige administrasjon og lot henrette et par av de mest forhatte embedsmenn. Men han evnet ikke å forfølge sin seier og lot sig overliste av kongen. Gjennem sin kansler, Kemp, stillet kongen et fredstilbud med visse innrømmelser og løfte om benådning til troppene. Også C. blev under navnet Mortimer lovet pardong. I tiltro til dette løfte lot C. størsteparten av sine tropper dra hjem igjen. Straks brøt kongen sitt ord under påskudd av at det ikke eksisterte noen John Mortimer (C.s slektskapsforhold til herfugen av York var visstnok av illegitirn art), slo resten av C.s tropper og lot ham selv drepe (23. juli 1450). Alle C.s forordninger blev derefter erklært ugyldige. - I skuespillet "Henrik 6." har Shakespeare lavet en satire over C., som viser at den store dikter mere søkte hoffets gunst enn den historiske sannhet. (Litt.: J. Clayton: The true Story of jack Cade, 1909).

Cadillac [kédilek], automobilfabrikk, oprettet 1902 i Detroit, U. S. A., nu en del av General Motors Co. (s. d.).

Cadorna [kadôrna], Luigi (1850-1928), it. generalstabssjef under verdenskrigen inntil 1917, da han måtte gå av efter nederlaget ved Caporetto.

Cadoudal [kadudáll], Georges (1771-1804), en av rojalistenes førere under den fr. revolusjon. Organiserte 1804 et oprør mot Napoleon og blev henrettet sammen med 11 sammensvorne,

Cae, se også under Cæ og Kæ.

Caen [kang], hovedstad i dept. Calvados i Nord- frankrike, forbundet med havet giennem C.-kanalen (14 km. lang), 54 100 innb. Universitet. Jern- og stålverk,

Café, se Kafé.

Cafiero [kafiéro], carlo (1846-92), it. sos., sluttet sig først til Marx, senere til Bakunin, deltok i urolighetene i Benevento i 1879 og blev dømt til fengsel. I fengslet laget han et utdrag av Marx' "Kapitalen", det første på it. sprog.

Cagliostro [kaljåstro], Alessandro (1743-95), it. eventyrer fra Palermo, Utgav sig for forskjellige regjeringer som greve, gullmaker og trollmann og fikk innpass i de aristokratiske salonger i Europa, også i Russland. Døde i fengsel i Rom. Tiltroen til C. innenfor det européiske aristokrati er typisk for den åndelige opløsning blandt disse samfundslag i tiden før den fr'. revolusjon.

Cahiers du bolchevisme [kaijé dy bolsjevism] (bolsjevismens hefter), månedsskrift utgitt av Frankrikes kommunistiske parti.

Caillaux [kajå], Jaseph (1863-), fr. politiker, først konservativ, gikk senere over til det radikale parti og blev industribursjoasiets talerør. Regjeringssjef 1911-12 under Marokkokrisen, som han løste ved å gi Tyskland kompensasjon i Kongo. BIev under verdenskrigen anklaget for høiforræderi, 1920 dømt til fengsel, fikk 1924 amnesti og var 1925 og en kort tid 1926 finansminister, uten å få flertall for sine finansplaner.

Caine [kein], Sir Thomas Henry Hall [hål] (1853-1931) eng. romanforf, med stor sans for småborgerskapets smak for det sentimentale og melodramatiske. Under verdenskrigen en av de verste chauvinister, efter krigen ivrig spiritist.

Ca ira [Sa irå], fr., "det skal gå", del av refrertget fra en revolusjonssang: "Ça ira, ça ira! Les aristocrates á la lanterne" (aristokratene i lyktepelen!). Sangen høres også ofte i moderne fr. arbeider- bevegelse med ordene "les bourgeois" (borgerne) istedenfor "les aristocrates".

Cajetánus [ka-], Thonas de Vio (1469-1534), kardinal, forhandlet i Augsburg med Luther.